Lokal | 02. sep. 2017

«E39 Hordflex»?

Leserbrev: – Å krysse en fjord er neppe en månelanding, men det vil være et hint av 'JFK' å ha en visjon om å løse det innovativt og fleksibelt, skriver Bjarte Wetteland.

«E39 Hordflex»?
Andris Hamrelørdag 02. sep. 2017 06:31

Som erobrer og utforsker av havrommet i over tusen år, og med sterke ambisjoner om å fortsette, skal Norge bruke enorme ressurser på å bygge om kysten?

Som mange allerede har sagt, 'sjøen er vegen' og den ligger der, ferdig saltet.

Vår erfaring og utviklede teknologi koblet med naturlige fortrinn, gjør det mulig å utnytte vannveiens fleksible infrastruktur til å satse på fremtidens transport, både fossilfritt og førerfritt.

Å krysse en fjord er neppe en månelanding, men det vil være et hint av 'JFK' å ha en visjon om å løse det innovativt og fleksibelt. For eksempel kan mindre og hurtige fossilfrie og førerløse ferger tilpasses trafikken og ikke omvendt.
Vi må muligens ofre svelene, men utsikten til uberørt natur vil være bevart, både for fremtidens generasjoner og turistene.

Å bygge en bro kan bli et fortidsminne som vil stå som et gigantisk monument og vi går baklengs inn i en sementert fremtid, bokstavelig talt.
En bro (og firefeltsvei) er også i konflikt med målet om mer transport på sjø og bilfrie byer. Innen oljeutvinningen har man forlatt gigantiske betongkonstruksjoner og valgt fleksible flytende løsninger.
Fossil- og førerløs teknologi er allerede tilgjengelig og vår høykompetente maritime- og teknologiske klynge kan bruke Bjørnefjorden til å bli verdensledende ved kontinuerlig innovasjon, typisk norsk.
Riktig tilrettelagt vil en slik klynge smitte og gi næringseffekt på Os og områdene rundt Bjørnefjorden.

Skal vi tro trendene om digitalisering, robotteknologi og grønn energi, trenger vi firefelts høyhastighetsvei i det digitale rom. Dagens ungdom (som vil være middelaldrende før broen er ferdig) er allerede nå opptatt av fleksibilitet og jobbe der de er - ikke pendle (for de strekningene man trenger å forflytte folk, vil sannsynligvis Elon Musk sin «hyperloop» være i drift før broen blir ferdig).

Logistikk for kystens bedrifter er selvfølgelig viktig, men vannveiene går nettopp fra disse og direkte til markedene. Produkter og laks (og annet som ikke kan 3D-printes) vil komme fram uten trailere via Oslo. Som fremtidige «kunder» til broen ser noen oppdrettsselskaper allerede nå at transporten til markedene må gå sjøveien. Dette kan løses i dag uten å bygge en bro.
Hvis en fremtidsrettet og oljeuavhengig næring som lakseoppdrettere ikke ser behovet for broen så vil jeg tro at mye av grunnlaget for investeringen må revideres.

Historisk har generasjoner stått foran mange teknologiske veivalg som f eks fra seil til damp og videre fra damp til olje. Først i ettertid har man fått svaret på om man har satset rett.

Norge har dessverre en tradisjon for å si nei til fremtiden enten det er farge-TV, Bokløw stil, skøyting i langrenn og kvinnelige skihoppere, men det veivalget som nå skal tas berører hva vi som nasjon skal satse på.
Vi har derfor en unik mulighet til å gi 'Look to Norway' et nytt innhold.

Hvilken beslutning ønsker vi å bli husket for?
Den som knuser naturperler og sementerer en kyst andre misunner oss mens folk omkommer på E16 til Voss?
Eller en løsning som gjør deler av E39 til et maritimt industrieventyr med full fleksibilitet og kontinuerlig innovasjon?

Bjarte Wetteland

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Tilbod: 1 månad for 1 kr

No kan du lesa Midtsiden.no i 1 månad for kun 1 kr.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Frå 145 kr/md.
Les meir og bestill

Abonnementet blir fornya kvar månad. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.