Kor lang er ein strikk?

LESARINNLEGG: Kommunalsjef Ingvar Torsvik kommenterer eit innlegg av Lasse Stoltenberg med skule og økonomi som tema.

Kjetil Vasby Bruarøylørdag 12. juni 2010 11:10

Relatert sak/les òg:
Sløv sparekniv

LESARINNLEGG/KOMMENTAR:

Jeg leser med respekt og genuin interesse Lasse Stoltenberg´s innlegg i Os og Fusa posten onsdag 9 juni under overskriften ”kor lang er ein strikk”.

Interesse, fordi jeg er genuint interessert i hvordan det jeg prøver å kommunisere blir oppfattet. Med respekt fordi jeg fort oppdager at vi har et felles anliggende i det å skape den gode skole og gode oppvekstmiljø for barna våre.

Jeg ser at kommentaren jeg kom med kan, hvis en velger å tolke meg negativt, oppfattes som utrykk for kommunal arroganse og enda verre, hvis en vil velge en humoristisk tilnærming, oppfattes som overfladisk fjas.

Meningen og mitt anliggende er en grunnleggende frykt for at skolens økonomiske og pedagogiske fundament skal utarmes. Mange nye og utvidede oppgaver legges inn i skolen og forventes utført av personalet, uten at de økonomiske rammene utvides tilsvarende slik at handlingsrommet opprettholdes og det skapes rom og tid til å gjøre det en vil at skolen skal gjøre.

Det er grenser for hvor langt strikken kan tøyes før tolegrensen er nådd og strikken ryker.

Opplæringsloven og forskrifter ift skole og skoledrift har to ulike tilnærminger når den beskriver rett og rettigheter. ”Rett til” kan knyttes til oppgaver som er innholdsregulert og ”rett til” kan knyttes til antallsnormering. Eksempel på ”innholdsregulert rett” er alle barns rett til tilpasset opplæring. Eksempel på ”antallsnormert rett” er; rett til klassedeling dersom antall elever overskrider arealnorm og eller passerer klassedelingstallet i kommunen. - rett til språkdeling hvis mer enn 10 elever ønsker nynorsk/bokmål, - timefeset rett til spesialundervisning, -2 ekstra timer til fysisk fostring, -8 timer gratis leksehjelp, - en ekstra time for 1 – 4 trinn, -rett til morsmålsundervisning, - rett til svømmeundervisning, til IOP, -osv, osv.

Forholdet mellom disse to typer rettighet er ikke er tilstrekkelig avklart, men historisk og i forhold til hvordan vi ser Fylkesmannen praktiserer regelverket er det alltid ”antallsnormerte retter” som vinner frem.
Problemet for oss som driver skole på lokalplanet er at når nye ”retter” blir lagt til skolemenyen og rammene ikke utvides tilsvarende er det den ordinære undervisningen som trues.

I forhold mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning er dette dilemma uttrykt i det Sten Larsen kaller den akutte felle. ”For hvert barn en flytter fra tilpasset opplæring til spesialundervisning, jo mindre ressurser blir det igjen til tilpasset opplæring” Et annet eksempel er språkdeling, jo flere ressurser vi bruker på å administrere flere klasser jo mindre ressurser blir det igjen til tilpasset opplæring for alle elevene i Os kommune. Slik ser vi at den enes rett truer alles rett. Norsk lov er ikke tøyelig i den betydningen som Lasse Stoltenberg tillegger meg, men jeg prøver bare å fortelle at jo mer vi fokuserer på delheten, jo mer svekker vi helheten. I 1. tertialrapport 2010 s. 43, har jeg uttrykt meg slik. ”Utfordringa vert å kontinuerleg dimensjonera omfanget av elevane sine rettar i forhold til heilskapen og vidare å balansera den eine retten i forhold til den andre.
Det handlar om å gje borna våre eit samla tilfredstillande undervisningstilbod og sikra likeverdet.”

Lasse Stoltenberg har rett i at budsjettene er stramme og at tjenesteområdet over år har blitt svekket. I inneværende år er summen av økte krav i statsbudsjettet, ”antallsnormert rett”, på 3 millioner kroner, i tillegg har vi i inneværende en gledelig elevtallsøkning på 31 barn, ”innholdsregulert rett”, med årskostnad på 2,36 millioner kroner og videre netto økning i barn med særskilte behov med ”antallsnormert rett” på 1,8 millioner kroner. Totalt press på rammen , les ordinære undervisningstimer, er vel 7 millioner kroner, tilsvarende kr. 3000 pr elev.

Kronebeløpet vi samlet sett har til rådighet i Os kommune i 2010 er tilsvarende det vi hadde i 2009. Når rammen er gitt og oppgavene øker er det slik jeg ser det betimelig at kommuneadministrasjonen stiller spørsmålet i forbindelse med politisk behandling av tertialrapporten, ”Kor lang er ein strikk?”

Ingvar Torsvik
Kommunalsjef