Kontantstøtte – til hvem, eller til ingen?

Kontantstøtten ble innført i 1998 en ordning som ble godt mottatt da og fortsatt godt mottatt enda, men da til langt fra så mange som i 1998.

87.000 fikk kontantstøtte i 2002 mens antallet i dag har sunket betraktelig til vel 35.000. Men det er ikke selve tallene som har gjort at kontantstøtten igjen er i diskusjon.

Selv om det også bør ha en viss betydning. Da en ser at flere og flere velger bort kontantstøtten til fordel av barnehageplass, et tilbud som i dag gis til langt flere enn i 1998. I den tiden var det å få barnehageplass nærmest som å vinne i lotto.

Det at det har vært satset stort og at man nærmer seg 100 % dekning er noe som gjør at flere kan delta i arbeidslivet og valget om kontantstøtte faller bort.

Flere utvalg har kommet med de samme angrep på kontantstøtten. Først Brockmannutvalget dernest inkluderingsutvalget. Begge med det ene fokuset at fordi så mange innvandrekvinner holdes utenfor arbeidslivet på grunn av kontantstøtten bør den bort.

I Oslo får åtte av ti kvinner med innvandrerbakgrunn kontantstøtte.Men er det riktig at det er denne gruppen som skal styre de som ikke har innvandrerbakgrunn til å miste kontantstøtten?

La oss snu litt på det. Hovedintensjonen er å få flere kvinner fra dette miljøet ut i arbeid ja, for de andre som mottar kontantstøtte har kanskje en eller annen tilknytting til arbeidslivet forut for kontantstøttemottak.

Og det er da en må spørre om det ikke ville mer rettferdig om kontantstøttet hadde vært knyttet opp til opptjening fra arbeid på lik linje med svangerskapspermisjonen.

Da hadde en fått flere ut i arbeid som virkelig ville velge å være hjemme med kontantstøtten ett eller to år.

En kan ikke bare se på at det er de med innvandrerbakgrunn som skal avgjøre om kontantstøtten skal overleve. En må også ta seg tid til å finne ut hvor mange som har et arbeidsforhold forut for kontanstøttevalg. Også må det andre ordninger som gjør at barn i innvandrermiljøer får en større mulighet enn foreldrenes avgjørelse til å lære norsk bedre og integreres slik at de får en så god start som mulig på livet i det norske samfunnet.

Det å ta bort kontantstøtten kan kanskje være riktig, men ikke bare av den ene og alene grunnen at en gruppe i samfunnet trenger norskopplæring og arbeid. Det blir for enkelt!

Laila Marie Reiertsen
Stortingsrepresentant (FrP)