Brev frå Kina

Kjell Engelsen Moberg frå K-Jell har sendt oss eit reisebrev frå turneen i Kina i april.

Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøylørdag 29. aug. 2009 23:57

Onsdag 1. april var kofferter, gitarer, ledninger, cymbaler, pass og visum pakket og klart for avreise fra Bergen Lufthavn via Amsterdam og til Kinas hovedstad Beijing med flyselskapet KLM.

Kjell, Roar, Steinar og BT var klar for 3 uker på turne i Kina. Med 2 singler som sirkulerer i totalt ca 25.000 eksemplarer der borte, deltagelse på nærmere 100.000 eks av div samle cd-er. Den nye K-Jell platen ”refreshing power” som kom i mars med et førsteopplag på 10.000 eks i Kina. Ja da er det klart gutta er spente på hva som venter dem der bort i øst.

Ordet bagasjeovervekt fikk hjerte til å pumpe ekstra. Før var dette ikke noe problem, men nå som flyselskaper prøver febrilsk å få dyre Gibson gitarer, Ludwig skarptommer og annet knask under flyet og ikke i hattehyllen over setet, ja da kan det bli litt vrient. Men i Bergen gikk dette knirkefritt og all bagasje kom med uten noe mer dill og dall rundt det.

Etter en rimelig lang og kjedelig flytur (ja for når ble det moro og ta buss, tog og fly) lander K-Jell i Beijing, Kjell, BT og Steinar har tidligere vært i Kina og turnert med Jef (Kjell) og Ninth (BT og Steinar), Roar setter for første gang sine bein på kinesisk jord.

Guiden (VV) som skal følge K-Jell på turneen rundt i Kina er selvfølgelig forsinket og som om ikke det er nok ender hun (VV) opp på feil terminal, noe som skaper mye rot og venting. Når en tar med at ca ingen snakker engelsk på flyplassen så er det ikke lett å få bukt med denne floken. Men alt ordner seg til slutt når en får tak i sjefen i October Party Records i Beijing (Kang Mao) på telefon og hun kan rydde opp i alle missforståelser.

Endelig tid for å forlate flyplassen i Beijing, og for første gang går det opp for førsteseiler Roar at han nå entrer en av de største, mest forurensede og befolkete byer i verden. Dette er en by som får London, Berlin og Paris til å fremstå som mellomstor bygder. Etter hvert som skyskraperne reiser seg og trafikken blir tetter blir vi alle litt overveldet, ja til og med vi som har vært der før. Kina er stort, noe som heter big in America, vel da heter det Bigger in China, alt er litt større i Kina kan det virke som.

Vi kommer frem til Hotellet Gloria Plaza som ligger ca 15 min gåtur fra den himmelske freds plass og den forbudte by, og ca 3 min fra silkemarkedet. Vi har bestemt oss for å une oss selv litt luksus de to første døgnene, da vi er redd for at hotellkvaliteten nok vil fall som en stein utover i turneen. Vi innrømmer at i etterkant smakte vel denne luksusen litt vel bittert, men en lærer så lenge en lever. Det var gode hotell rett nede i gaten til en mye mer behaglig pris og med flott stander (vi vet dette for vi bodde der når vi kom tilbake etter endt turne).

BT som også er blitt idrettsnarkoman og maratonløper, vel han gjør som de gjorde under de olympiske leker, han løper Beijing rundt. Vi andre som er trent på nivå med en pakke fiskeboller kan ikke annet enn å bøye oss i støvet for denne galskapen.

Det blir unnagjort svart belte i shopping på silkemarkedet. Roar får seg en ekte barbere barbering og klipp på en sjappe som sikkert er ment å være velig fancy, men for min del minnet meg om et 80talls diskotek. I følge Roar var opplevelsen himmelsk og barbereryrket er stygt undervurdert, ja et annet spørsmål ble da reist: Hvorfor er det ikke slik barberersjapper i Bergen?

Vi bestemmer oss for å droppe den kinesiske mur til fordel for andre opplevelser, og det faktum at det er et jævla styr å komme seg ut dit fra sentrum der vi bor.

Vi kjenner alle at vi er litt groggy i halsen, vi antar at dette må være all smogen som gjør dette med oss. Ja dette var rett før svineinfluensahysteriet.

Det er kveld og fredag 3. april. I dag skal K-Jell spille på 2kolegas sammen med SUBS. SUBS som regnes som muligens Kinas største og viktigste indie/punk band. Vi aner ikke noe om klubben, ingen av oss har spilt der før. Vi har dog fått vite at 2kolegas er en liten klubb som kun tar 250-300 mennesker (Kun? Men i et land som Kina så er vel dette for KUN å regne).

2kolegas skal være et meget viktig sted å spille, dette er et sted en må ha spilt for å opparbeide seg helt nødvendig rockestatus sies det. Klubben ser ut som en Tysk punkesquat fra utsiden, ligger midt i en park i tjukkeste Beijing. 2kolgeas er omgitt av klubber og barer – det ser ut som Disneyland. Det er neonlys over alt, ja til og med gjerder og trær er pyntet med røde, blå, lille, gule neonlys. På innsiden av klubben ser vi at disse folka vet hav de driver med, relativt god PA og backline, en lydmann som kan sitt håndverk. Inventaret er også veldig bra, stedet har sjel og det lukter rock n roll.

