Nedgang i sakstall hos Konfliktrådet Vest

Konfliktrådet Vest har totalt sett hatt en nedgang i antall saker i 2020, sammenliknet med samme periode i 2019.

– Dette gjelder i både straffesaker, sivile saker og ungdomsoppfølging- og ungdomsstraffesaker, fortelle leder i Konfliktrådet Vest, Bjørg Sletten, i en pressemelding.

Covid-19-pandemien med mindre kriminalitet, færre anmeldelser og mulige forsinkelser i rettsapparatet kan være noen av årsakene til lavere sakstall hittil i år.

• Konfliktrådet Vest har mottatt 198 saker hittil i år, mens tilsvarende tall for 2019 var 260. Det er en nedgang på 24 % fra forrige år. 32,5 % av sakene handler om hensynsløs adferd, trusler og vold.
• Familiekonflikter utgjør 6,4 % og vold i nære relasjoner 4,8%. Økonomisk kriminalitet og økonomiske konflikter utgjør til sammen 12,8 %.

3 ungdommer i Vest er hittil i år idømt ungdomsstraff, som er den strengeste straffereaksjonen. Samme tid i 2019 hadde region Vest mottatt 1 ungdomsstraff.

21 nye ungdommer har i denne perioden fått tildelt straffereaksjonen ungdomsoppfølging.

Lokalt i Vest har Konfliktrådet over 40 pågående oppfølginger med ungdom mellom 15-18 år som er en del av ungdomskriminalitetsstatistikken.

Det er et stort spekter av type lovbrudd som ungdom får oppfølging for. Eksempler er; skadeverk, tyveri, ran, vold, trusler, voldtekt, bildedeling, brudd på veitrafikkloven, bruk og besittelse av narkotika.

Lavere nedgang i resten av landet

Konfliktrådene har totalt sett hatt en nedgang på 9 prosent i antall saker i 2020, sammenlignet med samme periode i 2019.

På landsbasis har konfliktrådene hittil i år mottatt 3.142 saker, mot 3.458 i 2019.

25 prosent av forholdene, omhandler vold og vold i nære relasjoner.

32 ungdommer er idømt ungdomsstraff, mens 223 har fått ungdomsoppfølging.

Konfliktrådet har 12 konfliktråd med 550 meklere. Konfliktrådet i Vest har 40 meklere og 9 ansatte.

Kritiske samfunnsfunksjoner

Konfliktrådet har en koordinerende rolle for ungdom som er under straffegjennomføring. Konfliktrådet har ingen egne tiltak, men er avhengig av de tiltak som statlig og kommunal sektor kan tilby for å snu den negative utvikling hos ungdommen.

Som en konsekvens av Covid-19-pandemien uteble mange av disse tjenestene, noe som gjorde oppfølgingen svært krevende – både for ungdommen og for ungdomskoordinatorene hos konfliktrådet.

For å sikre kvaliteten på straffegjennomføringen, og med fare for økt risiko for at det ville bli begått nye kriminelle handlinger, besluttet regjeringen at et nødvendig antall ungdomskoordinatorer skulle defineres inn i kritiske samfunnsfunksjoner. Dette også for å opprettholde forsvarlig ivaretakelse av ungdom i straffegjennomføring.

Med nedstengningen av Norge i forbindelse med Covid-19, ble all meklingsaktivitet stanset. Etter å ha brukt tiden på å forberede mekling på ulike digitale plattformer, iverksatte Konfliktrådet Vest - i likhet med resten av landet - mekling via skjerm eller telefon.

Partene fikk i alle saker valget mellom å møtes digitalt eller avvente til fysiske møter igjen kunne avholdes. Noen ønsket skjermløsning for å bli ferdig med saken. Fra 22. april ble det gradvis åpnet for at sakene igjen kunne mekles fysisk, da tilrettelagt med hensyn til smittevern.