Noe å være stolt av

Det er 1. mai i morgen. På en søndag! Litt “urettferdig” tenker du kanskje, med et smil, og håper det blir en ukedag (og ekstra fridag) neste gang. Ganske sikkert har du ikke planlagt å gå i tog, eller delta på noen annen markering av dagen. Da tilhører du det store flertall av befolkningen, og det mener jeg er helt greit.

Selv skal jeg markere dagen i Minneparken på Os og deretter delta på politisk møte på Os Folkebibliotek.

Jeg husker godt første gangen jeg deltok i en markering 1. mai. Jeg var 5-6 år gammel og skulle være med min morfar til byen og gå i tog. Hadde nok liten peiling på konseptet 1. mai, men en tur til byen med morfar var spennende. Vi ankom Torgalmenningen om formiddagen og ble møtt av synet av tusenvis av andre. Stort sett voksne. Stort sett i lange mørke frakker og stort sett alle hadde hatt på hodet. Morfar var kommunestyrerepresentant i Fana kommune og vi fant raskt frem til hans kjenninger i folkehavet.

Det tok ikke lang tid før jeg kjedet meg. Rundt 1 meter høy var det eneste jeg så en skog av mørke frakker med mørke hatter på toppen.

Et sted i nærheten spilte et musikkorps og fra samme retning var det noen som ropte “hallo – hallo” for å teste en mikrofon.

Så skjedde det. Summingen av de voksnes stemmer stoppet opp og det ble en åpning mellom frakkene. Midt i ringen stod han plutselig, høy og tynn, med litt lysere frakk enn de andre. Morfar dro meg i hånden og sa “ kom hit Lars Atle og hils på Einar Gerhardsen”.

I motsetning til de andre voksne, bøyde Einar Gerhardsen seg ned, så vi var i ansiktshøyde med hverandre, tok hånden min og sa “gratulerer med dagen”.

Om jeg svarte, og i tilfelle hva, kan jeg ikke lengre huske, men jeg mener å erindre at jeg tenkte at “så feil kan voksne ta, min bursdag er i april”.

Det er ikke sikkert du sier gratulerer med dagen til noen den 1. mai, og ved det inkluderer deg selv i denne merkedagens historiske betydning. Jeg synes det også er helt greit. Bruk din 1. mai til det som passer best for deg, kos deg med familie og venner, ta en tur, rydd i hagen og gled deg over alt du har å være stolt av og fornøyd med. Det har du fortjent.

Men samtidig som du koser deg med familie og venner, tar deg en tur, rydder i hagen eller bruker dagen til noe annet, vil jeg gi deg to utfordringer:

• Bruk et kort øyeblikk til å tenke på hva arbeiderbevegelsens kamp, gjennom flere århundrer, for frihet, rettferdighet og solidaritet, har betydd for måten vi lever våre liv på i dag. Send en tanke til de som gikk foran, de som stod på barrikadene i Europas voldelige revolusjoner, de som gikk til faglig kamp for levelige forhold for folk flest gjennom den industrielle revolusjonen, og de som helt frem til våre foreldres tid sikret arbeid og velferd for alle, gjennom gode sosialdemokratiske ordninger. Jeg håper du tenker at oppskriften har virket. At der våre forfedre ryddet og pløyet, der kan vi nå så og høste. Det vi sår, kaster så bra av seg, at vi ikke er i en situasjon det det oppleves naturlig for hver enkelt av oss å gå i tog, kreve store endringer, ønske drastiske omveltninger, osv. Det skal vi være glade for. Hos oss er det meste godt nok, eller bedre.

• Løft så blikket, se over de nære horisonter. Bruk så enda et øyeblikk til å tenke på alle de stedene i verden der folk flest fremdeles har mye å kjempe for, for ikke å snakke om å ha mye å kjempe mot. Da vil du raskt se at medmennesker i Libya, Egypt, Jemen og en rekke andre land som har opplevd en ny og annerledes vår i 2011, fremdeles har mange gode grunner til å gå i tog, mange gode grunner til å kreve endringer, til å kreve et liv som kan leves trygt og sikkert, et liv som kan føre til at også deres drømmer kan realiseres. Er vi heldig kan vi håpe på at flere land går ut av 2011 som demokrati, eller på god vei mot demokrati. Eksemplene vi har sett, nå i vinter og vår og opp igjennom alle tider, er at slike nasjonale omveltninger starter ved at mange nok er villig til å samles, gå i tog, kreve sin rett og kjempe for en tilværelse med muligheter for alle.

I dette perspektivet forstår du fort at konseptet 1. mai ikke er avleggs, ikke er modent for historiens skraphaug eller er noe for de få.

Derfor sender vi, du og jeg, den 1.mai, solidariske tanker til alle verdens folk som fremdeles strever under diktatur og tyranni, og som lever svært krevende liv i land der eliten stikker av med alt som skulle vært i felleskassen.

Derfor takker vi for kloke tanker fra Gerhardsen og hans like, både de som kom før og etter, som har bidratt til at hagestell er mer naturlig enn tog, i Norge den 1. mai.

Dette er det lov å glede seg over, og dette er det lov å gratulere hverandre med.

Å tenke kloke og solidariske tanker om behovene til andre enn seg selv, er en av grunnverdiene i den sosialdemokratiske ordningen. Resultatet, foredlet frem over mange årtier, er de gode fellesløsningene, sikkerhetsnettet vårt som garanterer at alle som lever og bor i Norge skal kunne ha det bra, alltid, takket være at vi finansierer slike løsninger som en stor, felles, nasjonal dugnad, over skatteseddelen.

Det er litt over 4 måneder til kommunevalget. Stemmer du på Os Arbeiderparti, stemmer du for å videreutvikle de trygge, gode og kloke velferdsordningene. I en sosialdemokratisk kommune skal alle med. Det tror vi på, det står vi for, og det er vi stolte av. Bli med oss, du også, gjennom stemmeseddelen, denne gangen.

Lars Atle Skorpen
Ordførerkandidat
Os Arbeiderparti