Dagens utvidede TT-ordning bør videreføres

Av Mette Midtseter, døvblind, sekretær i Bjørnafjorden Senterparti

Til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Transport- og kommunikasjonskomiteen

Jeg ber om at dagens utvidede TT-ordning videreføres, styrkes og utvikles under statlig kontroll med øremerkede statlige midler.

Den statlige utvidede TT-ordningen har over tid gitt mennesker med døvblindhet, synsnedsettelser og omfattende bevegelsesnedsettelser en mer forutsigbar og likeverdig mulighet til mobilitet og samfunnsdeltakelse.

Forslaget om å finansiere ordningen gjennom fylkeskommunenes frie inntekter innebærer imidlertid en betydelig risiko for at tilbudet svekkes over tid.

Når midlene ikke lenger er øremerket, vil de måtte konkurrere med andre lovpålagte og høyt prioriterte oppgaver i fylkeskommunene.

I en situasjon der mange fylkeskommuner allerede har en presset økonomi, øker faren for at midler gradvis omdisponeres til andre formål.

Resultatet kan bli redusert omfang av ordningen, strengere tildelingskriterier og økte geografiske forskjeller.

En slik utvikling vil kunne svekke mobiliteten, selvstendigheten og muligheten til aktiv deltakelse i samfunns- og organisasjonsliv for grupper som i liten eller ingen grad kan benytte ordinær kollektivtransport. Ordningen risikerer dermed å gå fra å være et nasjonalt likestillingstiltak til å bli avhengig av den enkelte fylkeskommunes økonomiske handlingsrom og politiske prioriteringer.

På denne bakgrunn ber jeg om at den utvidede TT-ordningen fortsatt sikres gjennom statlig styring og øremerkede statlige midler.

TT-ordningen er ikke bare en transportordning. For mennesker som er døvblinde, blinde, sterkt svaksynte eller har omfattende bevegelsesnedsettelser, er ordningen en grunnleggende forutsetning for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre borgere.

Formålet med TT-ordningen er nettopp å gi personer med funksjonsnedsettelser mulighet til deltakelse i samfunnsliv, organisasjonsliv, kulturaktiviteter, frivillighet og sosiale arenaer. Uten en reell transportmulighet blir mange mennesker i praksis avskåret fra å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnet.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 1 fastslår at loven skal fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Etter § 6 er både direkte og indirekte diskriminering forbudt. Når personer med funksjonsnedsettelser ikke har reell tilgang til transport, oppstår betydelige barrierer for samfunnsdeltakelse.

Norge er også forpliktet gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Særlig artikkel 9 om tilgjengelighet, artikkel 19 om retten til å delta i samfunnet og artikkel 20 om personlig mobilitet understreker myndighetenes ansvar for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan bevege seg fritt og delta fullt ut i samfunnet.

Dagens fylkesvise TT-ordninger varierer betydelig i omfang og kvalitet.

Dette fører til at innbyggeres muligheter for deltakelse avhenger av bostedsfylke snarere enn behov. En statlig finansiert og øremerket ordning bidrar til større likebehandling, rettssikkerhet og forutsigbarhet.

For mange brukere er TT-ordningen forskjellen mellom isolasjon og deltakelse.

Den gjør det mulig å delta i politiske møter, organisasjonsarbeid, brukerutvalg, kulturarrangementer, familieliv og frivillig arbeid. Dette er aktiviteter som styrker både demokratiet og folkehelsen.

Jeg ber derfor om at den utvidede TT-ordningen beholdes som en nasjonal ordning, at finansieringen fortsatt skjer gjennom øremerkede statlige midler, og at ordningen videreutvikles i dialog med brukerorganisasjonene.

En sterk nasjonal TT-ordning er ikke først og fremst et transporttiltak. Den er et likestillings-, demokrati- og deltakelsestiltak.

TT-ordningen har som formål å gi personer med varige forflytningsvansker mulighet til å delta i samfunnsliv og sosiale aktiviteter på lik linje med andre. Ordningen varierer betydelig mellom fylkene, noe som er et av de sentrale argumentene for sterkere statlig styring. (kilde: snl.no)