Vi er fortsatt litt preget av den lange reisen og døgnrytmen, men når K-Jell først står på scene så trøkker vi til med alt vi har. Vi lever en god konsert og publikum responderer med vill entusiasme. En herlig kveld i Beijing. Det å spille med SUBS i Beijing er moro, det ble en god middag på en lokal kinesisk restaurant og et par pils både før og etter konserten med SUBS, VV (guiden vår) og venner.

Neste dag er det videre til Tianjin og Nic Bar. Det blir en taxiturn på en god time i tjukkeste Beijing for å komme til den nye togstasjonen der de nye lyntogene går ut fra. Det er ørten togstasjoner i Beijing, byen er bare så alt for stor på alle måter. Togstasjonen har alt av det siste nye i verden og er vel på størrelse med Gardermoen flyplass. De nye lyntogene, de er bare fantastsikk å reise med (dette har kineserne bygget opp på et par år pga de olympiske leker – i Norge klarer vi ikke å få et fornuftig tog mellom Bergen og Oslo på plass), en enorm komfort og en enorm fart 330 km pr time og du merker ikke noe til risting eller farten, i tillegg har du kanongode seter og kjempe plass til beina. Dette er viktig når du skal reise rundt slik i tre uker.

Vel fremme i Tianjin og vi blir møt av en av sjefene for klubben på togstasjonen. Vi må ha taxier for å komme oss videre. Det bærer ned under togstasjonen der det er null ventilasjon og på hundrevis av taxier med motoren i gang og masse folk som arbeider der (HMS i Kina = Hva er vel det?). Vi som kommer fra Norge og er vant til fjelluft og får med en gang problemer med å puste her nede. Vi får heldigvis taxi raskt. Det er noe med å være turist i Kina, en kommer da til på slikt rimelig raskt. Vi antar at dette har med at de ønsker å få oss bort fra steder vi ikke bør være på fortere enn svint, både på godt og vondt. Taxiene er så små at mye bagasje må på fanget, ja og i Kina er det ingen sikkerhetsbelter i taxier og trafikken er mildt sagt helt insane. Det å kjøre taxi kan til tider oppleves som ekstremsport av beste klasse.

Hotellet er billig og det er bra. Dog skulle det begynne å brenne, vel så må en vel si at en nok aldri ville kommet seg ut av ørtende etasje i tide før en var blitt til en god og gyllen steik.

Vi er sultne og vi finner en grei restaurant rett ned i gaten, her er maten billig og helt utrolig bra. Kinesisk mat slår knock out på vår tradisjonelle norske mat allerede i første runde.

Nic Bar in Tianjin er en ny klubb, det lukter faktisk maling når vi kommer ned, noe som vi med astma reagerer på. Men som om ikke det var nok, det finnes ikke noen form for ventilasjon og alle røyker inne, ja for alle røyker i Kina. Dette er som å gå på Garage og Hulen i Bergen for 20 år siden før de fikk pålegg om ventilasjonsanlegg og før røykeloven kom, det var et helvete på jord. Klubben i seg selv er veldig bra, dog er utstyret en utfordring. En del av de nye klubben i de byer som nylig har begynt med å ha rockekonserter har dessverre ikke alltid det beste utstyret på scene. Men med en del jobbing med dette så få vi det til å låte knall likevel.

Det kommer godt med folk og stemningen stiger da supportbandet (lokale helter) spiller opp til dans med en vokalist som kan drikke Shan MacGowan under bordet når som helst. Bandet rølper seg igjennom settet sitt og de sjarmerer oss i senk med å være akkurat så skranglet at det blir tøft å se på.

Når K-Jell starter opp sitt livetog fra scene tar alt bare helt av, konserten i Tianjin var fantastisk og herlig. Publikum har sener blogget på nette om K-Jell at dette er det beste bandet som noen sinne har gjeste Kina, det er moro det når en har så dedikerte fans. Det blir skrevet bøttevis av autografer og meter vis med bilder blir tatt sammen med fans.

Dagen etter går turen til Qing Dao og Freedom Cuba Bar. Vi må opp før fuglene fiser og vi er trøtte som få. Ingen gidder bry seg med frokost. Det var rett på toget etter en insane taxitur fra hotellet til togstasjonen i Tianjin, en blir vant til at taxiturene i Kina er noe på siden av hva en forventer som sivilisert Europeer.

Vi ankommer Qing Dao, vært er flott og temperaturen er herlig. Igjen blir vi sittende/må vi vente på at vi skal bli hentet, ting tar tid i Kina og det er helt sant alt tar lengre tid her enn hjemme, unntaket er mat på restaurantene der går det fort – her har Norske restauranter mye å lærer av Kina. Sjefen for klubben kommer, en svær og kraftig Kineser på rundt 1.90, så alle kinesere er ikke små. Han har egen bil, noe som fortsatt er uvanlig i Kina for den vanlige borger, men vi må igjen ha taxier for alle biler og taxier er små og de har alltid en masse greier i bagasjerommet sitt fra før, det blir nesten bare komisk å laste i bilene når det er slik.

Qing Dao er et ferieparadis i Kina, sandstreder og veldig fint i byen. Roar og Steinar stikker og får seg en massasje (dette kan kineserne) for å få orden på vonde rygger. Timene før lydprøve blir brukt til å sjekke ut severdigheter, vi har en fridag dagen etter som gir oss noen ekstra timer til å sjekke ut mer i denne byen. Når en er i Qing Dao får en følelsen av at en er på ferie i Spania. Byen er kjent for sin sjømat og det må prøves ut, vi spiser et herlig måltid med diverse kinesiske sjømatsretter og vi er imponerte.

