Lokal | 26. juli 2019

Demagogi om strandsonen

Lesarinnlegg: Om alle familiene i bergensområdet fikk hver sin strandlinje med plass til nøst, kai og hytte, så ville det meste av strandsonen fortsatt ligge tilbake urørt.

Demagogi om strandsonen
Rogamelen på Ytterøy. (Ill. foto: Kjetil Vasby Bruarøy)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøyfredag 26. juli 2019 08:34

Ifølge ungdomskandidat Eline Aresdatter Haakestad i Miljøpartiet de Grønne i Bergen (senest i BT 24.7), frarøves allmenheten tilgang til strandsonen ved at enkeltvedtak ifm nøst og hytter frarøver allmenheten tilgang til sjøen.

Mon det?

En tid tilbake tok jeg bryet med å ro rundt og håndmåle helt nøyaktig «nedbyggingen» i Bergenshalvøyens kanskje mest nedbygde strandsone: nemlig Lepsøy, Ytterøy, Inderøy, Halhjemsøy og Ramsholmen i Os kommune.

Av en total kystlinje her på 10.88 nautiske mil, eller 20.16 km, er 1,986 km bebygget/privatisert i form av kaier, nøst, hytter og lignende. Det vil si at på den kanskje mest bebygde og populære delen av strandsonen rundt Bergen er 9,75 % privatisert.

En del av disse tomtene er så store at i tillegg gjelder allemannsretten på store deler av disse eiendommene.

Det er altså mer enn 90,24 % igjen av strandsonen i Os til allmenheten.

Og vi snakker ikke her om stupbratte ubrukelige fjellskrenter, men myke svaberg, strender og lignende fullt brukbare områder.

I tillegg har vi rundt Bergen: Askøy, Holsnøy, Radøy, Sotra, Øygarden, Austevoll, Tysnes, Reksteren, Fusa, Osterøy osv, hvor det er vesentlig mye mer ubebygd strandsone, anslagsvis 96-97 %.

Kystlinjen vår her på Vestlandet er nemlig av en slik lengde at om ALLE familiene i Bergen fikk hver sin strandlinje med plass til nøst, kai og hytte, så ville faktisk det MESTE av strandsonen fortsatt ligge tilbake urørt.

Og faktum er jo at en rekke familier ikke vil til sjøen. De vil heller til fjells, til utlandet eller dyrke bylivets gleder. Så selv om ALLE fikk tilbud om å bygge i strandsonen, vil ganske mange faktisk takke nei.

Haakestad påstår altså at nøst og hytter frarøver allmenheten tilgang til sjøen.

Faktum er at hver gang en familie for oppfylt sin drøm om bolig/hytte/nøst ved sjøen, så får i tillegg til denne kjernefamilien, også hele dens storfamilie, slekt, venner og kolleger et nytt tilrettelagt sted ved sjøen å reise til, den eller de få gangene været er slik at de føler et behov for å dyrke strand- og badelivets gleder.

Det er faktisk slik at kanskje de fleste strandsoner er blitt gjort tilgjengelig ved at nettopp noen har fått tillatelse til å bygge der og således har laget vei/sti eller annen adkomst frem til sjøen.

Sannsynligvis har Haakestad helt glemt at politikernes oppgave faktisk er å tilrettelegge for at vi som bor i dette landet skal få en livskvalitet basert på de gitte forutsetninger, som f.eks vår ekstremt lange kystlinje. Når lokalpolitikere, demokratisk valgt av innbyggerne Bergen eller andre kystkommuner velger å la de samme innbyggerne få bygge ved sjøen, så må jo dette være et stjerneeksempel på et godt fungerende lokaldemokratiet i praksis.

God politisk styring utøves ikke ved å demagogisk henvise til en ubestemt allmennhet som visstnok står og stanger i kø for å komme ned til sjøen, men som hindres av at noen (andre), har fått lov å bygge noe i 100-metersbeltet.

Christian J. Lien
Brimsholmen, 5216 Lepsøy

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Last ned Midtsiden-appen idag

No kan du følgja nyhende frå Os - rett i appen.

  • Gratis å lasta ned
  • Bli varsla straks noko skjer
  • Tilgjengeleg i App Store og Google Play Store
Last ned appen

For å få tilgang til alle sakene i appen må du vera abonnent.