Denne planen bryter med flere normer og krav

Kjører du fra Os sentrum, mot Halhjem eller Tøsdalskiftet har de begge det til felles at type bebyggelse endres etter hvert som avstanden til Os sentrum øker.

Før du kommer så langt som til Lekven eller Tøsdalskiftet er bebyggelsen gradvis blitt endret fra sentrumsnære lavblokker og annen sentrumstilhørere bebyggelse, til småhusbebyggelse som eneboliger og tomannsboliger, som er med å gi eit mer bygdeaktig preg.

Det er ikke noe uvanlig med dette, tvert imot er dette vanlig på steder som Eikelandsosen, Os, Voss, Stord og til og med Nesttun og i Bergen. Dette er ikke tilfeldig, men slik en har ønsket å utvikle samfunnet i generasjoner.

Men på Hjelle, som har lik avstand fra Os sentrum, ser det ut til å være stikk motsatt.

Beveger du deg fra Os sentrum og oppover mot Hjelle, er det småhus som eneboliger og tomannsboliger som er fremtredende i landskapet, helt fra Os sentrum og frem til Borgabygda, som Hjelle er en del av.

Når det kommer til småhusbebyggelsen på Hjelle planlegges det for en dramatisk endring av landskapet slik vi kjenner det i dag.

Det planlegges omregulering av en liten tomt på 3,4 mål beregnet for 3 eneboliger, til 22 leiligheter.

Dette gir ein økning av boenheter på denne små tomten på hele 733 %! Det blir da fire lavblokker og eit rekkehus på heile 25 meter, samt parkeringskjeller på 1000 m2.

Det gamle verneverdige SEFRAK-registrerte gårdshuset fra 1880 bli ombygd til ein moderne tomannsbolig. Dette blir ofte omtalt som «eplehageutbygging» Dette er også i strid med tidligere uttalelse fra fylkeskonservatoren som ble lagt til grunn i gjeldende reguleringsplan for Hjelle.

• Les òg: Utbygger sitt svar på dette innlegget (publisert 17/2-2020)

Fylkeskonservatoren uttaler da at det SEFRAK-registrerte gamle gardshuset fra 1880 og området rundt gårdshuset skulle bli tatt vare på. Disse opplysningene er å finne i gjeldende reguleringsplan for området.

I plandokumentene, og av Os kommune, er det flere ganger omtalt at planområdet ikke har tilstrekkelig med vann til eventuell brannsløkking, ifølge vann-normen for Os kommune.

Med den alvorlige brannen i parkeringshuset på Stavanger lufthavn friskt i minne, kan det da være all god grunn til å undre seg over om brannsikkerheten til dette planområdet er ivaretatt på ein god nok måte.

Planområde bryter vesentlig med følgende prinsipper i arealplanen til Os:

• «I Os kommune vil universell utforming være eit grunnprinsipp.»
• «Områder uten tilfredsstillende vegstandard og trafikktryggleik kan ikkje byggas ut før vegen er utbedra og tilbud til mjuke trafikanter er på plass.»
• «Garasjebygg i bustadområde skal maksimalt ha 70 m2 grunnflate.»
• «Etablering av leike- og uteoppholds areal oppå parkeringsanlegg er ikkje ønskelig, fordi det er vanskelig å få til gode nok miljøkvaliteter.»
• «Det er eit forventet krav at fortetting i eksisterende bustadområde skjer med omsyn til, landskapskarakter, lokal byggeskikk, bumiljø, trafikktryggleik.»
• «Ved utarbeiding og godkjenning av reguleringsplan skal det leggas særlig vekt på estetikk, kulturlandskap, lokal byggeskikk og plassering i terrenget. Ein skal legga vekt på minst mulig naturinngrep.»
• «For utbyggingsområde skal ein for alle nye tiltak syta for god landskapstilpasning og unngå silhuettverknad og dominant plassering.»
• «Alle tiltak som ligg nærere enn 100 meter fra eit automatisk freda kulturminne skal sendes Hordaland fylkeskommune, kulturavdelinga, til uttalelse.» ( Her SEFRAK registrert gardshus fra 1880)

Planområdet klarer ikke å tilfredsstille lokale eller nasjonale krav til veg tilkomst, verken for kjørende eller gående.

