Et ideologisk valg

Om knappe tre måneder, i september, er det Stortingsvalg. Noen har allerede begynt å merke seg at de politiske partiene har våknet opp igjen. Enten ved at noen har kommet og banket på døren med løpesedler, at det ligger politisk reklame i postkassen, gjennom intensiveringen av leserinnlegg i aviser eller politisk aktive venner på Facebook som plutselig ikke deler matbilder eller bilder av ungene lengre – men har erstattet samtlige innlegg med politisk propaganda. Vel… her er ett til.

Mitt politiske partitilhørighet har endret seg gjennom årene. Både i forhold til hvor jeg har vært bosatt og de lokale forholdene i politikken, samt samfunnsendringer som har påvirket nasjonal og lokalpolitikk. Likevel har det vært noen klassiske liberalistiske, men også konservative, verdier som har styrt mine politiske valg.

Min inntreden i politikken startet i det konservative Høyre, som går inn for en åpen markedsøkonomi med skatte- og avgiftsletter, og søker moderasjon i offentlige utgifter. Videre til det sosialliberale Venstre, som mener regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer. Og nå til syvende og sist FrP med sin liberalkonservatisme, som handler om opposisjon mot offentligere reguleringer og inngrep, men med respekt for tradisjoner og religiøse verdier.

Når man ser på det ideologiske blir det kanskje enklere å forstå hvordan Venstre kan støtte en regjering bestående av Fremskrittspartiet og Høyre, og har sagt at de vil fortsette med dette etter valget. Samt forståelse for den avstanden det er til venstresidens ideologi om aktiv regulering og offentlig styring i folk flest sine liv.

Nylig kan man se et godt eksempel på Askøy, i min gamle hjemkommune, hvordan ideologi har betydning for politiske valg og hva forskjellen betyr direkte økonomisk for en kommune og befolkningen der. Saken omhandlet sykehjemsplasser hvor Arbederpartiet og Askøylisten (lokal liste) har gått inn for å gjøre samtlige sykehjemsplasser kommunale. Dette vil koste innbyggerne i Askøy kommune 4,8 millioner kroner. (https://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stor-uenighet-om-sykehjemsplasser-pa-Askoy-335964b.html)

Attendo driver i dag sykehjemmene på en effektiv og god måte hvor beboerne, pårørende og ansatte er fornøyd. Rådmannen på Askøy innstilte på at Attendo skulle få drive sykehjemmene videre, fordi de leverer gode tjenester. Eldrerådet ønsket at Attendo skulle få fortsette, fordi de leverer kvalitet. Men ideologi settes foran økonomi, fornuft, eldre og pårørende.

Mitt standpunkt har hele tiden vært at politikere skal jobbe for velgerne, ikke for seg selv eller sitt ideologiske standpunkt. Det viktigste er ikke hvem som driver et sykehjem, men at beboere og pårørende får et godt tilbud – og at de ansatte er fornøyd med arbeidsplassen sin. Det er selvfølgelig også viktig at for hver eneste skattekrone vi betaler inn, bør vi få mest mulig tjenester igjen per krone. Der er det ingen tvil om at private tjenesteytere ofte produserer langt mer per krone enn det offentlige. Telemarksforskning stadfester dette i en rapport utgitt i 2001 på bestilling fra Kommunenes Sentralforbund (KS).

De samme prinsippene ligger derfor til grunn når vi skal til valgurnene til høsten. Skal vi jobbe aktivt for å få mer igjen for hver eneste skattekrone, og opprettholde gode velferdstilbud, slik at vi kan redusere skattenivået ytterligere, eller skal vi la oss styre av følelser og ideologi? Både kommune og stat er i utgangspunktet ikke annet enn store institusjoner som skal dekke grunnleggende beskyttelsesbehov, og henter inn sine inntekter ved å skattelegge. Da vil i hvert fall jeg helst ha de politikerne som styrer Norge med moderasjon og økonomisk fornuft, slik at vi som nordmenn kan få sitte igjen med mest mulig av egen inntekt.

Godt valg!

Med vennlig hilsen
Thorstein Skårnes
Medlem i Os FrP