Fordeling av ressurser må på dagsorden

For fire år siden vokste et engasjement i meg, da jeg for hver samfunnsfagtime som gikk innså mer og mer av hvordan verdenen faktisk så ut. Jeg satt igjen med tre ord som ble overskriften på leserinnlegget som Thorstein Skårnes svarte meg på: Verden er urettferdig. Det var det som fikk meg til å melde meg inn i AUF, og det er det som fortsatt er motivasjonen. Når Thorstein prøver å motbevise dette, blir jeg nysgjerrig. Har jeg bygget min politiske grunnmur på det en fyr kommenterte under leserinnlegget mitt: «Indoktrinert samt oppgulp av vedtatte løgner»?

Det er et utsagn som sier ”Dersom hardt arbeid hadde lønnet seg, hadde afrikanske kvinner vært verdens rikeste.”

AUF er ikke motstandere av at folk skal ha muligheten til å tjene seg rike, det vi mener er at det er noe grunnleggende feil når mennesker blir dømt til et liv i fattigdom på grunn kjønn og av stedet de blir født. Fattigdom finnes, men vi spør altfor sjelden hvorfor den finnes. Det ligger noen strukturer til grunn som altfor lenge har gjort det mulig for rike land å utnytte fattige land. Vi ser land som er mye rikere på naturressurser enn vårt eget, og likevel lever folk der i ekstrem fattigdom. Dette har mye å gjøre med lokalt styresett og korrupsjon, men mye av det, kanskje mer enn vi liker å innrømme, har å gjøre med oss. Jeg sier ikke dette fordi at jeg ønsker at folk her skal gå rundt med dårlig samvittighet, men jeg mener det er viktig å få frem fordeling av ressurser på den politiske dagsorden.

Det at personer som Bill Gates har tjent seg søkkrike, er i utgangspunktet ikke et problem, men det er en skremmende utvikling når vi ser at de rike stadig blir rikere, mens vi andre stadig blir fattigere. Ved årsskiftet kom det fram at verdens 8 rikeste eier mer enn de fattigste 3,5 milliardene. Det gjør meg bekymret.

På noen områder går verden fremover, men selv om ikke Skårnes liker det, har vi fortsatt en lang vei igjen å gå. Aldri før har så mange mennesker vært på flukt, antallet har nå steget til over 65 millioner. 768 millioner mangler tilgang på rent drikkevann og 2,4 milliarder mennesker mangler tilgang på grunnleggende sanitære forhold.

Det er lett å påstå at verden ikke er så ille når man er en hvit privilegert mann som bor i verdens rikeste land, men realiteten, for den absolutte majoriteten, er en helt annen.

Idun Fjeld
leder, Os AUF