Freedom Cuba Bar er en liten klubb/pub, og igjen er ikke utstyret det beste, men med litt innsats så får vi det til å låte som stjerner og granater. Det fylles på med folk, vokalisten i supportbandet er blitt syk, så i kveld blir det bare K-Jell fra scenen. Det viser seg å være dedikerte K-Jell fans som er kommet og når låter som Struggel and Break Through og Kiss Kiss Kiss smeller av fra scene, vel da rakner publikum fullstendig i sømmene og det er deilig å være artist på scenen.

Etter konserten blir det noen pils og en herlig uformell aften med musikere, fans og andre på Freedom Cuba Bar. Det blir skrevet bøttevis av autografer og meter vis med bilder blir tatt sammen med fans. BT og Roar går sammen med en lokal gitarhelt og kjører en jamsession langt utpå natten en gang så det rister i vinduer og barkrakker til stor glede for de som fortsatt henger med på festen.

Qing Dao er en flott by, masse grønt, havet, lite smog og solen skinte. Det var utrolig moro å spille der og maten var av ypperste klasse.

Men alt kommer til en slutt og vi skal videre til Wuhu. Vi lærer først nå, på vei til togstasjonen, at den turen tar 19 timer med tog, heldigvis kveld og natt så vi kan sove. Det å sove på toget er så som så, sengen suger de er harde som høvlebenker, men i nøden spiser fanden fluer. På disse togene er det alltid så alt for mye folk og ingen ting er av annet enn det som kan klassifiseres som klasse E eller lavere. Togturen går sin gang og det konsumeres en del pils, ja for i Kina er det helt Ok å ta en øl eller fem på toget.

Når en reiser slik så må en reise med et åpent sinn, en må hvile når en kan og jobb når en må jobbe, dette er ikke noe frøkenliv. Dette er knallhardt arbeid hver eneste dag for å få en turne til å gå bra. Kan bli tøft for alle og en hver til tider, men vil en oppnå resultater her i livet, ja da krever det offer og innsatsvilje. Så det er bare å bite i seg det som en ikke liker å komme seg videre.

Vel fremme i Wuhu blir vi møtt av sjefen for Live Bar i Wuhu, dette må være lillebroren til Don Johnsen i Miami Vice ellers så er han i den lokale mafiaen må vi anta. Vi kjører igjen med taxier som en skulle tro hadde stjålet både bil og bensin. Vi kjører fra slumsiden av byen og inn i det mer veletablerte, jepp kontrastene var store. Vi kommer til et sted som ser ut til å være en stor fornøyelsespark med dinosaurer etc.. Etter hvert lærer vi at dette er en stor fornøyelsespark med barer og alt mulig rundt seg. Hotellet er igjen bra og denne gangen får vi til og med forkost med på kjøpet.

Live Bar i Wuhu ligger like ved hotellet og det er herlig etter flere dager med tut og kjør.

Utstyret på Live Bar er dessverre som en del andre steder tredjerangs, men igjen så er alt mulig om en bruker litt tid på dette. Vi får dette til å låte pang, krasj og bang så det rister i veggen på lydprøven, så dette skal bli feitameita fra a-å.

To lokale punk band varmer opp for oss, de er dedikerte og lever og puster for rock n roll, vi er imponerte av deres innsats og innstilling til rock n roll livet. K-Jell lever igjen en konsert i Kina som gir publikum bakoversveis, når låter som Struggle and Break Through og Kiss Kiss Kiss spilles da går publikum fullstendig i oppløsning. Det blir skrevet autografer til krampa tar en og bilder med jenter med stjerner i øynene og hardbarka rocker til lyset kommer på ute.

Shanghai er neste og det blir 4-5 timer i buss fra Wuhu til Shanghai, en busstur undertegnede kunne spart seg, kinesisk lyntog er førsteklasses, buss er som en plass i bakerste godsvognen.

Vi ankommer en av Shanghais mange travle busstasjoner og igjen må vi vente på sjefen fra klubben, denne gangen er det klubben Yu Yin Tang. I Kina gjelder reglen for de 3 T-er Ting Tar Tid, en må bare lære å leve med dette. Etter noen lange halvtimer med venting dukker sjefen for klubben opp. Hun beklager forsinkelsen og sier vi må få fatt på en maxi taxi, dette fikser hun og ting begynner å rulle. Om noen mener at de har vært i en storby, så kan jeg fortelle at Shanghai er enormt svær, både i kvadratkilometer og i høyden i form av skyskrapere. Så vidt vi vet er dette en av verdens største byer og det er helt enormt – Shanghai må bare oppleves.

Hotellet var midt på treet, ikke for jævlig men ikke bra heller. Brannsikkerhet er et fremmedord, begynner det å brenne da er en toast på null komma en. Dette lærer en å leve med etter hvert som en kommer inn i Kinagangen.

Yu Yin Tang er en super klubb, her har de alt og mer til. Klubben er som en av de beste klubber en kan få spille på i Europa og bak klubben en flott park der en kan sitte etter lydprøve å ta noen glass vin eller et par pils.. Det var godt å komme til et spillested som har alt og kan alt. Shanghai er som en moderne by i vår del av verden her er alt en bare kan drømme om og ikke så alt for mye smog da vinden fra havet blåser den bort.

