De første dagene på fastlandet

Jon Espevik, Trygve Berentzen og Patrik Søreide går Norge på langs, fra Nordkapp til Lindesnes.

Dagen etter start var de fremme ved den 6,9 km lange undersjøiske Nordkapptunellen frå Magerøya til fastlandet.

Guttene kom seg gjennom den undersjøiske tunellen og har blant annet:

Les skildringa frå dag 1 her

• Inngått veddemål om å bytte vekk mat (!)
• Fått ørret!
• Hatt følge av Stein, som stakk ifra
• Fått jaktløyve på reinsdyr (i august)

Her er en skildring av dag 2 til 9:

Dag 2

Dagen startet med å sove godt frempå da vi var sent i posen, og målet med dagen er å passere den undersjøiske Nordkapptunellen. Etter ca 1 mil til fots langs veien byr endelig sjansen seg til å forsøke seg noen kilometer på ski som vi har bært på ryggen et stykke. Vi tar oss ned fra fjellet og kommer ned til sjøen hvor vi har ca 5 km frem til tunellåpningen på vei. 

På veien frem til tunellen får vi oppleve et fantastisk naturlandskap, og første pause tar vi i «Ole Arntsenvik» hvor vi slår av en prat med enda en hyggelig fastboende på sommerhuset sitt. Når vi trasker inn på tunet hans holder han på å klargjøre tørrfisken til senere bruk med å hamre den for å slå opp fibrene litt og videre med vakumpakking.

Han spør om vi liker tørrfisk, og vi rynker på nesen og sier "tja". Han er uansett så grei og gir oss en halv tørr torsk hver og vi tar en prøvesmak hvor den ene av oss blir mer overrasket enn den andre av faktisk hvor fantastisk godt det smakte. Mulig kroppen er gått inn i et modus hvor all næring er god næring, men der og da var dette helt nydelig på smak. 

Den lokale hyggelige mannen viste også sin private lille mateplass for kongekrabber like ved bryggen sin. Når vi var på besøk var det tre kongekrabber noen meter utforbi bryggen hans, og disse fisket han bare opp når han ønsket. 

På veien videre bort til tunellen fikk vi også øye på to ryper og to harer like ved åpningen. Her la vi oss ned på bakken for en god hvil i solen før vi kastet oss på den forholdsvis trauste og langdryge turen gjennom tunnelen. 

Fakta: Nordkapptunellen er en 6,9 km lang meter undersjøisk tunell der laveste punkt er 212 meter under havet. Tunnelen går under Magerøysundet mellom fastlandet og Magerøya, og den ble åpnet i juni 1999.

Oppspinn: Nordkapptunellen ble gravd ut av Samene for hånd i tidsperioden 1979-1999 i samarbeid med Norsk folkehjelp, og det hele var en ubetinget suksess. 

Turen ned går fint, men den 3,5 kilometer oppstigningen er relativt hard på både legger og rygg. Vel ute av tunellen er det klart for å slå leir og fortære siste del av tørrfisken. God natt - dag 2 er gjennomført.

Dag 3

Vi var kommet oss igjennom Nordkapptunellen kvelden før, og hadde hatt camp like utenfor åpningen på en fin slette ved en elv som rant ut i sjøen. Midt på natten måtte den ene etter den andre trekke med seg sovepose og liggeunderlag utenfor teltet da solen steikte inn fra fjorden. Vi lå og sov og hvilte til langt ut på formiddagen i varmen før vi skjønte det kunne være lurt å bevege seg til neste mål. Vi hadde sett oss ut en liten hytte ca 2,5 mil unna like ved turstien som vi håpet var en fin plass.

Dagen startet i kortbukse og barings på vei opp dalen fra leirplassen, og dette var en riktig nydelig plass. Dessverre bommet vi litt (helt) på turstien, og endte med en ganske fysisk krevende start på gåingen.

Etter få timer endret været seg fra sol og sommer, til regn og vind. Kilometerne gikk usedvanlig sakte, og vi så mer og mer frem til å ta inn på hytten vi hadde merket av på kartet. På en av våre pauser like ved fjorden, spør Jon om ikke vi ser en havørn i silhuett mot sjøen. Oss to andre er vel fullstendig enig at vi ser på en stein. Mot all formodning, omgjør denne transformerssteinen seg om til en havørn og flyr avgårde.

Rundt kl 01.00, etter drøye 12 timers vandring, var vi fremme og vi var noe usikker på om vi skulle grine eller le da vi fikk øye på et skur på maks 4 kvm. Mot alle odds klarte vi allikevel å stue alle tre inn sammen med sekkene. Vi var alle superglade for å slippe å sette opp teltet i regnvær, og unngå at sekker, klær og utstyr ble enda mer vått.

