Når tilliten til politiet er borte
Lesarinnlegg: Det er som å være vitne til en 60 meter der politiet blir stående igjen i startblokken når startskuddet går.


Torsdag formiddag ble Proffverktøy AS i Byvegen raidet av tilsynelatende ærlige og hardtarbeidende steinleggere. Det kommer to personer i butikken som fremstår som om de vil handle på ærlig vis. Veldig prisbevisste og har mange spørsmål slik kunder ofte har. Ordren fylles opp, men passerer snart systemets kredittgrense. De blir da oppfordret til å betale. I løpet av kort tid er butikken fylt med 10-15 personer.
Varebilen fylles med varer og personene forsvinner. Butikkpersonalet har både navn og telefonnummer til han som fremstår som selskapets leder. Det er ikke gjort noe forsøk på å holde identiteter hemmelig. Vi har sågar snakket med han i telefon etter hendelsen.
Politiet blir kontaktet, og vi setter samtidig i gang spaning med eget personell.
På en privatadresse i Os er en person fra selskapet i ferd med å legge stein i en oppkjørsel. På ulike steder i området Fana og Arna får vi rapporter om at de er observert. Vi finner også ut hvor de overnatter. Alle disse opplysningene blir overlevert til politiet. Det har gått et døgn og det har blitt fredag formiddag.
Politiet svarer på innlegget: – Vi kjenner oss ikkje igjen
Tidsaspektet er avgjørende, men politiet foretar seg ingenting for å ta beslag i tyvgodset. Det er som å være vitne til en 60 meter der politiet blir stående igjen i startblokken når startskuddet går.
Vi ber om tillatelse fra politiet til å hente tyvgodset selv.
Svaret vi får er at det er straffbart og kan få konsekvenser for de som tar «loven i egne hender». Det blir fredag ettermiddag og jeg kontakter politivakten ved Os Lensmannskontor. Der får jeg bekreftet at polititjenestemennene har tatt helg og ser på saken på mandag. Tyvene har da fire dagers forsprang når tjenestemennene møter mandag morgen. På den tiden kan de spre tyvgodset på en slik måte at vi aldri vil kunne få det igjen. Sannsynligvis er også mange ute av landet om de skulle føle behov for det.
Jeg kjenner at det jeg opplever rokker ved alt jeg står for, og alt jeg tror på om det norske rettssamfunnet.
Beskyttelse av den private eiendomsretten, hvordan bedrifter som opererer på riktig side av loven blir skviset ut av sin egen bransje (pga. pris) fordi slike som disse får opererer, naiviteten til oppdragsgivere som gir de oppdrag fordi man vil vise frem sin materielle status som man egentlig ikke har råd til, rettighetene til arbeiderne i dette firmaet som opplyser å tjene tilnærmet lik ingenting (kilde: personen som jobbet for firmaet på den lokale adressen i Os), staten som går glipp av inntekter på merverdiavgift, skatt og arbeidsgiveravgift. Dette er saken i det store bildet.
For vår del er det beskyttelsen av den private eiendomsretten som er krenket.
Proffverktøy AS har siden oppstarten i januar 2012 vært arbeidsplass for 1,5 ansatte. Disse har foruten å forsørge sin familie med lønnen de har fått, bidratt med kr. 265.000 i skatt, og betalt kr. 146.000 i arbeidsgiveravgift.
Ut fra foreløpige tall kan så mye som 25 % av verdien av varelageret være borte. Endelige tall får vi først når butikken er talt på mandag. Det er sannsynlig at vi snakker om varer for nær kr. 200.000,-
Nå tenker du kanskje at det økonomiske tapet dekkes av forsikringen, men slik er det ikke. En standard forsikringsavtale dekker nemlig ikke tyveri i butikkens åpningstid. Konsekvensen for butikken og de ansatte sin arbeidsplass kan bli fatal. Fatal fordi vi ikke får varene igjen. Noe vi hadde hatt mulighet til dersom politiet hadde reagert når de skulle reagere. På mandag er det for sent for oss.
Butikken må selge for nær kr. 900.000 for å hente inn et tapt dekningsbidrag som følge av tyveriet.
Det er nær 50 % av omsetningen i 2012. Man skal være superoptimist om man tror at man kan øke omsetningen så mye i en allerede tøff bransje.
Det eierne og ansatte har prøvd å bygge opp på to år står altså i fare for å gå over ende som følge av en hendelse en torsdag formiddag i september, og et unnlatende politi?
Det som likevel rammer meg hardest er opplevelsen av naivitet, forståelse og likegyldigheten til det instituttet som skal beskytte oss. Hvordan jeg som enkeltindivid føler at de verdiene som bygget landet ikke beskyttes. Forventningsgapet som oppstår når Politiet ikke inkluderer i sin vurdering av suksess, hvorvidt de som er rammet blir holdt skadesløs. Det er tydeligvis ikke et element i politiets statistikk i vinningssaker.
Mine tanker går i dag til tjenestemennene i politiet, til oppdragsgiveren i Os som inviterte disse til bygden, til bedrifter i steinbransjen som skal konkurrere med disse selskapene, til arbeidstakere i disse selskapene som kommer til landet på turistvisum i håp om et bedre liv, til ansatte i Proffverktøy AS, til alle som har opplevd noe lignende og til alle de som i fremtiden vil oppleve det samme dersom ikke Politiets prioriteringer og strategi endres.
Min tillit til politiet forsvant som dugg for solen fredag 13. september. Når tilliten er borte, hva er igjen da?
Knut Haddal
Styreleder i Proffverktøy AS