Nei til frontkollisjoner

I september i fjor ble det kunngjort at det vil kunne komme 100.000 flere vogntog på veiene til erstatning for transport på jernbanen. Dette skjer hvis NSB datterselskap CargoNet må redusere virksomheten og nedlegge transportterminaler. Transportselskapene bebuder at de må gå over til veitransport hvis NSB ikke makter å få frem godsforsendelsene i tide. I fjor alene ble 200.000 containere som skulle fraktes med jernbane, lastet over til vogntog og kjørt på veier frem til kundene.

Disse veiene har allerede nå en stor og økende trafikkbelastning, ikke minst av tunge kjøretøyer. Mange av våre veier er i stor utstrekning uegnet som hovedtransportårer.

Frontkollisjoner og utforkjøringer

• Dette er de største og farligste ulykkestypene på vår veier. I flere år er rundt 100 mennesker drept og opp mot 300 hardt skadd pr år i bare frontkollisjoner.

• I tillegg kommer 50 prosent av alle utforkjøringene som skjer til venstre for føreren.

• Ifølge offisiell statistikk skades 12 000 mennesker og sykehusregistreringer viser at det behandles vel 40 000 trafikkskadde hvert år.

Derfor er det vesentlig, som på andre aktivitetsområder, at det etableres sikkerhetsmekanismer på selve veien, slik at konsekvenser av menneskelige feil elimineres eller reduseres. En grunnleggende risikofaktor er trafikkmengden, på veier som ikke er sikret med midtrekkverk/midtdeler, spesielt mengden i begge kjøreretninger. I tidligere tider med liten trafikk var venstre del av veien nærmest en sikkerhetsone. I nåtiden med stor trafikk er motsatt kjøreretning en dødsrisiko. Enhver ytterligere bil på veien, særlig av tunge kjøretøy, er en øket risiko, for en selv eller møtende trafikk. Ved stor trafikkøkning øker risiko sterkere eller sterkt.

Dårlig eller smal vei øker sjansen for at trafikkmengden kan slå ut i frontkollisjoner.

Det samme gjelder for kjøremiljø, fra snøvær og glatt vei til sterk sol eller varme. Feil eller mangler ved bilen får lett konsekvenser overfor møtende trafikk. Sist men ikke minst, det er uunngåelig at det nå og da oppstår feil ved eller hos føreren, fra illebefinnende, tretthet, forstyrrelse, rusmidler, plutselig situasjon, uaktsomhet, mv. Med tett trafikk i motsatt retning kan dette på sekunder få dramatiske konsekvenser.

Det skal understrekes at frontkollisjoner oppstår og har virkning i eller fra begge kjøreretninger, hos den som kommer over i motsatt felt og hos den som er der. Risiko og konsekvenser dobles.

Vogntog og tunge kjøretøy representerer særlige risiko.

På smale veier kan de komme utenfor veiskulder, det oppstår skrens som deretter bringer kjøretøyet over i motsatt kjørefelt eller det velter. Tilhengervognen kan få sleng over i motsatt kjørefelt. Ved en frontkollisjon kan en møtende mindre bil risikere å bli mer eller mindre knust. På mange strekninger tar et vogntog en stor del eller nær halve veibredden.

Som denne oppsummering viser, er norske veier, med unntak av de relativt få 4-felts motorveier og øvrige midtsikrede veier som er brede nok, allerede uegnet til å brukes til trafikkering av store vogntog eller trailere. Og selv om vi etter hvert har fått en del sikre veistrekninger, representerer disse i beste fall bare partier av de hovedveier som er berørt. Under enhver omstendighet må alt gjøres for at veiene ikke skal bli tilført den store og risikoskapende mertrafikk som 100.000 flere vogntog vil representere.

Foreningen Nei til Frontkollisjoner, som siden 2007 har arbeidet sammenhengende med disse spørsmål, krever det.

Møtefrie og sikre veier

Når veier utstyres med midtrekkverk/midtdeler blir de møtefrie.

Dette reduserer antall drepte med opp mot 80 prosent og hardt skadde med 46 prosent, ifølge Tøi og undersøkelser fra svenske veger.

Frontkollisjoner er den alvorligste ulykkestype på veiene. Til gjengjeld kan de hindres med et så effektivt middel. Her kan man i praksis bygge på og langt på vei realisere nullvisjonen, i motsetning til ved andre ulykkestyper. Møtefrie veier med fysisk sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene er et sikringsmiddel som i overveldende grad redder liv. Det er anerkjent politisk og faglig av veimyndighetene.

Etter behovet

Likevel ligger bygging av møtefrie veier langt etter behovet, noe tapstallene fra frontkollisjoner og utforkjøringer viser. Nasjonal Transportplan 2010-2019 har satt opp 750 km midtrekkverk og i noen grad andre midtseparerende tiltak som mål innen 2020. Det er også kartlagt med rødt veier som trenger midtrekkverk snarest og som beregnet til 425 km.

For 2010 ble det budsjettert med ikke mer enn 14,5 km midtrekkverk, som man allikevel ikke har klart å gjennomføre.

For 2011 ble det budsjettert med bygging av 25 km midtrekkverk og for 2012 skal det fullføres 17 kilometer midtrekkverk.

Samlet har vi Norge ca 600 km vei som er møtefrie. I Sverige har de bygget 200-350 km midtrekkverk per år og landet har samlet mellom 4000 og 5000 km møtefri vei.

Det er i dag større risiko for å havne i en trafikkulykke på norske veier enn det er på svenske. I Sverige har man bygget midtrekkverk på veier med ÅDT på 4000, mens grunnlaget i Norge er 8000, altså vesentlig færre veier. Grunnlaget foreslås nå av Statens veivesen redusert til 6000 ÅDT i Norge, men vi kreve sammen med mange andre en reduksjon til 4000 ÅDT.

Statens vegvesen har foretatt en konsekvensvurdering og sier det vil føre til 70 sparte menneskeliv fra å bli drept eller hardt skadd hvert år på våre veger hvis vi evner å sikre våre høgtrafikerte veier med en ÅDT på 4000 eller mer.

Utilstrekkelig satsing

Dette er situasjonen med den nåværende situasjon og tapstall på veiene. Det er uforståelig at vi ikke investerer tilstrekkelig for å hindre død og store skader, personlige lidelser, og de store økonomiske tap som hvert år oppstår, og som samlet langt overstiger investeringene. Vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig, men trafikksikkerheten må prioriteres først.

Med så mye av varetransporten som foregår på vårt veinett, må det satses i en helt annen og tilstrekkelig grad på etablering og bygging av egnede, møtefrie og sikre veier.

Nei til Frontkollisjoner
Daglig leder Geirr Tangstad-Holdal (bildet)
Styreleder Gunnar Grette

(Geirr Tangstad-Holdal mistet selv 3 av sine aller kjæreste i en frontkollisjon på E39 i Rogaland den 17. juli 2006. I forkant av stiftelsen av foreningen Nei til Frontkollisjoner, 17. juli 2007 var han på rundtur i Sør-Norge sommeren 2007 for å skape oppmerksomhet rundt de tragiske ulykkene, 14. juli 2007 opptredde han bl.a. på NRK Lørdagsrevyen. Han har opptredd blant annet på God morgen Norge TV2, TV2s Landstinget i samtale med statsminister Jens Stoltenberg, NRKs frokost-TV, TV2s Nyhetskanal, NRK, VG og Aftenposten mm)