Vi spiser Hot Pot sammen med de to som styrer klubben på en liten Cafe rett ved klubben, maten smaker fortreffelig.

Det er to solide supportband som lever varene sine fra scene. K-Jell åpner konserten til pikehyl og jubel – jævlig morsomt for i Asia er de virkelig dedikert til musikken. Kjempe scenelyd, bra lysanlegg, flott publikum og god lyd ut. Det er vel ikke mer en ber om når en skal spille konsert noe sted i verden. Vi likte oss veldig godt på Yu Yin Tang.

Dag to i Shanghai og vi skal spille på Live Bar, vi er nødt til å bytte hotell og ta en taxitur på en time og litt til for å komme dit, vi er fortsatt i hjerte av Shanghai. Byen er så stor at vi kan ikke bo på samme hotellet, det blir for langt å reise, det gir en et perspektiv på størrelsen på Shanghai.

Det nye hotell er av en bedre stander, dvs ikke bra med bedre. Vi spiser god mat denne dagen som før, vi har lagt vår elsk på det kinesiske kjøkken. Maten er helt fantastisk hele veien. Vi snuser litt rundt og ser oss litt om. Plutselig er det tid for lydsjekk og vi går til klubben som skulle være like ved. Vel det ble langt å gå men vi gjennomført det he he he. Klubben som heter Live Bar (tror dette er en kjede av rockeklubber i Kina) ligger i et mer skummelt strøk, en får litt feeling av Chinatown fra gangsterfilmer, det er veldig tøft og litt skummelt. Klubben er som en svær punkeklubb i Tyskland, lukter støv, røyk, gammelt øl og dritt, masse effekter på vegger og i tak og den obligatoriske bikkjen som bor på klubben.

Lydutstyret er midt på treet, helt ok men ikke bra. Det er to supportband fra Shanghai som er veldig hyggelige å henge ut med. Det blir middag på en sjabby cafe/restaurant, men igjen maten er av ypperste klasse og vi fråtser i oss.

Vi får høre at det ventes veldig mye folk i kveld og at dette kan bli knall i padden for alle. Det blir en super kveld og supportbandene lever sine varer og med K-Jell på scenen er det duket for dans på lokalet i Shanghai. Det blir ekstranummer, fotografering og autografskriving til krampa tar en igjen. En del presse har dukket opp og noen intervjuer blir gjort før det er tid å komme seg i seng og lade batteriene til Nanjing og Gubao Bar.

Igjen var det opp grytidlig om morgenen for å ta taxi fra hotellet og til en av Shanghais togstasjoner. Derfra fyker vi av gårde med et lyntog til Nanjing, ja og det er alt for tidlig om morningen og vi er så alt for trøtte, godt at det er behaglige togseter som en kan duppe av i.

Fremme i Nanjing møtes vi av arrangøren og hyggelig plugg av en kineser. Det blir igjen taxi med bagasje til opp over ørene i en helsikens fart gjennom Nanjings bygater uten noen form for sikkerhetsbelter eller noe. Fremme ved hotellet er det skjedd en dobbelbooking og vi har ingen rom. Dette lover ikke bra tenker vi stille for oss selv. Men pluggen fikser opp og vips så er vi på et herberge i samme gate som klubben ligger, billig, skittent og sikkert mer brannfarlig enn en bensinbombe, men med gangavstand til klubben og det lærer en at har verdi når en reiser slik på turne i Kina.

Gubao Bar i Nanjing er et stort diskotek i en kjeller og det luker deretter av herlig mugg og fukt i en salig blanding, slik vi hadde i Norge på 80 tallet. Scene er ca 25 cm over gulvet og det ikke kommet noe utstyr når vi kommer. Faen tenker vi dette lover ikke så bra.

Men igjen viser pluggen som har ansvar at han har kontroll, i løpet av en time er det meste på plass, utstyr ca midt på treet. Nå er vi så proffe på dette at vi bare gjør de grep vi må og vips så er alt på stell. Det er to veldig bra forband, Nanjing er kjent for å ha en god rockescene. Begge bandene lever så det knaker i veggen på Gubao Bar.

Når K-Jell skal på begynner det virkelig å bli fult i denne kjelleren i Nanjing, en rekke amerikaner er kommet for å se K-Jell. De har tilknytning til div skoler/universiteter og business i Nanjing. Kort ut i settet til K-Jell er det full fyr i publikum og mikrofonstativer og annet går vegg i mellom. Et lite øyeblikk er vi redd for at det hele skal komme helt ut av kontroll, men det gjør det heldigvis ikke. Det bare tar seg opp og blir en av de beste konsertopplevelsene under hele turne i Kina. Gubao Bar gjorde ingen skam på Nanjings omdømme som en fantastisk rockeby i Kina denne kvelden.

Etter konserten spanderte pluggen som var arrangør pils på oss og venner. Kinesisk øl er bare å anbefale for det er fantastisk godt å drikke. Det ble sein kveld og vi viste vi igjen måtte tidlig opp for å reise videre til Wuhan dagen etter.

