Ein tiggar/seljar, uvisst av kva nasjonalitet, på vandring i eit nabolag i Os i fjor. (Ill. foto: KVB)

Kriminelle bakmenn tener millionar

I går presenterte NRK resultatet av to år med oppfølging og spaning på rumenske miljø i Bergen. – Ei vanskeleg gruppe å etterforska, seier politiet.

Av: Kjetil Vasby Bruarøy

«Sex, dop og tiggerkopp» er tittelen på reportasjen NRK.no la ut i går, etterfølgd av NRK Brennpunkt, som gjennom dokumentaren «Lykkelandet», har sett fokus på det rumenske miljøet i Noreg og Bergen med koplingar til multikriminelle nettverk.

I to år har NRK følgd miljøet, også ved bruk av spaning og skjult kamera. I Bergen har dei regisrert to hus med to leilegheiter i kvar, der det bur over tjue rumenarar i kvart hus. Blant desse er nokre menn som på opne facebookprofiler viser bilde av eit liv i luksus.

Samtidig har NRK registrert at fleire av kvinnene som tiggar på dagtid sel sex på kvelden. Særleg mellom Torgallmenningen og Torget står det mange prostituerte rumenske kvinner, fleire av desse poserer som kjærasten til dei rike bakmennene. Felles for dei fleste er at dei ikkje ønskjer å snakka med verken journalistane, tolk eller utekontaktane i Bergen. Dei verkar redde, skal tolken ha sagt.

Tjuveri, sal av narkotika og overføring av store pengebeløp til Romania er òg del av praksisen. Dei siste fem åra er det overført 100 millionar kroner frå bankar i Bergen til rumenske kontoar. På landsbasis er talet 700 millionar kroner.

Politiet fortalte i ei pressemelding tysdag kveld om deira syn på problemstillinga:

Vest politidistrikts oppgave er å bekjempe straffbare handlinger, ikke folkegrupper.

Statistikken viser likevel at rumenere er blant de som topper listen over de mest kriminelle statsborgere i politidistriktet, sammen med nordmenn, polakker og litauere.

– Både gjennom enkeltsaker og generell oppmerksomhet rundt dette miljøet, er vi kjent med store deler av det som fremkommer i kriminalitetsbildet som dokumentaren viser, sier Olav Valland, visepolitimester avdeling Hordaland.

Høyt på statistikken

Vår oppgave i Vest politidistrikt er å forebygge og bekjempe straffbare handlinger, ikke folkegrupper.

Statistikken viser likevel at rumenere er blant de som topper listen over de mest kriminelle statsborgere i politidistriktet, sammen med nordmenn, polakker og litauere.

Flest dømt i menneskehandelsaker

- Vi har gjennom flere perioder hatt fokus på kriminalitet utført av det rumenske miljøet, som er komplekst og lukket. Gjennom kartlegging og etterforsking av straffbare forhold, finner vi at deler av det rumenske miljøet er knyttet til multikriminelle nettverk, men det finnes også tiggere som ikke er det, sier Valland, som også påpeker at Vest politidistrikt har gjort mye med dette miljøet:

– Vi er blant annet det politidistriktet som har fått flest bakmenn dømt for menneskehandel, forklarer Valland.

Fra 2010-2016 er det registrert 3470 kriminelle forhold begått av rumenske statsborgere. 721 unike personer er domfelt, gjerne med flere forhold, eller har fått forelegg i samme periode.

Omfang

Både antall saker som er registrert og etterforsket, samt kartlegging viser at rumenere er organisert i multikriminelle nettverk, gjerne familiebasert.

Nettverkene bedriver alvorlig kriminalitet som menneskehandel, arbeidskriminalitet, hallikvirksomhet, innførsel og omsetning av narkotika, innførsel og salg av sprit og sigaretter, omfattende vinningskriminalitet (fra tyveri av mobiltelefon og lommetyverier, ran, grove tyverier, bedragerier, vold og trusler).