Dag 4

Natten i gjennom regnet det, og etter et nesten halvt døgn i vårt kjære lille skur innså vi at dagen måtte komme i gang. I 13.00 tiden da alle var ferdig med frokosten, stoppet regnet og solen tittet frem. Vi fikk oss noen timer med sol, og etter kort tid til fots, bød anledningen seg til en god etappe på ski.

Også i dag hadde vi sett oss ut en hytte for overnatting, med en tilsvarende etappe som dagen før. Det eneste som var hinderet før hytten, var en aggressiv elv full i smeltevann. Her var det ikke annet å gjøre enn å ofre skiskoene, løsne sekken og brette opp buksen så langt som mulig. Det var såpass kraftig strøm i elven at det fort kunne blitt et ufrivillig dukkert for mann og sekk.

Etter vi klarte å forsere elven var det ca en kilometer opp til hytten, og vi jublet da vi så en skorstein stikke opp av taket. Heldigvis var det noen få vedkubber igjen til oss så vi fikk anledning til å tørke litt av våre klær og sko. Denne hytten var vel i alle fall 4-5 ganger så stor som nanohytten kvelden før, så stemningen var upåklagelig. Det var heller ikke feil å høre suset av vinden og at regnet trommet mot vinduet like etter vi var kommet oss inn i hytten.

Dag 5 

Med enda en natt hvor vi slapp unna teltet, og kunne stå opp til regn og vind, visste vi at vi hadde vært skikkelig heldige. Det er virkelig noe annet å kunne tilberede og spise frokost innendørs når det er ruskevær i området.

Vi kom oss avgårde etter frokostgrøten var inntatt, og vi startet med ski på beina. Første hindring var elven like ved hytten, men her fant vi heldigvis en passasje over en snøbro som ikke var helt smeltet. Før den første timen var gått fant vi en skikkelig smelteåre under snøen på vei opp mot en liten topp, så da fikk skiskoene fylt seg med isvann på nytt. 

Dagen var nok godt preget av slitne kropper og ømme bein, og målet for dagen var å komme seg forbi en bilvei og to, og kanskje til og med se et hus. Det hadde vært lite trær å se den siste tiden, og det er faktisk ganske fint bare det å gå i en bjørkeskog når alternativet i stor grad har vært forblåste myrer. Da vi nådde frem til E6 bestemte vi oss for å slå leir og satse på en hviledag neste dag. Her ved leiren var det ca 12 km inn til bygden Skaidi, og etter noen diskusjoner på kvelden bestemte vi oss for å takke skiene for jobben denne gangen, og hive de hjem med posten.

Vi satt opp leir i nærheten av et vann like ved veien, og Trygve klargjorde turens første bål, og jon og Patrik tok hver sin fiskestang og dro for å prøve fiskelykken. Jaggu klarte alle sammen oppgavene sine, selv om ørreten til Jon kun var på størrelse med en sardin. Begge fiskene ble uansett grillet på bålet og fortært fortløpende. Det smakte fortreffelig.

Patrik og Trygve begynner allerede å bli forholdsvis lei av den frysetørkede maten og begge to benytter enhver anledning til å spise noe annet. De finner også ut at de har forholdsvis mange turrasjoner for mye med seg, og lager en konkurranse der målet under turen er å bytte til seg den kuleste ting mot en turmat. Følg med, dette blir en spennende konkurranse!

Dag 6

Vår første hviledag var her endelig, og dette hadde nok alle godt av. Det store høydepunktet med å kvitte oss med skiene var nå blitt til virkelighet. Nå var vi lei av å stroppe de 5 ekstra kiloene til sekken samt å gå rundt med to "antenner" som tar borti alle trær vi passerer. Etter frokost pakket vi ned campen og gjemte sekkene våre i bjørkeskogen, før vi gikk tilbake til E6 for å haike inn til metropolen Skaidi. Det er ikke alle bilførere som stopper for tre karer med 3 par ski og som definitivt har luktet sine bedre dager, men etter 15-20 kjøretøy, så får vi utrolig nok haik med en trivelig ungdom som har vært på hytta i Billingfjord. Med 15-20 kjøretøy i dette området menes det 30-40 gode minutter.

Skal vi være helt ærlig var det ikke bare skiene som fristet i Skaidi. Vår venn Oddvar Repstad med frue gikk turen Norge på langs i 2009, og han snakket så varmt om hamburgeren på kroen/landhandleren i Skaidi. Da hamburger også var noe av maten som var fantasert om de siste 48 timer, var dette måltidet minst like mye å glede seg over som å kvitte seg med 5 kg skiutstyr hver. En vaffelkake med syltetøy til forrett, og en kingsize cheeseburger med bacon til hovedfrokost var en innertier for oss denne dagen. Like etter måltidet får Jon og Trygve tekstmelding fra Ullensvang fjellstyre som viser til innvilget reinsdyrjakt i august. Stemningen var upåklagelig, og alt går etter planen foreløpig.

