Knutabruo har fått ei 50 meter lang lenke med LED-lys, drive av solcellepanel. (Foto: Kjetil Vasby Bruarøy)

Stor respons - litt justering

– Målet er at pilotane, på veg inn til Flesland, skal seia «and on the right we have Knutabruo».

Av: Kjetil Vasby Bruarøy

Måndag 15. oktober fekk eldsjelene i dugnadslaget «Brukameratane», med god støtte frå lokal ekspertise, tent lys på tre år gamle Knutabruo.

Det populære turmålet, som i fjor blei supplert med ein stor, arkitektteikna gapahuk, har blitt endå meir attraktiv.

Midtsiden har møtt familiar som har sete i gapahuken og tatt fredagstacoen, og i striregn gått til ein av sidebekkane og henta vatn til kakao. Brukamerat Peder Fløysand seier han møter endå meir folk i området enn før, også ein heil barnehage frå Sandsli.

– Dette er visst favorittstaden deira. Dei parkerer på Tøsdal og spaserer til brua, rasteplassen og gapahuken, fortel Peder.

– Vi har fått enormt med fine tilbakemeldingar på at vi fekk lys på brua. No jobbar vi med å fella litt tre så det kjem endå meir sol ned på panelet.

Han håper å ein dag få høyra brua nemnt på veg til landing på Flesland.

– Denne lysstripa vil vera synleg frå god avstand. Det hadde vore stor stas å høyra ein pilot annonsera «and on the right we have Knutabruo in Os».

Lys frå klokka 17 til 22

Lenkene av LED-lys er forsynt med straum frå eit batteri, som blir ladd av to solcellepanel. Etter at lyset blei tent har det blitt jobba med optimalisering av drift på anlegget.

Mens solcellepanela kan produsera 2000 watt-timar i juni, vil det ligga på 100 watt-timar i desember.

– Derfor er lysstyrken redusert noko, og det er lagt inn tidsstyring.

– Det blir lys på brua frå cirka klokka 17 til 22, opplyser Fløysand.

Teknisk informasjon

Mens Sperrevik Elektro har sponsa med solcellepanel, og leverandør av batteri, Sønnak, har gjeve dette i gåve, er det Truls Rasmussen frå Os som har stått for montering og tilpassing.

Er du interesert i det tekniske med anlegget?

Slik skildrar Rasmussen kapasiteten og systemet:

• Solpaneldrift har en del utfordringer. Panelene produserer strøm fra sollys. Så når der ikke er sol så produseres det heller ikke strøm. Derfor skjer strømproduksjon kun på dagtid. Strømmen benyttes da til å lade opp et batteri, som igjen driver LED lyset på broen.

• Batteriet må bli ladet med like mye effekt som lysdiodene skal forbruke (egentlig litt mer fordi det alltid er litt tap i systemet).

• For de teknisk interesserte kan nevnes at solpanelet som benyttes kan produsere ca 530 watt under helt ideelle forhold. Dersom panelet produserer denne effekten i en time, mottar batteriet en lading på 530 watt-timer. Om panelet har disse forholdene i 10 timer, ville batteriet mottatt 10 ganger så mye, 5300 watt-timer.

• Vinkelen panelet har mot solen vil også regulere effekten som produseres. Anlegg med høy virkningsgrad har gjerne motorstyring som vrir panelene slik at flatsiden alltid peker mot solen. Panelet på Knutabruo er fast montert. I praksis vil da vinkelen som solen stråler inn på panelet med, endre seg fra morgen til kveld, og derfor er panelet mest effektivt midt på dagen, når det har flatsiden rett mot solen. Imidlertid ligger Norge «langt vekke» fra solen, og da spesielt om vinteren. Derfor har ikke solpanel like stor nytte her som i land nærmere ekvator.

• Dessverre viser beregninger at totalproduksjonen fra panelene per døgn på våre breddegrader, vil være litt mer enn 2000 watt-timer i juni, som er den beste måneden, men reduseres til litt under 100 watt-timer per døgn i desember, som er den måned med svakest sollys.

• LEDlyset på Knutabruo består av mange lysdioder som er seriekoblet i en 50 meters lengde. Ved maksimum batterispenning trekker LEDlyset ca 100 watt, mens ved laveste spenning en femdel, om lag 20 watt. Men det er svært liten endring i synlig lysintensitet.

• Altså vil forventet strømproduksjon i desember, på 100 watt-timer per døgn, kunne drive LEDlys i en time dersom det forsynes med maks spenning. Om spenningen reduseres ved å benytte en egnet regulator, vil samme strømmengde fra batteriet vare i fem timer. I prøveperioden vil publikum se at det lyser kraftig i mørket. Lysintensiteten vil bli noe redusert når regulator er montert.

• For å spare strøm på dager med dårlig produksjon er det viktig å slå av lyset når det gagner minst, som om natten og på lyse dagen. Derfor vil lyset bli tent cirka klokken 17.00, og slås av om lag klokken 22.00.

• Så er det et nok et hensyn å ta. Selv om strømforbruk fra batteriet begrenses med tidsstyring, kan det hende på en dårlig dag at batteriet går «tomt» før tiden er ute. Batteriet som benyttes er av svært god kvalitet og er en gave fra Sønnak. Dette tas best vare på ved å hindre at spenningen kommer under en kritisk lav grense. Derfor monteres en spenningsvakt som slår av lyset ved kritisk lav spenning. Turgåere kan således oppleve at lyset er slukket tidligere enn forventet.

• Denne vinteren vil gi verdifulle erfaringer ved solpanelanlegget på Knutabruo. Det er en sjelden installasjon som Osbygda kan glede seg over.

Fleire saker