Lokal | 29. aug. 2011

En illeluktende bauta i strandsonen?

Sollia velforening ble forespeila park ved Tellevika. Nå ber de partiene klargjøre ønsket plassering av OHARA.

En illeluktende bauta i strandsonen?
Andris Hamremandag 29. aug. 2011 11:11

Os kommune har via Os Bygg og Eigedom AS tjent store penger på salg av boligtomter, og i forbindelse med salget av tomter i Sollia ble nærområdet ved Tellevika brukt som et salgsargument. Det ble bl.a. antydet at viken og området omkring på sikt kunne utvikles til et parkområde, til glede for tomtekjøperne og turgåere i området. Nå vurderer kommunen å plassere utslippspunktet for OHARA avløpsrenseanlegg i umiddelbar nærhet til Tellevika. Er det slik at Os Kommune selger glansbilder, og leverer drittlukt? Er det virkelig nødvendig å plassere et kloakkrenseanlegg i et tettbebygd, naturskjønt boligområde?

Politisk styring kontra fagkyndige vurderinger.

I prosessfase 1 av OHARA prosjektet utredet Norconsult, på oppdrag fra Os kommune, fem alternative plasseringer av OHARA (Os hovedavløprenseanlegg). Av aktuelle fjellanlegg ble Kuhnle og Mobergshaugane rangert foran Lekvenvågen og Haugsneset/Lurane.

Det er uklart hva som var grunnlaget for kommunens valg av alternative plasseringer.

Ble det innhentet fagkyndig bistand i denne innledende fasen?

Hvorfor ble ikke Norconsult gitt i oppdrag å utrede også fjellanlegg Liafjellet?

Norconsults rangering av alternativene bygger på instruks fra kommunen om at økonomi skulle telle 70 %. Rangeringen er derfor mer politisk styrt enn fundert på fagkyndige vurderinger. Til alt overmål ligger denne rangeringen til grunn for politisk beslutning om at bare fjellanlegg Kuhnle og fjellanlegg Mobergshaugane skal utredes nærmere i prosessfase 2.

Fornøyd politisk ledelse?

Prosessen er blitt gjennomført så langt under sterk politisk styring, og det oppleves som om den politiske ledelse i Os er fornøyd med fremdriften og valget mellom to sentrumsnære, tettbebygde områder.

Vi setter spørsmålstegn ved hvordan rangeringen ville ha blitt dersom betydningen av økonomi hadde blitt tonet ned til fordel for faglige vurderinger.

Hadde to av fem alternativer i prosessfase 1 vært sentrumsnære, tettbebygde områder? Neppe. Hva med å se investeringen i lys av et 100 års perspektiv?

Hvilke andre kriterier enn direkte kostnad på investeringstidspunkt er viktig da?

Hvor vil veksten i husbyggingen i kommunen komme fremover, og hvordan kan en ta hensyn til flest mulig av disse?

Hvordan skal en beholde og videreutvikle attraktive bade- og rekreasjonsområder i strandsonen til glede for fremtidige generasjoner?

Hvor vil det være mest gunstig å plassere et kloakkrenseanlegg med et slikt perspektiv?

I en sosialøkonomisk investeringsbeslutning må man dessuten også tallfeste og ta med de indirekte kostnadene i form av ulempene anlegget medfører for naboer. I stedet oppleves det som om den politiske styring forsøker å bagatellisere problemet bort. Verditap for de mange eiendommene som berøres er en vesentlig kostnad som også ved en investeringsanalyse skal vedlegges prosjektet.

Har politisk ledelse kommet på bedre tanker?

Ved rangeringen av fjellhall Kuhnle og fjellhall Mobergshaugane i prosessfase 2, har Norconsult blitt gitt anledning til å bygge på en faglig totalvurdering, uten synlig politisk styring gjennom instruks.

I den grad dette er et forsøk fra kommunens side på å bøte på manglende fagkyndige vurderinger i innledende faser av prosjektet, er forsøket åpenbart mislykket.

Det grunnleggende problemet er jo at valget i prosessfase 2 står mellom ”pest og kolera”, og Norconsult anbefaler fjellhall Kuhnle, med utslippspunkt i Kuhnlevika.

Norconsult anbefaler Kuhnlevika, men fastslår Liafjellet som beste utslippspunkt.

I prosessfase to ble det utført en ”Mulighetsstudie Moberg/Liafjell".

