Bro eller ikke bro?

Hvis tanken om bro over Bjørnafjorden blir oppgitt, må de stå til regnskap for bruk av store pengebeløp, som kunne ha vært brukt på vesentlig bedre formål.

Blir prosjektet gjennomført vil broen ligge som en fremtidig påminnelse om sanseløs miljøødeleggelse.

Hver gang det kommer et nytt kostnadsoverslag stiger prisen med adskillige milliarder. Statsministeren har allerede antydet at det må finnes måter å spare på dette anlegg. Sammen med lederen av Kristelig folkeparti forpliktet hun seg, før valget, slo ut med armen over Bjørnafjorden og sa: «her skal broen komme».

Og så skal det spares. Det betyr at det er stor risiko for at prosjektet ender med en discount- løsning. Ikke kun en stygg bro, men en bro som kanskje blir ført inn over Søre Øyene, i motstrid med alle lovnader og enhver form for folkeskikk. Tross garantier fra høyrepolitikeren og samferdselsakrobaten Øyvind Halleraker.

Økonomiske regnestykker som går årtier frem har så godt som ingen verdi. Det vet enhver som har drevet med langtidsplanlegging. I tilfelle broen har man inntrykk av, at målet de seneste fem år har vært: «all trafikk på E39 må gjennom Bergen». Valget av parametre som er benyttet ved beregning av veiens økonomiske og samfunnsmessige potensiale har vært tilpasset dette mål. Om noen år kan gullet i «Gullkysten» være forandret til narre-gull, på grunn av hendelser, som ingen kunne forutse. Norsk oljeproduksjon og økonomi kan komme under sterkt press i en verden som er både urolig og uforutsigelig.

E39 over Tysnes og Fusa ville gi mye større uttelling i nasjonal samferdsel. Det vil være opplagt å knytte denne til hovedveien over Haukeli mot øst ved den såkalte «Hordalandsdiagonal» fra Odda til Eikelandsosen. Å bygge firefelts motorvei fra Kristiansand til Trondheim er ren gigantomani og prosjektet risikerer å bli tidenes største feilinvestering. På store deler av strekningen vil en god tofeltsvei være helt tilstrekkelig i overskuelig fremtid.

Kanskje går det Erna Solberg som Xerxes ved Hellespont for 2500 år siden. Den første bro han byggede for sin hær ble ødelagt av uvær. Han beordrede piskning av vannet. Det hjalp, og den neste bro holdt. Men Xerxes tapte krigen.

Vi, som er motstandere av broen over Bjørnafjorden, håper at Erna taper dette slag, uten å bruke alt for mange millioner. Og at Bjørnafjorden blir skånet for et ødeleggende overgrep.

Skulle en bro bli bygget må pisken ligge klar, når en orkan bleser broen over ende. Men hvem skal til den tid føre pisken og straffe den uskyldige Bjørnefjord?

Poul Søndergaard