Lokal | 24. apr. 2014

Har gitt lågare fråvær

Meistringsteamet hjelper ungdom gjennom skulekvardagen. Lågare fråvær og oppmøte nok til karakterar i fleire fag er blant resultata.

Har gitt lågare fråvær
Christian Lund, Merete Lekven, Beate Leirvåg og Therese Johnsen frå meistringsteamet orienterte tenesteutvalet før påske (foto: Andris Hamre)
Andris Hamretorsdag 24. apr. 2014 09:12

1. oktober 2012 starta Os kommune opp Meistringsteamet, som skal hjelpe elevar som kan ha det vanskeleg på ungdomsskulen med å oppleve meistring.

Før påske gav teamet ei statusoppdatering til politikarane i tenesteutvalet etter å ha vore operative i omlag halvanna år.

– Det heile starta med at dei tre ungdomsskulane i kommunen gjekk saman. Felles for dei var at dei alle hadde nokre elevar som sleit med å koma gjennom skulekvardagen.

– Utfordringane elevane slit med kan vera mange, alt frå skulevegring til vansker med å tilpassa seg skulekvardagen og psykiske problem.

– Elevane treng nokon å snakka med, nokon som har tid til dei og som kan ta samtalen, forklarte dei fire i meistringsteamet.

Målet er vitnemål

Dei fire som utgjer meistringsteamet er Christian Lund, Merete Lekven, Beate Leirvåg og Therese Johnsen.

– I dag har vi 15 ungdommar som vi følgjer opp.

– Desse blir plukka ut i samråd med rektorane.

– Målet er at elevane skal vera, og trivast, på skulen. Vi er operative og er ute der det skjer. Kva utfordringar elevene har er med å styre korleis vi jobbar.

– Det kan vera alt frå at vi henter og bringer dei til skulen, et frukost saman med dei, eller hjelper dei i faga dei slit med. Målet er at dei skal få vitnemål når dei går ut av ungdomsskulen.

Fysisk aktivitet og gode relasjoner

For å oppnå gode relasjoner med elevane dreier mykje seg om å finna kva som motiverar dei.

– Vi veit kor viktig det er å vera i fysisk aktivitet.

– Nokre av elevane har ikkje delteke i gymtimane på tre fire år når vi kjem i kontakt med dei. Difor prioriterar vi ganske høgt å få dei i aktivitet. Det kan vera at vi tek dei med på treningssenteret, på fjellet eller gjer andre aktiviteter som motiverar dei.

– Det vi ser, er at desse aktivitetane ofte er gode samtalearenaer kor elevane senker skuldrene og prater i veg.

– Den gode samtalen og relasjonen er viktig i arbeidet vi gjer.

Ofte større behov enn skissert

Sentralt står også samarbeid på tvers med til dømes PPT, barnevern, politi, skulens øvrige personale og føresette.

– Det å sjå heilskapen trur vi er kjempesmart om vi skal lykkast.

– Korleis er behovet. Roterar de mellom elevar eller følgjer de dei same gjennom heile skulegangen, undra Helge Olav Nygard (KrF).

– Vi ser ofte at dei vi treff i 8. klasse treng oss ut 10. klasse. Ofte ser vi at behovet er større enn det som først blir meldt inn. Timetalet justerast ut frå behovet.

– Har de venteliste, følgde Nygard opp.

– Ja, vi har ungdommar som står på vent. Det er eit ønskje om at vi tek inn fleire. Dette er det rektorane som har oversikten over.

– Kva resultat ser de no etter at de har vore i drift i 18 månader, supplerte Arild Mats Nilsen (Ap).

– Vi ser ein reduksjon i fråværet. I tillegg har nokre av dei vi har hatt kome i mål med fleire karakterer enn det dei hadde i utgangspunktet.

I tillegg til å jobba direkte i ungdomsskulane har meistringsteamet oppfølgingsbiten i høve Kjør for Livet.

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Les meir om

Last ned Midtsiden-appen idag

No kan du følgja nyhende frå Os - rett i appen.

  • Gratis å lasta ned
  • Bli varsla straks noko skjer
  • Tilgjengeleg i App Store og Google Play Store
Last ned appen

For å få tilgang til alle sakene i appen må du vera abonnent.