Mandag var det nok

Gjennom flere år har sommerstiden vært tiden for plaging av hannsvanen, Hamnesjefen, som holder til i Oselvo og Os hamn. Dette er hans rike, hans territorium. Han jager vekk fremmede svaner som prøver å slå seg ned her og han jager bort båter som, i hans øyne, er en fare for hans familie.

Hvert år, i slutten av mai, har han og fruen fått svaneunger. Fruen sin oppgave er å holde kustus på de små og lære dem alt en svaneunge trenger å lære i livet. Hamnesjefen er selvsagt en del av denne oppdragelsen, men på sommerstid får han lite tid å være så meget sammen med familien, som han kanskje ville. For han har en viktigere oppgave. Han skal sørge for at ingen farer truer dem.

Selv om Os havn er full av leiligheter, folk i båter og folk på bryggene, så kvir de fleste seg for å melde fra til politiet når de ser hva som foregår. De forteller det kanskje til hverandre og noen ganger til meg, men ikke alltid. Jeg ber de ta bilder og gå til politiet med de de har sett.

Skade etter skade

Vi hadde knapt satt Hamnesjefen på vannet etter tre ukers pleie (19. mai til 10. juni). Han var fortsatt ikke helt bra, men vi valgte å gjøre det, fordi fruen hadde fått åtte små, tre dager etter at han ble skadet, og det var viktig å få han tilbake i familien.

Vi var mange som fulgte med han og så at han etter hvert klarte å bruke den skadde foten, mer og mer.

For to uker siden (3. juli) fikk jeg en telefon. Hamnesjefen lå på land ved Lekvenvågenog klarte ikke å reise seg. Han hadde fått en fiskekrok i den friske foten, var varm og totalt utmattet. Fiskekroken ble fjernet og vi satt han på vannet igjen.

I denne tiden, hvor han var svak og burde fått fred, var unggutter i småbåter virkelig på hugget. De sirklet rundt han, ventet på han, ga gass, kjørte fra han og startet på nytt og nytt. Og folk så på ... Det som åpenbart var gøyest var da han klarte å ta vingene fatt og fløy etter dem.

«Leken» fortsatte

Kanskje var det noe lignende som skjedde mandag. Noen sier guttene kjørte rett på han, andre sier han fløy i båten. Fuglen ble uansett liggende i vannet, bakset med vingene, dyppet hode og hals under vannet, igjen og igjen. Så ble han bare liggende stille. Småbåten med guttene fortsatte utover Bjørnafjorden, tok en sving, kjørte forbi den skadde/svimeslåtte svanen, og inn til Os gjestebrygge.

Igjen fikk jeg en telefon og heldigvis var jeg på Os, så jeg var hurtig på plass på bryggen der Sommerbåten stadig lå. Jeg så Hamnesjefen ligge på vannet, helt stille. Ringte til Os brann- og redningstjeneste, som har båt, og som flere ganger har vært med å redde svanen. Fikk beskjed om å vente litt, hvis han stadig ble liggende skulle de komme med båt.

Heldigvis trengte de ikke komme. Han kom rolig sigende innover mot havnen og kom bort til bryggekanten da jeg ropte på den. Jeg kunne ikke se noen synlige skader og etter litt, strakte han på seg og slo ut vingene. Jeg konkluderte med at han kanskje «bare» var slått i svime.

Så kom en dame bort og fortalte at båten lå ved gjestebryggen ved Essoen og at guttene satt der. Jeg la kursen mot dem. Ville fortelle at dette ville bli politianmeldt og at jeg ville ta bilder og gi politiet. Så langt kom jeg ikke.

Båten var på vei ut da jeg kom til gamle moloen. Og fikk med meg «leken» deres, igjen. De kjørte rolig utover, såg etter Havnesjefen, ga litt gass, fikk han etter seg, ga full gass og kjørte fra han, snudde og fortsatte «leken» inntil de ble lei og fortsatte hjemover.

Jeg tok bilder av det hele med med mobilen. Ikke det beste kamera, men greit nok, jeg ville kun ha bilde av båten.

Ja, jeg kunne selvsagt gitt bildene og historien til politiet. Ikke skrevet et ord på facebook og ikke langt ut bildene (som IKKE viser hvem som er i båten). Men igår var det bare nok.
Gjennom disse årene hvor jeg har brukt så mye tid på å formidle kunnskap og informasjon om svaner for å unngå konflikter, har ingenting og lite hjulpet, når det kommer til plaging av Hamnesjefen.

Og det er slett ikke bare unggutter i småbåter. Det er eldre menn i båter som tar opp åren og klasker til fuglen, det er småjenter som kaster stein på hele svanefamilien, en kjørte med vilje rett inn i flokken med svanemor og ungene, så de skvatt til alle sider. Da noen ropte til mannen, svarte han: «De fløtter seg jo ikke». Kunne sikkert skrevet en egen bok bare med slike hendelser.

Jeg stolte ikke på at politiet ville gjøre annet enn evt. snakke med guttene og så ville alt fortsette som før.

Inn til avhør

Jeg bestemte med for å legge ut bildene, for at noen kunne kjenne igjen båten. Jeg ga klar beskjed om at de da enten kontaktet politiet eller meg, som kunne viderformidle det. Ingen skulle henge ut verken guttene eller familien. En familie med foreldre som kanskje ikke vet hva ungene eller ungdommene kan finne på.

Foreldrene kontaktet selv politiet og skal inn til avhør med guttene. Og jeg føler med dem. Det kunne vært mitt barn eller barnebarn.

Selv om man gjør så godt man kan, så styrer vi ikke alt. Våre barn kan vanke sammen med noen som er tøffere og sterkere og kanskje ikke har lært om empati hjemme. Jeg vet om ungdommer som ikke tør å forsvare Hamnesjefen, de er redd for å bli mobbet. Og det forstår jeg godt. Vi er ikke ukjent med episoder hvor folk og dyr både blir ertet, plaget, mobbet, skadet og til og med drept, med tause tilskuere eller folk som snur seg vekk. Du skal jammen ikke blande deg, da er det kanskje din tur neste gang.

Kanskje får jeg en sint telefon fra en frustrert far eller mor, kanskje melder de meg fordi jeg la ut bilder? Det får jeg finne meg i og ta når det evt. kommer. Jeg stakk hodet mitt frem alt da jeg skrev bøkene om Hamnesjefen, da jeg skrev innlegg i aviser og ble intervjuet og sist, da jeg sa ja til å stille på direkten, på Sommerbåten/ NRK.

Ikke fordi jeg synets det er morsomt å se mitt ansikt som ikke er 17 år lenger, smurt utover aviser og tv, men fordi jeg så gjerne vil dele min glede og kunnskap om svaner. Få folk til å se på dem som en berikelse og forstå hvorfor en svanefar gjør som han gjør, når han blir provosert. Han kjenner igjen folk og han kjenner igjen båter.

Dessverre går dette ut over noen som kommer til Os i fredelig ærend, fordi Hamnesjefen tar feil. Men det kan vi takke alle dem som plager han for.

Med vennlig hilsen
Sølvi Bugge
www.izabella.no