Hvem skal vi stemme på?

11. og 12. september er det ikke bare kommunevalg, men også kirkevalg, og her skal det velges nye sokneråd bispedømmeråd.

Når det gjelder kommunevalget har vi program og politisk praksis for de enkelte partiene å forholde oss til når vi skal velge. Selv da er det ikke alltid enkelt å velge, men når det gjelder kirkevalget kan de være enda vanskeligere dersom man som mange av oss ikke kjenner menigheten og kandidatene særlig godt.

Noen av de viktige kirkesakene er gjerne også kontroversielle, som for eksempel ekteskapslov og abort som skiller mellom fundamentalisme og liberalisme.

Disse begrepene er begge uklare for mange, jfr. for eksempel wikipedia.org/wiki/Fundamentalisme og liblab.no, og har dessuten negativ klang i manges ører. Men vi må uansett forholde oss til standpunktene ved kirkevalget.

Når det gjelder bisperådet, kan vi til en viss grad lese oss til kandidatenes standpunkt på kirkevalget.no.

Her kan man klikke på den enkelte kandidat og bl.a. få se hva vedkommende svarer på dette spørsmålet:

Bør Bjørgvin bispedøme seie ja til å tilsette homofilt samlevande prester? Meiner du Den norske kyrkja bør vedta ein liturgi for vigsel av likekjønna par?

Noen av kandidatene svarer klart ja eller nei på spørsmålet, og antyder dermed hvilken side vedkommende står på.

Noen lignende spørsmål blir soknerådskandidatene ikke stilt overfor, så her er man overlatt til ”jungeltelegrafen” for å finne svar. Det er ikke noe godt demokratisk prinsipp ved valg, i alle fall ikke i et såpass stort lokalsamfunn som Os. I Os kyrkjeblad som kom 29/8 står kandidatene presentert, men de blir ikke stilt noen kontroversielle spørsmål av samme type som ovenfor, og man kan for enkelte av kandidaten så vidt ane hvor de står (det finnes ett hederlig unntak).

Det er kanskje ikke bare av praktiske grunner at kirkevalget gjøres samtidig med kommune og fylkestingsvalget. Politisk ståsted faller ofte sammen med det kirkelige.

For eksempel kan man se en sammenheng mellom det liberale FrP og deres fundamentalistiske standpunkt i kirkelig sammenheng, jfr. Siv Jensens omfavnelse av den konservative Tea-Party bevegelsen i USA, og man kan se på SV der mange avviser sin åndelige dimensjon som ikke-eksisterende, melder seg ut av statskirka, og avskriver seg selv fra å delta i kirkevalget.

Jeg personlig ser på begge tendenser som farlige.

Asbjørn Melhuus
Pensjonist, far, og bestefar