Stå opp for andres rettigheter

«Vi må ikke bli forvirret om hva frihet er. Grunnleggende menneskerettigheter er enkel og lett forståelig: ytringsfrihet og fri presse; religionsfrihet og tilbedelse; forsamlingsfrihet og klageretten; retten for alle mennesker å være trygge i sine hjem og fri for urimelig ransaking og beslag, og fra vilkårlig arrest og straff.»

10.desember er den årlige menneskerettighetsdagen, og i 2016 er temaet: Stå opp for andres rettigheter. Talen til Eleanor Roosevelt fra 1948 er sterk og tydelig på hva menneskerettighetene innebærer, og bør være et godt utgangspunkt for årets menneskerettighetsdag.

Krig, som er en av de største utfordrerne til menneskerettigheter, er i dag langt mindre vanlig enn tidligere, terrorisme skjer sjelden og flyktningkrisen i Europa er slett ikke noe nytt. Bare i løpet av de siste fem årene har konflikter tatt slutt i Tsjad, Peru, Iran, India, Sri Lanka og Angola, og nå nylig ble også fredsforhandlingene i Colombia avsluttet som vellykkede. Noe som gav oss årets fredsprisvinner, Colombias president, Juan Manuel Santos. Ting går riktig vei!

Det er likevel slik at vi ikke skal være blind for hat og frykt som kan være med på å undertrykke de kristne og humane verdier vi har bygget våre lover og regler på, og som er grunnleggende nedfelt i menneskerettighetene. Alle mennesker bør stå opp for andres rettigheter, det være seg en flyktning, en funksjonshemmet, en kvinne, et barn, urfolk, en minoritetsgruppe eller hvem som helst andre som risikerer diskriminering eller vold fordi de er den de er. Ikke bare her til lands, men også internasjonalt må vi stå sammen med svake grupper.

Enten vi liker det eller ikke, er nasjonal bevissthet økende i Europa - også i Norge. Vi må akseptere det som et faktum, og vår nasjonale politikk må ta hensyn til det. Det er ingenting negativt i å være bevisst på sin identitet og historie, og det å stå samlet som nasjon kan styrke oss som land hvis vi holder drømmen til Martin Luther King i tankene samtidig; at alle mennesker er skapt like. Vi skal være stolt over å være norsk, men også erkjenne at vi alle er mennesker med de samme grunnleggende behov.

«Likegyldig utløser ingen respons. Likegyldighet er ikke et svar. Likegyldighet er ikke en begynnelse; Det er en ende», sa Elie Wiesel i en tale til President Clinton i 1999, hvor han snakket om farene ved forskjeller i samfunnet. Og derfor er likegyldighet alltid venn av fienden – aldri hans offer. Den politiske fangen i sin celle, de sultne barn, hjemløse flyktninger. De som føler seg forlatt og oversett, og som virkelig trenger et gnist av håp i hverdagen. Mennesker som ikke er fattige, men som lider nød. For ved å nekte dem menneskelighet, forråder vi vår egen.

Bruk dagen til å vise et ekstra engasjement for noen, men bruk alle andre til å stå opp for menneskeheten.

Thorstein Skrånes
Blogger og samfunnsdebattant