Lokal | 28. mai 2018

Borgafjell barneskule: Nye teikningar og nye rapportar

Forslag til reguleringsplan for ny skule på Hjelle har kome. Vil truleg føra til utgraving av kulturminne og flytting av matjord.

Borgafjell barneskule: Nye teikningar og nye rapportar
Borgafjell barneskule. I reguleringsplanen ligg nye fasadeteikningar. (Skisse: Link Arkitektur)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøymandag 28. mai 2018 11:49

Bildeserie:

Tomta med utleigeareal. (Skisse: Link Arkitektur)
Tomta med utleigeareal. (Skisse: Link Arkitektur)
Tomta med full utnytting til skule. (Skisse: Link Arkitektur)
Tomta med full utnytting til skule. (Skisse: Link Arkitektur)
Fasade frå fugleperspektiv. (Skisse: Link Arkitektur)
Fasade frå fugleperspektiv. (Skisse: Link Arkitektur)
1 av 3
Tomta med utleigeareal. (Skisse: Link Arkitektur)
Tomta med full utnytting til skule. (Skisse: Link Arkitektur)
Fasade frå fugleperspektiv. (Skisse: Link Arkitektur)

Tysdag i førre veke blei forslag til reguleringsplan for Borgafjell barneskule, som skal byggast som toparallell (to klassar per trinn, 1. til 7. trinn), sendt frå Link Arkitektur til Os kommune.

Same kveld blei ein opsjonsavtale diskutert i lukka del av møtet i kommunestyret.

Midtsiden har grunn til å tru at det er kjøp av skuletomta som blei diskutert. Uavhengig av diskusjon og avgjerd om innhald vil opsjonsavtalar som dette normalt ikkje tre i kraft før reguleringsplanen er endeleg godkjent.

Automatisk freda kulturminne

Forslaget til reguleringsplan er delt i to, grunna omfang og storleik på filer, og har i tillegg ei rekkje vedlegg.

Av nyare dokument er fasadeskisse, utomhus plan og omtale av kulturminne og landbruk av særleg interesse.

Jorda på tomta er skildra som lettdriven og «teigen er svært stor samanlikna med teigstorleiken på dei fleste gardsbruka på Vestlandet». Meir om dette seinare i artikkelen.

Det blei utført kulturhistoriske registreringar på tomta hausten 2017.

• Les òg: Arkeologar i sving på Hjelle

Der blei det gjort funn i 7 av 25 sjakter. Det blei gjort fleire funn.

Dateringsresultata frå registreringa ligg mellom eldre bronsealder og overgangen til eldre jernalder. Funna består av dyrkingslag, kokegroper, stolpehol, produksjonsgroper, groper/nedgravingar med ukjend funksjon og ei mogleg hustuft.

Må venta på full utgraving

Under registreringa vart det gjort funn av 14 strukturar og 2 lag tolka som forhistoriske. To funn er automatisk freda kulturminne.

– Det betyr at vi har to val; bygga slik at vi ikkje berører dei områda der det er gjort funn, noko som ville ha ført til at vi måtte ha teikna eit ganske rart skulebygg - eller få full utgraving av området, noko som sender oss inn i ein periode med venting, seier ordførar Marie Lunde Bruarøy (H).

Det siste blei valt.

– No er telen ute av bakken og vi står i kø for å få museet til å gjennomføra utgravinga.

– Veit du noko om kor tid dette blir gjort, at den blir utført før neste vinter?

– Vi veit ikkje noko om kor tid, men håper verkeleg at det blir gjort i god tid før neste vinter!

Krevjande arbeid: Flytting av matjord

Vest for Hegglandsdalsvegen og nord for Borgavegen ligg den samanhengjande teigen med dyrka jord som er tenkt nytta til skuleutbygging. Her er det tilsaman 28,3 dekar fulldyrka jord.

Jorda er samanhengande med god arrondering, lettdriven og har i dei seinare åra vorte nytta til eng for produksjon av høy/silo. Slåttearealet er flatt og størsteparten er godt drenert. Teigen er svært stor samanlikna med teigstorleiken på dei fleste gardsbruka på Vestlandet.

• Les òg: Jordvern eller skule (debatt i plan- og bygg, november 2017)

I reguleringsplanen står forslag til foresegner: «Ved omdisponering av matjord innanfor planområdet, skal matjorda benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark. Det skal følge plan for flytting av dyrkbar jord, etter dokumentasjonskrav gitt av berørte myndigheter ved søknad om tiltak».

– Vi fekk tidleg beskjed av fylkesmannen at bygging av ny barneskule har så stor betydning for lokalsamfunnet at dette har høgast prioritet. Det er sett i gang eit prosjekt med å planlegga flytting av matjord, noko som blant andre Lindås kommune har utført tidlegare, seier Bruarøy.

Vanlege utfordringar ved flytting av matjord er at dei som flyttar jorda ofte ikkje gjennomfører dette på rett måte. Dei tar for eksempel ikkje omsyn til at jorda må leggjast i same sjikt som den opprinneleg ligg i, eller at sprengstein gjev meirarbeid ved drift av dyrkingsarealet. Andre feil kan vera at det er manglande eller feildimensjonert dreneringssystem kan gi våte parti og risiko for komprimering ved anleggstrafikk ved flyttinga.

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Last ned Midtsiden-appen idag

No kan du følgja nyhende frå Os - rett i appen.

  • Gratis å lasta ned
  • Bli varsla straks noko skjer
  • Tilgjengeleg i App Store og Google Play Store
Last ned appen

For å få tilgang til alle sakene i appen må du vera abonnent.