Turmann vs kulturmann

André er skribent for Midtsiden. Han er en turglad firebarnspappa, skribent, fotograf og turleder. Har egen blogg Helst ute (www.helstute.com). Blir lett engasjert. Har stappfull kalender og får beskjed fra samboeren om at turutstyret tar altfor stor plass i hjemmet.

Samboeren min Line bare rister på hodet. Vi har fire barn sammen og nå klargjør jeg til atter en tur ut med dem i novembermørket.

– Får du aldri nok?? roper hun til meg der jeg står i sportsboden og balanserer fire hodelykter, to speiderkniver og en termos mellom hendene. – Må du alltid ut på tur? fortsetter hun.

– Kan du ikke bare for en gangs skyld være hjemme og slappe av? Du ser ut som en villmann i ansiktet. Hva er det med deg? Er det bare natur som står i skallen din? Du var jo ikke slik før, sukker hun.

Det blir stille. Jeg legger fra meg termosen.

Egentlig har hun rett. Før var jeg ikke sånn som dette. Før måtte jeg ikke alltid på tur.

Nei, før var jeg en kulturell mann. Nemlig! Jeg var på nikk med teater-kjennere og kunne min Hamlet. Som teaterskribent for den hippe gratisavisen Natt & Dag gikk jeg dessuten med veske. Det var kult det! Jeg drakk kaffe latte på Opera og hørte på Bobby Hughes Experience og DJ Kahuun.

Men nå, 20 år senere, er jeg forandret til en naturmann, en villmann, som Line kaller meg. Hadde 2000-modellen av meg møtt 2018-modellen av meg ville 2000-modellen trolig løpt i motsatt retning!

Hormonstyrt turgåing

Hva skjedde på veien? Hvordan kunne det ta slik av? Jo, nå husker jeg. Det var Bo! Sønnen min Bo - alt er hans feil.

Da han ble født våknet nemlig urmannen i meg og siden den gang har jeg vært helt på tuppa på tur. Hormonstyrt turgåing! Jeg ville gi Bo det jeg selv fikk som liten: gode naturopplevelser. Derfor tar jeg barna mine med både til sjøs og til fjells til alle årstider – og de elsker det.

– Hva med å sette deg ned, ta deg en kaffe og les litt i Morgenbladet? Hvorfor må du hele tiden ha så mange prosjekter, André? roper Line fra 2. etasje.

Jeg svarer ikke. Egentlig har hun rett. Det blir kanskje litt for mye tur - og litt for lite kultur. Jeg var jo ikke så turgal før jeg fikk barn, men det er vel lov å forandre seg i løpet av livet? Så kjedelig det er å være dønn lik fra start til mål?

Det er fint at vi utvikler oss, får nye interesser og ikke spiser samme gamle, kjedelige suppen år ut og år inn? Har ikke du også forandret deg siden du var i 20-årene?

Velkommen til André versjon 2.0

Kanskje jeg kan bli som før igjen? Jeg elsker jo teater, film, konserter og skjønnlitteratur fortsatt. Kanskje jeg skal invitere Line på Harmonien, eller finne på et eller annet skikkelig kulturelt med henne?

Men hva med barna? De elsker jo at jeg tar de med ut på tur! Vil de kjenne igjen en pappa som pugger Bertol Brechts «Trommeln in der Nacht» på kveldstid, går med røde hipstersokker og kan Ibsen baklengs?

Jeg tar sjansen! Jeg skal pokker meg ta bli så kulturell at Trine Skei Grande bare kan se langt etter meg! Kidsa takler nok André versjon 2.0 meget godt. Det er dessuten sunt med litt kultur for dem, ikke bare natur. Og kanskje jeg skal begynne å gå med veske igjen?! Da blir jeg en sånn kul pappa, nemlig. Det ville de vel likt?

Bare én fjelltur til

Men akkurat nå må jeg bare skifte batteri på denne ene hodelykten. Speiderkniven bør kvesses. Og så må jeg sy igjen hullet i soveposen og ordne bøylen på ryggsekken.

Det er forresten meldt ganske bra vær etter klokken fire i dag. Da rekker jeg en liten fjelltur også. Og neste helg er det jo langhelg. Synd å ikke få oppleve høstfjellet da. Eller skal jeg invitere klassen til Bo med på telttur?

Men etter det. Ja, etter det skal jeg skjerpe meg. Da blir det kultur for alle pengene.

Og så skal jeg ta en master i kriseledelse og logistikk.

Det har jeg egentlig alltid vært interessert i!

• Les òg: 13 tips til en mislykket skitur