Vi var forbrett på en lang togtur til Wuhan, men til vårt hell og lykke åpnet en ny linje for lyntog mellom Nanjing og Wuhan nylig og den tar vi. Dermed var det snakk om noen timer på tog med god komfort istedenfor 9-10 timer på et gammelt kinesisk tog. Vel fremme må vi praie en maxi taxi og det fører alltid med seg noe ekstra rot og tull. Til slutt får vår guide VV kontroll på dette også. Det viser seg at Wuhan er så sykt stor at det vil ta langt over en time å komme dit vi skal i byen med taxi på motorveien i denne byen. Wuhan som andre kinesiske byer har sin del av skyskrapere, smog og trafikken er like spør her som de andre stedene. Nå gidder vi ikke stresse med trafikken, vi er blitt vant til galskapen og slapper litt mer av, uten sikkerhetsbelte i 120 km i time i en gammel og slitt Toyota HiAce.

Vel fremme sjekker vi inn på hotellet som ligger over VOX Bar i Wuhan, Dette er det desidert aller verste hotellet jeg har overnattet på i mitt liv. Det er muggsopp over alt og en undrer seg på hva som skjer om det kommer et jordskjelv eller noe. Men igjen så er hotell med nærhet til spillestedet noe en lærer å sette pris på i Kina.

VOX er en stor klubb og den har alt slik klubber som Hulen, Garage osv.. har hjemme i Bergen. De mangler ingenting og de har PA som kan blåse det du måtte ønske til Kingdom Come.

Det regner og det regner mye denne dagen, vi møter Wuwei fra SMZB. Wuwei er også booking ansvarlig på Vox og han er en av Wuhan og Kinas mest kjente punk rock musikere. Wuwei er bekymret for regnet, regn fører ofte til mindre folk på konserter og ettersom det er søndag så sier han at vi ikke må forvente mye folk når det er en regnfull søndag. Jøss tenk om dette skulle vært tilfelle i Bergen, da kunne utelivsbransjen der lagt ned alt med en gang.

Vi stikker ut i regnet og finner en sjappe og spiser en bedre middag. Maten i Kina er så billig at en ikke bryr seg om hva en bestiller, det blir liksom aldri mer enn 20-30 kr pr mann uansett. Etter maten stikker vi innom Wuhan Prison som er en punksjappe som selger musikk, klær og sko. Her blir det lagt igjen noen 100 yuan og kofferten fylt opp med litt flere kilo.

Wuwei får delvis rett i sin spådom om at en del publikum uteblir i drittværet, men det kommer nok folk til at det blir en festelig rock n roll kveld på VOX likevel. Det blir ekstranummer til K-Jell går tom for låter og ideer om hva en skal gjør nå. Autografer skrives og bilder blir tatt og pils blir konsumert, kvelden rundes av med en fest som varer til solen går opp.

Neste dag er fridag, det er lagt inn en fridag for å henge ut med Wuwei og co, da dette er gamle punk buddies som en ikke møter så veldig ofte. En del nødvendige turist ting blir unnagjort. Noe mer shopping blir gjort og etterpå vil en bare gå rundt og oppleve gatene rundt VOX for her er det mye KINA og lite vesten å se. Til slutt er det klart for en tur i et område like ved VOX der det er masse restauranter og marked om nattet. Et fantastisk folkeliv er det i denne bakgaten i Wuhan. For å komme dit må vi gå igjennom en rekke veldig mørke smau og trange bakgater, der prostitusjon og mye annen lubguber handel florerer. Men vel fremme blir vi møtte av en rekke sentrale aktører på Wuhans musikkscene, pluss noe til som kommer fra andre byer. Det blir mye god mat, latter og en del liter med pils før festen er over.

Da er det ny dag, dvs tidlig om morningen igjen – noen som nå tror at det å være på turne er en bedagelig dans på roser? Vel de som tror det tar feil, det er et blodslit. Vi stabler oss inn i nok en taxi og freser av gårde til togstasjonen igjen, et nytt lyntog tar oss til Changsha og 4698 Changsha Live House, som er en av Kinas eldste rockeklubber. Navnet er spesielt, det står for 4. juni 1989, de måtte snu litt på tall for ikke å få bråk med myndigheten. Datoen er dagen for det store studentopprøret på den himmelske freds plass i 1989, et opprør som myndighetene har fjernet fra historiebøker og alt annet i Kina, men som folket nekter å glemme, meget betent sak i Kina fortsatt.

Vi ankommer Changsha og dette er i sør Kina og her er det sol og varmt, 35 varmegarder slår i mot oss, det er nå livet er skjønt å leve. Vi hopper i samme regla som før, små taxier, bagasje på fanget og grisekjøring så det hyler i motor og dekk. Steinar og Kjell ender opp på feil hotell i byen og står der og lurer på hvor resten blir av. Bandansvarlig fra 4698 som hente oss på stasjonen finner fort ut hvor de to missing liks er og sørger for å få guidet Kjell og Steinar rundt hjørne og ned til riktig hotell. Et hotell som ligger 2 etasjer over klubben. Inngangen til klubben er en heis, tøft og nok litt upraktisk når 3-400 mennesker skal opp i klubben, men hvem bryr seg om slikt i Kina.

Changsha er en fin by og et bra sted å oppholde seg i Kina, det er sommer, det er sol og det er tirsdag?

Klubben har bra utstyr og er proffe på alt, de kan dette med rock n roll konserter, og de er veldig stolte av klubben sin alle som har tilhørighet der. To gode lokale punk/metal band varmer opp og viser at Changsha produserer band for fremtiden selv. Det er god stemning og K-Jell lever en knall konsert til et veldig dedikert rockepublikum. Det blir metervis med autografer og bilder etter konserten, noen pils og mye bla bla bla.. Changsha er en viktig by å spille i om en vil prøve seg i Kina.