Veinormen for Os kommune legger følgende krav og forutsetninger til grunn i reguleringsplaner.

Hvorfor lokal vegnorm? «Kommunal vegnorm skal tydeliggjøre, presisere og tilpassa bruken av Statens vegvesen sine vegnormaler for offentlig veg i Os kommune. Norma skal syta for god framkomme, trafikktryggleik og drift. Vegnorma gjev lik standard for alle parter i utbyggingsfasen.»

I Vegnormen for Os punkt 2.2.3. beskrives det hvilken vegstandard som kreves frem til planområde. Hjellevegen som er tiltenkt som adkomst veg til planområde har vegbredde på 4 meter, uten fortau.

Dette avviker vesentlig fra lokal vegnorm og nasjonale krav til vegstandard:

Vegnorm 2.2.3. « · Sa1 Samleveger i bustadområder.»

Som det her tydelig fremkommer, klarer ikkje Hjelleveien med bare 4 meter vegbredde uten fortau å imøtekomme krav til vegstandard frem til planområde.

Gangforbindelser til planområde: Det er i planforslaget foreslått ein sti fra planområde som går i sørlig retning, ned til kommunal vegforbindelse.

Denne stien blir for bratt til å imøtekomme krav til universell tilkomst til planområde, og bryter således med eit av hovedprinsippene til arealplanen, og i plan og bygningsloven § 1.1. i den står følgende:

§ 1-1.Lovens formål
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

I vegnormen under nett for gående står følgende.

B.1.1 Nett for gående
«Kvaliteten på det samlede gangnettet har som mål å gi tilfredsstillende framkommelighet for hele befolkningen og prinsippene for universell utforming legges til grunn. Snarveger fungerer som supplement til resten av gangnettet og består gjerne av stier, trapper og forbindelser gjennom bebyggelse.»

Slik denne forskrift er å forstå, kan ikke planlagt snarveg fra planområde som går igjennom eit noe øde naturlandskap, komme istedenfor kravet som tilkomst vegen frem til planområde har. Det fremkommer også i denne forskrift at denne stien er å se på som supplement til det øvrige gangnettet, langs tilkomstveier.

Denne stien blir ikke universell slik forskriften krever, og er så bratt at den ikkje blir mulig å holde åpen i vinterhalvåret med vanlig brøyteutstyr. Skulebarna fra planområdet og de øvrige beboerne på Hjelle blir da henvist til å oppholde seg i brøytekantene til Hjelleveien, uten fortau og med vegbredde på bare 4 meter.

Dette bryter således med prinsippet i nasjonal areal og transport plan, om trygg veg til skulen, arealplanen for Os, vegnormen for Os samt plan og bygningsloven.

Som det tydelig fremkommer har planområdet for mange avvik fra lover og forskrifter.

Når alle disse avvikene blir behandlet politisk, fremkommer det med all tydelighet at planområdet ikke evner å forholde seg til, eller underordne seg, de nasjonale og lokale lover og forskrifter som planområde blir berørt av.

I motsatt fall, legges det i den nye Bjørnafjorden kommune opp til presedens. Der avgjørelsen som fattes i dette planforslaget danner eit mønster for senere avgjørelser i lignende planforslag.

Bjørnafjorden kommune ledes således inn i en negativ spiral, der det kan oppfattes som kommunal arealplan, lokale og nasjonale lover og forskrifter i forbindelse med nye reguleringsplaner ikke lenger vektlegges, men tvert imot blir lagt til side av politikerne i den nye Bjørnafjorden kommune.

Opplysninger hentet fra arealplanen, og veinormen for Os, samt plan og bygningsloven.

Øyvind Hjelle
En av flere naboer som er kritiske til planen.