Med mindre kostnadene ved å få utført denne studien har vært ”sirkus til folket”, er fjellhall og/eller utslippspunkt Liafjellet nå et reelt alternativ.

Norconsult fastslår at Liafjellet er det ”beste utslippspunktet som følge av lengre avstand til naboene”. Likevel blir det ikke anbefalt å kombinere fjellhall Kuhnle eller fjellhall Mobergshaugane med utslippspunkt Liafjellet.

Begrunnelsen fra Norconsult er at fordelene ikke oppveier kostnadene ved å flytte utslippspunktet fra Kuhnlevika til Liafjellet.

Vurderingen bygger på at naboer til utslippspunkt Kuhnlevika skal måtte tåle lukt fra anlegget, at driften av anlegget nær sagt alltid vil være optimal og feilfri, og at luktulempene rammer få. Norconsult legger uforholdsmessig stor vekt på økonomi, og påviselige og mulige ulemper blir underkommunisert. Det er nærliggende å anta at Norconsult – urettmessig – har bygget på politiske føringer som lå til grunn for prosjektfase 1 om at økonomi skal telle 70%.

Sitat: ”Støy og ulemper vil være størst for naboer i anleggsfasen som en kan forvente vil vare i om lag 2 år. Det vil i hovedsak være utsprenging og bortkjøring av sprengstein som vil være heftet med støy og ulemper, en antar at dette arbeidet vil ha en byggetid på om lag 8 måneder. De resterende arbeidene vil være bygge- og installasjonsarbeider som ikke vil påvirke omgivelsene nevneverdig. Det er flest boliger som vil merke rystelser i Mobergshaugane, mens anleggstransporten vil berøre flere boliger i Kuhnle. ..”

Lukt, støy og anleggsområde i tettbebygd strøk

Det er vanskelig å tro at luktulempe fra utslippspunkt Kuhnlevika bare vil ramme beboere i Kuhnletunet, slik Norconsult hevder.

Er det virkelig slik at lukten vil bevege seg loddrett opp i luften og forsvinne uten ytterligere spredning? Dessuten er det gode grunner som tilsier at betydningen av risiko for driftsstans bør oppjusteres.

Enhver fornuft tilsier at utslippspunkt for et flunkende nytt avløpsrenseanlegg ikke blir lagt like ved siden av et bade- og rekreasjonsområde, og at det blir lagt i god avstand til tett boligbebyggelse.

Det er ingen økonomiske grunner som taler avgjørende for å fravike dette utgangspunktet.

Valg av fjellanlegg i Liafjellet gir etter Norconsults foreløbige rapport ”det beste utslippspunktet” og minst luktforurensning for beboere i nærområdet til utluftingspipen.

Vår oppfatning er at at fjellanlegg i Liafjellet gjør at området i Tellavika kan beholdes og videreutvikles som et rekreasjonsområde.

Fjellanlegg i Liafjellet medfører mindre risiko for ulykker under og etter byggeperioden på 2 år, samt redusert trafikk- og luktbelastning for nærområdene. 2 år er lang tid som nærmeste nabo til et anleggsområde. 2 år med støy og ulemper, som etterfølges av 100 år med drittlukt?

Valgår og lydhør politisk ledelse?

I henhold til Norconsults rapport, kan mulige forsinkelser som følge av videre utredning av Liafjellet avbøtes på ulike måter.

Tidsaspektet taler altså ikke mot fjellanlegg Liafjellet.

I et tidligere innlegg i Os og Fusaposten har politisk ledelse fått honnør for å være lydhøre i denne saken. Vår oppfatning er at den politiske ledelse i Os Kommune er lydhør først når den etterkommer kravet fra berørte velforeninger og i praktisk politikk viser at fjellanlegg/utslippspunkt Liafjellet blir vurdert som et reelt alternativ.

I forkant av kommunevalget, etterlyser vi de ulike partiers syn på plasseringen av OHARA.

Særlig interessant vil det være å få vite om Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme for utslippspunkt Liafjellet, eller støtte nåværende anbefaling fra Norconsult. Oppfordringen går særlig til Høyre – vil partiet gå i parløp med Fremskrittspartiet også i denne saken?

29.08.2011
Sollia Velforening

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Les meir om

Tilbod: 1 månad for 1 kr

No kan du lesa Midtsiden.no i 1 månad for kun 1 kr.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Frå 145 kr/md.
Les meir og bestill

Abonnementet blir fornya kvar månad. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.