Etter Changsha er det nok en lang togtur på nok et Crazytrain nattog. Nesten et døgn i humpedidump og vips så står vi i Zhengzhou og skal spille på 7 Live House. Dette er en by flere har rådet oss til å droppe, det skal være så jævlig over alt. Vel vi er ikke sikker, men de som gav disse råd må nok mene en helt annen bye enn den vi spilte i. Her fikk vi et av de beste hotellene på hele turen og byen var koselig og klubben langt fra noen nedtur. Vi var selvfølgelig skeptiske side vi hadde hørt så mye rart. Det begynte ikke så bra, mye rot med utstyr og monitorer som var helt dø. Vi bestemte oss for at dette skulle vi få til. Vi var positiv innstilt og det smittet over på de som jobbet med lyden og plutselig dukket sjefslydmannen i byen opp og vips var det meste på skinner.

Etter lydprøve ble det en del vandring rundt i byen for å se på ting, som de turister vi er. Det vi ikke viste var at det var øyner og ører som fulgte med på alt vi foretok oss denne kvelden.

Det var ingen supportband på 7 Live House og lokalet var halvfult, men det gjør ikke noe når de som er der respondere slik publikum på 7 Live House gjorde. Helt herlig var det. Det var til tider Beatles tilstander foran scenen med grinende jenter og elleville gutter. Igjen skrev vi autografer så blekket sprutet og tok bilder med alle som var der.

Vel tilbake på hotellet får vi besøk av immigrasjonspolitiet, de stilte med 10-12 mann + spanere osv.. Tipper at Osama Bin Laden hadde hatt færre politier i en aksjon mot seg. Vel når hun søte politidamen som snakker engelsk spør hvem som er sjefen så peker alle på Kjell, som står i dusjen og aner fred og ingen fare. Vel ute av dusjen får Kjell 4-5 politifolk inn på rommet. Politidamen som snakker engelsk spør høflig om de kan få stille noen spørsmål. Eneste riktig svar er selvfølgelig: Ja det må dere bare gjøre, og det sier Kjell til dem.

Det blir en rekke spørsmål om hva en gjør i Kina, hvorfor en er der en er, hvem som har ansvar for hva og tjener dere penger under oppholdet i Kina. Det sitter en gjeng på rommet vegg i vegg med der Kjell står og de er pissenervøse for hva som vil skje nå. Kjell beholder knuseroen og flørter lett den søte politidamen mens han forklarer og svarer på alt de spør om. Kjell vet hva som er i gjære, han har meget god kunnskap om hvordan Kina er skrudd sammen på dette området. Kjell håndterer politiet på en imponerende måte. Roar mener at Kjell er en iskald jævel når det kommer til slikt som dette. Kjell vet hvordan dette fungerer og ror dette i land på en genial måte. Kjell og guiden VV får kjøre undercover Chinese Police Car (det er det få eller ingen her hjemme som kan skilte med maken til), for å være med å bekrefte hvor bandet har spilt og hva vi har foretatt oss denne dagen, under denne turen blir alle sivile politibiler og folk tilbakekalt. Vi trodde aldri vi kunne være så viktig, kun presidenter og K-Jell blir så godt passet på av politiet det er vi siker på. Det var masse politi over alt langs veien mellom hotellet og klubben, masse!!! Politiet kommer frem til at det hele bunner i en stor missforståelse, dvs de har dritte på draget, og hotellet for hele skylden for affæren. Politiet ønsker K-Jell lykke til videre på turen og beklager det som har skjedd. Vel vi er 200% sikker på at i dag finnes det mer bilder av K-Jell i kinesiske politiarkiver enn noe annet ikke kinesisk band i verden.

Neste dag er det igjen opp før verken fugl eller fisk er våken, det er heller ikke taxisjåførene for det er ikke en taxi å se noe sted. Er det noe som stresser en ellers hyggelig og ung mann som Roar, ja så er det å være seint ute til buss, tog og fly. Men ting ordner seg for den som klarer å leve med de 3 T-er, vi får til slutt taxier og vi rekker toget til Shijiazhuang.

I Shijiazhuang skal vi spille på New Tvu Bar, eller cowboy bar som den er kjent som. En sjappe som minner mer om en bakgård i et tysk punk okkupert område enn en sjappe i Kina. Med bilder av spenstige menn i bar overkropp på store plakater, som får en til å tenke på homsebar i San Francisco og Village People, får oss til å begynner og lure litt. I det en passerer hovedinngangen blir en møtt av gamle store motorsykler og en tenker på hjemmelige stor MC klubber, her er kontrastene mange, forvirrende og tydelige.

Vi spiser middag og nok en gang er maten mer enn fantastisk, vi nyter stunden og koser oss, da det smeller rett utenfor der vi sitter og det blir full slåsskamp mellom to sjåfører. De fyker på hverandre de spenner og slår mens en dame prøver å gå i mellom for å stoppe dem. Det er dramatisk da den ene prøver å stikke av i bilen sin og den andre stiller seg foran for å stoppe han. Vi holder oss i ro og ser på kaoset, nærmer en actionfilm kommer en ikke. Det er kaotisk og folk strømmer til. Når politiet kommer og rydder opp fordufter de aller fleste stille og rolig vekk.