Mest kjent i gatebildet er rumenske tiggere, og prostituerte, men dette er isolert sett ikke kriminelt.

Nettverk

Rundt 2007 begynte rumenere for alvor å komme til Norge gjennom Schengen-avtalen, og har vært tydelig i bybilde siden den gang. Vi ser at det er flere stabile familiebaserte nettverk som gjerne har flere andre løsere tilknyttede personer.

Relativt løse knytninger gjør det vanskelig å tallfeste antall nettverk, og hvem som eksakt inngår i de ulike grupperingene, og hvilken rolle de ulike personene har. Det er indikasjoner på at de rumenske kriminelle nettverkene organiserer og tilrettelegger for prostitusjon, svart arbeidskraft, vinningskriminalitet og narkotikaomsetning. Det er også indikasjoner på at disse nettverkene organiserer eller kontrollerer tiggervirksomhet.

Grad av utnyttelse er vanskelig å fastslå. Flertallet av rumenere som driver med tigging, narkotikaomsetning eller tyveri gjør trolig dette uten å leve under tvang, samtidig har vi hatt flere saker i politidistriktet som omfatter menneskehandel i forbindelse med blant annet prostitusjon.

Vanskelig gruppe å etterforske

Det rumenske miljøet er utfordrende å etterforske. Miljøet fremstår som lukket og uoversiktlig. Gruppen har høy grad av mobilitet og er ofte motvillig til å samarbeide med myndigheter. 

I tillegg til språkproblemer, benektelser og stadig endring av det som er sagt i avhør, endres også personlig navn flere ganger.

Å skifte navnet flere ganger er fullt lovlig i henhold til rumensk lov. Dette gjør at det er utfordrende for politiet og det krever derfor svært mye ressurser å etterforske forhold i de rumenske kriminelle nettverkene.

Sårbar gruppe

Fattige tilreisende rumenere er sårbare for utnyttelse, ettersom de er i en desperat livssituasjon, og er villige til å gjøre hva som helst for å tjene penger.

Økonomiske forpliktelser og gjeld, manglende språkferdigheter, analfabetisme gjør dem ekstra sårbare for utnyttelse, og vi opplever at få vil innrømme at de er utnyttet.

Forebyggende effekt

Tidligere opplevde vi at rumenerne også hadde barn med seg, men menneskehandelssaker mot miljøet og involvering av barnevernet har hatt en forebyggende effekt. Ved forelegg kan personer utvises eller bortvises fra landet.

Vel 200 rumenere er siden 2010 utvist fra Norge som følge av en kriminell handling i Vest politidistrikt.

Utvisning sparer ressurser og tid, og er forebyggende. Men likevel er tilstrømningen stor til Norge. Det er stor utskiftning av både personer, og kjøretøy til enhver tid og de forflytter seg både over by og landegrenser.

Politiet driver også forebyggende virksomhet mot banker, hoteller og vekterselskaper. 

Fleire saker

bilde-midtsiden

Iskaldt comeback

24. april 2017

Alexander Heggland har ikkje spelt Norgescup på fire år. Comebacket i helga blei ei kald oppleving.

bilde-midtsiden

Vinter i april

24. april 2017

I går kom snøen, i dag kom sola - og i neste veke skal det bli minst 10 gradar varmare.

bilde-midtsiden

Spennande song og dans på Haugland

24. april 2017

Kajsa Balto tolkar norsk folkemusikk med samiske tonar i Studio E39. Kristine Nilsen Oma kjem med spesiell danseframsyning.

bilde-midtsiden

Alle vil feira 70-åringen

23. april 2017

MS Midthordland fyller 70 år i år. Kommunane Samnanger, Fusa, Tysnes og Os vil ha cruise for å feira «Dronninga av Bjørnafjorden».

bilde-midtsiden

Dyr køyring i sentrum

23. april 2017

Fekk 5350 kroner i forenkla forelegg for å køyre i sentrum natterstid. Mann herpa biler og var valdsam.