På Skaidikroen fikk vi også ladet en del batterier, og handlet litt annen proviant. Glad og fornøyd var det ut i veien og haike tilbake til campen vår, og Jon ordnet bil på første tommel. Finnmarkinger er virkelig fantastiske!

Selv om vi hadde hviledag skulle vi forflytte oss noen km i terreng til et nytt vann hvor vi slo opp leir og fyrte bål. Stemning og humør på samtlige syntes å være steget til nye høyder.

Dag 7

Vi hadde sett værvarselet fra dagen før, og alle valgte derfor å droppe teltet, og sove under åpen himmel. Vi regnet med at midnattssolen skulle holde oss varm og tørr. Det skyet heller litt til og ble litt vindfullt, men det gikk allikevel greit. Utover dagen ble været bedre og bedre, og terrenget vi beveget oss i var aldeles nydelig. 

Her var det også nære på før vi trakket rett opp i reiret til ternemoren, eller en annen fugl.

Denne dagen var første på turen hvor vi hadde klart å stå opp i fornuftig tid, og begynte å vandre kl 10.00. Vi var fremme ved leirplassen vår ganske nøyaktig 12 timer etterpå, men da hadde vi også lunsjpause på to timer da vi plutselig fikk inn 4G signaler midt inne på vidda.

Like etter vi slo leir, møtte vi vår første turgåer så langt på turen. Han hadde tatt oss igjen, og hadde god hastighet på forflytningen sin. Dette var da en kar ved navn Stein Rypdal (Rypdal.net) som var bitt av reisedilla, og hadde for noen dager siden startet på Nordkapp for å gå til samme destinasjon som oss, Lindesnes. Han var akkurat ferdig med en 12 måneders reise rundt i verden, og skjeggveksten hans var og preget av dette. Så nå skulle han gå Norge på langs, eller så langt han klarte før han eventuelt fikk napp på en av jobbsøknaden sine. Det var en hyggelig kar som hadde svært lite bagasje, men Trygve klarte likevel på mirakuløst vis å bytte en Real turmat med en amerikansk mashed potatoes, og tar en soleklar ledelse over Patrik i deres interne byttekonkurranse.

Fakta: Stein sin oppakning veier 6,7 kilo og inneholder alt av klær, telt, sovepose, liggeunderlag og mat. Våre sekker veier, etter at vi har kvittet oss med skiene, ca 20-25 kilo. Den store forskjellen i vekt skyldes nok at vi har et høyere komfortnivå og at vi har med langt mer mat. 

Dag 8

Vår nye venn Stein spiste frokost sammen med oss før vi alle pakket og heiv oss på beina videre sørover. Etter ca 1 km dro Stein fra oss da vi skulle krysse en elv, og vi byttet til Crocs. Stein gikk kun i joggesko og suste gjennom elv og myr uten at noe stoppet han, så da var det ikke tid for å vente på oss. Vi takket for hyggelig samvær og crocset over elven etter hvert vi også.

I dag var det både bra vær og fint terreng, så vi fikk spist en del kilometer på etappene mellom pausene. Ut mot kvelden entret vi Stabbursdalen nasjonalpark. Her var det rett og slett nydelig terreng med flere fine fiskevann, og ryper, ender og gjess flyr det overalt.

Etter en lang dag til fots finner vi turens flotteste plass så langt hvor vi slår leir. Med midnattssol og vindstille får vi en fantastisk kveld med bål, og på nytt utfordrer vi fiskelykken. Vi håpte på kilosørreten, men endte i stedet opp med den noe kjedeligere varianten av frysetørret lammegryte. Allikevel var det ikke noe å klage på når vi fikk sove på en plass som dette og som lett kunne vært en del av paradis.

Dag 9

Etter en sen kveld dagen før var vi godt slitne da vi kom oss til hektene på formiddagen. Midtattssolen hadde omgjort teltene til 3 små drivhus, så det var ikke helt enkelt å få seg en god natt søvn. Morgenbålet med kaffekjelen ble prioritert, og etter frokosten ga vi på ny gass videre sørover.

Turløypen «E1» som vi følger var enten mangelfull, eller ikke merket gjennom deler av nasjonalparken, så vi styrte litt på med å være sikker på rutevalget vårt. Dagen ble preget av mye crocsing over elver, og deriblant en elv som var så brei at beina virkelig fikk kjølt seg ned. Etter denne elven passet det da godt med lunsj og en varm kopp kaffi, samt å duppe litt i ettermiddagssolen.

Resten av kvelden holdt vi et greit tempo for å ta unna litt kilometer, og kom oss til leirplassen i 22.00 tiden. Både Patrik og Trygve var såpass sulten at real turmaten falt i smak hos begge! Etter maten takket alle for seg og returnerte til hver sin enebolig for en ny natt og forhåpentligvis litt bedre søvn.