Utstyret på klubben er vel på grense til hva en hadde giddet å øve på hjemme, men igjen legger vi hodene i bløt og løser dette til det positive. Det lokale supportbandet er PUNK så det holder og de covrer både ramones og sex pistols så det smeller i veggene. Klubben har ingen form for ventilasjon og det kommer masse folk og alle røyker, det er så vidt en kan puste når en står ved inngangspartiet. Vi tenker vårt og vet at dette skal vi få svi for i morgen når lungene våre kommer med sine protester.

Men opp på scenen bærer det til en stinn brakke med elleville fans. Det er faktisk helt vilt og folk går av skaftet, her er det hela i taket og tenna i tapeten. Kvelden på New Tvu Bar blir helt overveldende, fansen er over alt og vi bandet kan knapt bevege oss en cm etter konserten uten at folk vil ta bilder, snakke med oss, få autografer og effekter. Det drypper fra taket og inneluften er så dårlig at det burde være fysisk umulig å puste i den. Men ingen vil gi seg så det er bare å ta for seg en fans av gangen og gi alle det de vil ha.

Vi skal reise rett til Beijing etter konserten, men får vite rett før vi skal dra at de som har ordnet togbilletter ikke har kjøpt til lyntoget men til det ordinære nattoget, og vi har ingen sitteplasser. Denne type nattog selger de billetter til uten å ta hensyn til om det er plasser nok eller ikke. Togene er overfylte av folk og det er et reint helvete å reise med dem. Turen til Beijing, som skulle ta under en time vil nå ta ca 5 timer, dette lover ikke bra det vet vi og vi får rett.

Det er ikke plass til alle som skal med, vi får hjelp fordi vi er utlendinger av konduktøren. Roar lytter ikke til det som blir sagt i kaoset og ender på en av de sist vognen sammen med 100.000 kineser, vi andre i vogn nr 11 som er langt foran der Roar er stuet inn. Vi skulle vært i vogn 9 i følge konduktøren for der kunne han ordne oss plass i restaurant vognen.
Vi slåss oss frem med kofferter, gitarer, trommer og annet dill dall til vogn nr 9, hvor lang tid dette tok vet vi ikke, men vi trakket over folk som lå på gulvet, satt på gulvet, stod i gangen, hang på veggen og mye mer. Det var bare så fult av folk at en vil ikke tro det, ikke en gang om en opplever det, for dette er way over the top.

Vel framme i vogn nr 9, som er restaurantvognen får vi vite at den er full. Da smeller Kjell og BT til og sier til VV guiden vår, spør sjefen i vognen hva det koster å kjøpe to bord med plassen rundt frem til Beijing. VV prater med han og for noen usle yuan har vi kjøpt halve vognen og folk blir kastet på dør. Dette høres rått og brutalt ut, men der og da handler det kun om å komme seg hel igjennom denne helvetes togturen. Vi mangler fortsatt Roar, og VV begir seg i vei for å finne han og få han hel til der vi oppholder oss, tiden går og etter en time eller mer dukker Roar og hans bassgitar opp hos oss. Det er en sliten Roar som har fått mer enn nok av hele togturen. Vi har en flaske med brennevin og en med vin som blir sprette for å roe ned nervene på resten av turen. Vi må innrømme at etter hvert som vi finner roen må vi le av denne galskapen, for slikt skaper gode historier og det faktum at vi har stort sett har filmet alt, inklusiv denne dags hendelser, betyr at vi har gode historier å vise når vi kommer hjem. For dette er reinspikka galskap fra ende til annen, en slik togtur som dette vil en aldri få oppleve i vår del av verden – ikke en sjanse i helvete for det nei.

Endelig tilbake i Beijing, vi er veldig slitne etter en lang natt på carzy train i Kina, ja dette var crazy train. På Stasjonen blir vi møtt av VV’s far og onkel, de kommer for å hente oss og kjøre oss til hotellet. VV er drit lei taxitullet og vi er så slitne at dette er guds gave fra himmelen til en sliten og trøtt gjeng som har farte Kina rundt.

Vel inne på hotellet sovner vi som noen steiner, VV kommer å vekker oss og vi pakker gitarene for sist gang under denne turnen. Turen går til Yugong Yishan Bar i Beijing, dette er byens svar på Rockefeller. En kjempesvær klubb som har alt det sist inne alt av lyd og lys, det de ikke har her av lyd og lysutstyr får du ikke fatt på i 2009. Bare lydsjekken alene blir en opptur av dimensjoner.

Etter lydsjekk blir det middag med supportbanden og alle våre venner i Beijing, i hvert fall en del av dem.

Supportbanden smeller av sine show så de jomer i veggen. Vi får vite at de ikke har kunne promotere konserten tungt i fare for at den skulle bli stoppet. De lokale myndigheter i Beijing har stoppet flere konserter den sist tiden i byen, SUBS har fått sin gige helgen etter stoppet fordi det er for mange forhåndsolgte billetter.

Vi sier til oss selv at uansett hvor mange som kommer så skal vi skvise alt det siste vi har ut av K-Jell og lage et fantastisk show for dem som kommer. Det kommer folk og det blir stemning og K-Jell gir alt og mer til fra scene. Det å spille Yugong Yishan Bar i Beijing er bare helt herlig. I Beijing kommer det alltid masse folk fra Europa og USA, det gjør det også denne kvelden og det blir en del øl med blant annet ansatte ved det tsjekkiske ambassade og noen tysker med mer.

