Lokal | 29. nov. 2018

12.000 arbeidsplassar og sjølvforsynt på energi

Skal vi har mot til å halda igjen? Kva rolle skal Os kommune ha i Lyseparken i framtida?

12.000 arbeidsplassar og sjølvforsynt på energi
Lyseparken, ifølgje områdeplanen som no er ute på høyring. (Ill. ABO)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøytorsdag 29. nov. 2018 09:29

Bildeserie:

Få bustadar og mykje næring. (Ill. ABO)
Få bustadar og mykje næring. (Ill. ABO)
Fredrik Seliussen. (Arkivfoto: Andris Hamre)
Fredrik Seliussen. (Arkivfoto: Andris Hamre)
1 av 2
Få bustadar og mykje næring. (Ill. ABO)
Fredrik Seliussen. (Arkivfoto: Andris Hamre)

informasjonsmøte om Lysefjorden i Tunet fredag, var Fredrik Seliussen blant dei som hadde ordet.

Utviklingsdirektøren for Lyseparken fortalte om områdeplanen, pågangen frå potensielle tomtekjøparar - og eit innovativt prosjekt som kan gjera Lyseparken sjølvforsynt med energi.

Tett og høgt

– Vi hadde ein godkjent reguleringsplan for 2012. Denne var primært laga for å få realisert E39, derfor lager vi ny, detaljert plan med byggehøgder og fokus på god masseutnytting.

• Områdeplan for Lyseparken i avsluttande fase: Slik kan Lyseparken bli (april 2018)

Områdeplanen er ute på høyring med frist 21. desember.

– Vi har halde på noko buareal, men i hovudsak er det lagt til rette for kontor, lager og undervising. Området er stort, men det er ikkje SÅ stort. Fordelen er at det er jomfrueleg land, ikkje eit eksisterande næringsområde som skal fortettast.

Snitt utnyttingsgrad er sett til 160 prosent.

– Om vi tenkjer arealknapphet frå start, med fokus på fortetting, gjerne i fleire trinn, kan vi få ein god plan. Dei som kjøper og bygger, men ikkje i full utnytting, skal legga til rette for å auka til opptil fem etasjar når dei bygger den første.

12.000 arbeidsplassar

– Utfordringar er mobilitet og mål om nullvekst i trafikkauka. Kvar skal folk bu og korleis skal flest mogleg koma seg til og frå Lyseparken?

– Vi kan allereie i 2030 koma opp i 4000 arbeidsplasar, men innan 2050 vera oppe i 12.000 som jobbar i Lyseparken.

Ei anna utfording har vore å få området klimatilpassa. Aukande nedbørsmengde og komande overvatn er ifølgje Seilussen løyst. Os kommune ha òg jobba tett med Statens vegvesen for å ta vare på grøntareal i området.

– Mange vil inn - skal vi våga å halda igjen?

Seilussen viste til Sinclair sine tankar om å løfta blikket, og fortalte at Os kommune kunne ha teikna avtale på 60 prosent av området, om dei ønskte.

– Vi har fleire store aktørar som vil inn, ein av dei vil ha 60 mål.

– Spørsmålet er, skal vi opna opp for dei som ikkje finn plass i Bergen, eller skal vi vera modige og halda igjen?

Blant interessentane er fire ulike datasenter.

Kan bli sjølvforsynt med energi med væskeavkjølt datasenter

For tre år sidan fekk Lyseparken éin million kroner frå Enova. No er dei del av eit prosjekt av Snøhetta og Sintef, som ser på ei ny løysing for avkjøling av datasenter i kombinasjon med bygging av lokalt fjernvarmeanlegg.

– Det er spådd at databruken skal femdoblast dei neste fem åra. Å sjå Netflix, for eksempel, krev enormt med prosessering. Ein autonom bil vil bruka 4000 GB data i døgnet! I dag er det 9 millionar datasentre rundtom i verda.

Prosessering krev mykje energi og produserer mykje varme. I dag blir datasentre avkjølt med vifter og varmen sendt rett ut til kråkene. Nokre datasenter krev mykje areal, andre produserer mykje støy. Skattedirektoratet vurderer å fjerna avgiftsfordel på datasenter som driv med kryptovaluta (les meir på E24.no).

– I prosjektet vi no er involvert i, som Lyseparken kan bli pilot for, kan vi bygga eit edge datasenter på fem etasjar, der veggane er fylte med ei væske kalla M3. Denne væska kjøler ned datasenteret, tar vare på opptil 95 prosent av varmen, varmar opp vatn og sender varme ut i resten av Lyseparken.

Leidningsnettet er allereie planlagt.

– Vi eit slikt datasenter gjera beslag på mesteparten av Lyseparken?

– Nei. Eit edge datasenter bygd på ei tomt på to mål vil kunna gi energi tilsvarande forbruket til 18.000 bustadar.

Prosjektet har fått internasjonal merksemd. Seliussen blei i august intervjua av avisa Fast Company.

Eit slikt kraftverk opnar òg for ein intern marknad, energioverskot og eiga inntektskjelde. Det er vurdert om andre aktørar i området skal få kjøpa seg inn i løysinga og ta del i oppsida i prosjektet. Det var tydeleg at enkelte av utbyggarane i møtet fatta interesse for dette.

Skal vurdera si eiga rolle for framtida

Os kommune var i forhandlingar med fleire grunneigarar for å sikra seg Lyseparken i samband med E39-prosjektet.

Det er likevel ikkje sikkert at kommunen skal halda fram som eigedomsutviklar til heile Lyseparken er realisert.

– Vi kan i teorien få «nøkkelen» til området til jul. Men vi skal òg vurdera kva rolle Os kommune skal ha i framtida. Men den avgjerda skal politikarane ta.

– Å utvikla eit område krev kapital og inneber risiko. I løpet av første halvår i 2019 skal kommunen si vidare rolle i Lyseparken opp til politisk behandling.

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Tilbod: 1 månad for 1 kr

No kan du lesa Midtsiden.no i 1 månad for kun 1 kr.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Frå 145 kr/md.
Les meir og bestill

Abonnementet blir fornya kvar månad. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.