Kultur | 19. okt. 2020

«HAVET lever fint uten oss»

Inger-Johanne Brautaset og Gudrun Gunnarsdottir med ny utstilling i Hvelvet i Oseana.

«HAVET lever fint uten oss»
På laurdag opnar utstillinga «HAVET lever fint uten oss» i Oseana. (Pressefoto)
Kjetil Osablod Grønvigh
Kjetil Osablod Grønvighmandag 19. okt. 2020 10:39

Pressemelding:

Utstilling med Inger-Johanne Brautaset og Gudrun Gunnarsdottir på Oseana.

Utstillingen HAVET lever fint uten oss åpner i Hvelvet lørdag 24. oktober kl. 14.

Åpningstale ved Ingebjørg E. Astrup, kunsthistoriker, tidligere kultursjef i Os, tidligere fylkeskultursjef og tidligere utsmykkings- og kunstkoordinator ved Hordaland fylkeskommune.

Inger-Johanne Brautaset er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1964-68), Bergen Kunsthåndverkskole (1970-71) og Vestlandets Kunstakademi i Bergen (1987-88). Etter en 20-årig karriere hovedsakelig som billedvever begynte Brautaset mot siste halvdel av 1980-tallet å male og eksperimentere med sitt eget håndlagede papir, som fortsatt er hennes medium. Brautaset har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland og har også deltatt ved en rekke gruppeutstillinger. Brautaset har hatt en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag.

Gudrun Gunnarsdottir har sin kunstutdannelse fra Kim Navers studio i København, Danmark (1972-75) og Haystack Mountain School of Art and Craft, Maine, U.S.A. (1987). Gunnarsdottir har hatt en lang rekke separatutstillinger fra 1981 frem til i dag. Hun har også vært representert ved kollektivutstillinger på Island og utenlands, blant annet i München, Köln, Paris, London, Berlin og Trondheim. Hun bor og arbeider i Reykjavik, Island. Verk av Gunnarsdottir er innkjøpt av blant annet Islands Nasjonalgalleri, Reykjavik kunstmuseum, og Toyama Design Center i Japan.

I utformingen av HAVET lever fint uten oss har de to kunstnerne Gudrun Gunnarsdottir og Inger-Johanne Brautaset tatt utgangspunkt i Morten Strøksnes’ Havboka fra 2015.

Prosjektet tar for seg de store havområdene mellom Island og Norge og hva håkjerringen ser på sin ferd gjennom dypet. I utstillingen i Hvelvet presenteres nye verk knyttet til dette temaet, der de to kunstnerne reflekterer over livet i havet og hvordan mennesket gjennom århundrer har gjort havet til en avfallsplass.

«Når vi snakker om global oppvarming, er vi mest opptatt av hvordan våre liv på landjorda blir påvirket. Det er naturlig, for det er veldig lenge siden våre forgjengere krøp opp på land og utviklet lunger og bein istedenfor gjeller og finner. Samtidig er dette fokuset litt skjevt. For selv om jordas tilstand åpenbart påvirkes av hva som skjer på land, ikke minst av hva vi foretar oss, er havet mer avgjørende. For havet er den store klimaregulatoren på vår planet.» Slik åpner forfatter Morten Strøksnes’ katalogtekst til utstillingen.

«I en gjennomgående dypblå fargepalett, for det er den fargen som kommer lengst ned i dypet, møter vi planktonet, vår største kilde til oksygen, fremstilt slik vi kan se det for oss langt nede under havoverflaten. Lag på lag med farget papir, som kotene på havets bunn, danner et mykt teppe for planktonet og en ny, men ikke ukjent art, mikroplasten.»

«Gudrun Gunnarsdottirs arbeider i utstillingen bærer alle tittelen «Havet» og nummereres slik en forsker nummererer prøvene som tas med for å bli studert i et laboratorium. Gjennom ulike teknikker og materialer, som ståltråd, papir, plast og fiskesnører, møter vi her noen av havets minste skapninger. I arbeidene dveler hun ved linjen og det som skjer mellom linjen og skyggen som linjen reflekterer på veggen.»

Utstillingen vil bli brukt i formidling til skoleklasser i Bjørnafjorden kommune gjennom Oseanaprosjektet Friskunst.

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Les meir om

Last ned Midtsiden-appen idag

No kan du følgja nyhende frå Os - rett i appen.

  • Gratis å lasta ned
  • Bli varsla straks noko skjer
  • Tilgjengeleg i App Store og Google Play Store
Last ned appen

For å få tilgang til alle sakene i appen må du vera abonnent.