Kjell og Steinar bestemmer seg for at i kveld skal det ut og drikkes øl i Beijing, Roar og BT takker for seg og drar tilbake til hotellet. Kjell og Steinar drar på bar street i Beijing, et sted der pubene aldri stenger. Det blir en del øl og samtaler om ukene som har godt og alt en har opplevd på disse intense ukene.

Sist dagen i Beijing, vi skal og spise middag med Kang Mao fra SUBS og October Party Records, vi drar hjem til henne der hun har kontorer etc.. Her ser vi utgivelser med Norske artister som vi kjenner så vel på rekke og rad, og Kang Mao snakker varmt om bandene. Vi får se alle prisene SUBS har vunnet for og være et av Kinas fremste rockeband. Det blir middag og vi henter alt vi har shoppet som har vært lagret hos Kang Mao. Det er natt og tidlig i morgen tidlig kommer VV og henter oss for å ta oss til flyplassen i Beijing og sende oss hjem til Norge igjen.

Nå begynner moroa, for nå kommer bagasjeovervekt spøkelse tilbake og plager oss. I Beijing er det ingen nåde, et kilo over og dere får værse god betale. Da eksploderer BT og Kjell, fordi vi mener at gitarene skal inn på flyet som håndbagasje, hun bak disken sier nei. Da gir vi faen og står på vårt og diskusjonen går høylytt. Etter hvert kommer en KLM’s representant i Beijing løpende, han har med seg merker det står godkjent som håndbagasje på. Han spør hvorfor vi ikke kan sende gitarer og skarptrommer under flyet. Vi svarer fordi dette er så dyre instrumenter at det vil vi ikke, det er halve sannheten. Den andre halvdelen er at det vil koste oss på tusenvis av kroner i overvekt å sende dem under flyet. Det vil vi ikke være med på. Med en kilopris på mellom 275 – 300 kroner kiloet vil det bli en dyr affære. Vi får det som vi vil etter mye om og men.

Endelig er vi på vei, vi flyr mot Europa og Amsterdam, der vi skal ha noe timer på flyplassen og drikke øl, det gleder vi oss til. Vi lander i Amsterdam og er temmelig ferdige, det blir noen pils i baren og mens vi sitter der dukker Bergensbandet Syrach opp, det har vært på turne i Europa og er også på vei hjem til Bergen. Det blir noen øl til og noen meter med skittpart. Syrach har også plate ute på October Party Records i Beijing, men de har enda ikke rotet seg til å komme seg på turne der borte. Men det står vel på listen deres vil vi tro.

Den sist flyturen er i gang, vi sitter på flyet slitne men også veldig fornøyde. Vi er alle enige om at dette har vært en stor opplevelse for livet. En opplevelse som ikke lar seg måle i verken penger eller tid. Vi har vært med å skrive et stykke rockehistorie i både Kina og i Norge, vi har fått oppleve og sett sier av Kina som ingen vanlige turister noen gang vil få en sjanse til å være med på, vi har fått føle Kina på pulsen.

Økonomisk så gikk vi på en liten smell, men det var det verd. Vi fikk ingen økonomisk støtte fra noen som helst hjemme i Norge. De som sitter og deler ut pengene i Oslo nok er av den oppfatning at et band fra Bergen, som er på vei til å breake i Kina – verdens mest befolkete land, umulig kan ha noen verdi for dem på deres side av fjellet. Om det ikke er slik, så det dette inntrykket vi sitter igjen med i etterkant. Vel nå kan det bare være med hele støtten deres. K-Jell fikk til slutt litt penger i etterkant, og det av Bergen Kommune. De setter pris på at et band fra Bergen setter byen og Norge så tydelig på kartet i Kina med sine utgivelser og turneer der. Vel til slutt så kom vi så pass nær break even at vi kan glede oss over den biten også.

Til band som får en sjanse til å delta/prøve seg i Kina, stup i det, ikke stuss. Dette er en mulighet og opplevelse for livet. Grip dagen, grip sjansen og lev ut rock n roll drømmen deres nå, for det er nå det skjer i Kina, vår tids Klondyke inne pop og rock.

Discography:
K-Jell ”struggle and break through/the KKK took my baby away” (Mai 2007) 15.000 stk CD
K-Jell “1,2,3 I’m dead/Kiss Kiss Kiss (Mai 2008) 10.000 stk CD
K-Jell ”refreshing power” (Mars 2009) 10.000 stk CD

K-Jell “refreshing power” China tour April 2009
03 apr 2009 2kolegas - Beijing
04 apr 2009 Nic Bar - Tianjin
05 apr 2009 Free Cuba - Qingdao
08 apr 2009 Live Bar - Wuhu
09 apr 2009 Yuyintang - Shanghai
10 apr 2009 Live Bar - Shanghai
11 apr 2009 Gubao Bar - Nanjing
12 apr 2009 Vox - Wuhan
14 apr 2009 4698 Bar - Changsha
16 apr 2009 7 Live House - Zhengzhou
17 apr 2009 New Tvu Bar - Shijiazhuang
18 apr 2009 Yugong Yishan Bar - Beijing

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Bli medlem du også!

Di støtte gir liv til lokalavisa vår.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Sommartilbod frå 5 kr
Få sommartilbodet

Abonnementet blir fornya kvar måned. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.