– Fjellheim er ikke et kulturminne av lokal verdi, det er av regional verdi. Det tilhører Os, og det tilhører oss. (Foto: Kjetil Vasby Bruarøy)

Fjellheim – et regionalt kulturminne

Lesarinnlegg: Det er Fortidsminneforeningens bestemte mening at Fjellheim, med sin historiske kontekst og egenverdi som lokalt kulturminne, også har regional verdi.

Av: Kjetil Vasby Bruarøy

Store Norske Leksikon definerer kulturminner som «konkrete, som regel synbare, spor etter eldre tiders liv og virke», samt poengterer at med «de hurtige endringer i levevilkår og levevis som har funnet sted i moderne tid, hvor dagens samfunnsprodukt er morgendagens kulturminne, har begrepet fått en videre tolkning, og kan omfatte kulturhistorisk verdifulle gjenstander, byggverk og anlegg av forholdsvis ny dato».

Kulturminnelovens § 2 definerer et kulturmiljø som «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng». Leser man seg litt opp hos Riksantikvarens ordforklaringer kan man finne definisjoner på kulturminner av lokal verdi som «kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til lokal virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.»

Hvor kan man så, ifølge disse definisjonene, plassere Fjellheim?

Er det å anse som et kulturminne? Absolutt. Kan man også argumentere for at det er en del av, eller har tilhørt, et utvidet kulturmiljø? Ja! Har Fjellheim lokal verdi? Ingen betviler dette.

Hva så med regional verdi?

Det er Fortidsminneforeningens bestemte mening at Fjellheim, med sin historiske kontekst og egenverdi som lokalt kulturminne, også har regional verdi. For befolkningen på Os står bygget som et bakteppe i hverdagen – alltid der, alltid en del av historien og alltid tilstedeværende – men kanskje i så stor grad at man ikke helt ser det lenger. Men for en relativt «ny» osing som meg, og derav litt utenforstående i saken, så oppdager man fort at Fjellheim likevel er en del av Osingenes kollektive hukommelse.

«Når det gjeld Fjellheim så betyr det noko når eg kjem køyrande frå nord og rundar Jordmorsvingen og ser trygge Fjellheim på plass oppe til høgre. Då kjenner eg at «no er eg komen heim». Det er ikkje det same med bensinstasjonen lengre nede i bakken» skriver Håkon Lepsøy i sitt innlegg i Midtsiden den 7. juni. For ham er Fjellheim et kulturminne på høyde med Bryggen i Bergen nettopp fordi det er kjært, det er lokalidentitet, det er «heim».

I mange år var Fjellheim stedet å dra om man skulle på dans, og deltakerne kom fra fjern og nær – andre byer, bygder og til og med fylker. I så måte var Fjellheim et regionalt knutepunkt, et samlende kulturbygg med så sterke krefter som drev det at selv den tyske okkupasjonsmakten måtte innfinne seg med å betale leie, og å tillate kinoaktivitet, da bygget ble annektert under krigen!

Da det opprinnelige Fjellheim brant i 1936, ble den anerkjente arkitekten Johan Lindstrøm gitt oppdraget med å tegne nytt bygg.

Lindstrøm var i sin tid styremedlem i Fortidsminneforeningen, og som arkitekt ansett for å være en del av Bergensskolen sammen med ikke ukjente Frederik Konow Lund, Egill Reimers og Ole Landmark. Han var en av de fremste eksponentene for 20-talls klassisisme i Norge, og har en lang rekke viktige bygg på sin merittliste.

Hva Fjellheims arkitekt angår, skal man lete lenge etter en med mer regional anerkjennelse og betydning. Dette er et faktum som ikke bør ignoreres av husets nåværende eier.

I «Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020» definerer man 10 prioriterte tema, kulturminner og kulturmiljøer, med underkategorier, som per dags dato viser hvor de vesentlige manglene på dagens fredningslister er. Kort fortalt betyr dette at Riksantikvarens strategi de neste årene er å ha et spesifikt fokus på disse ti temaene og underkategoriene, med lokal, regional og nasjonal spredning. Et av disse temaene er «Felleskap og demokrati» med undertema «Hus for religionsutøvelse/forsamlingshus». Forsamlingshus er her beskrevet som « bygninger som gjerne inneholdt flere funksjoner, for eksempel var de tidligste forsamlingshusene også kino og teatersal. Dagens samfunnshus er ofte flerkulturhus med mange funksjoner. Mange fylker har omtalt dette temaet som viktig i sin region.»

Neste punkt på prioriteringslisten omhandler «Rekreasjon, fritid og folkehelse», med underpunkt «Idrett», hvor organiserte idrettsforeningers bygg/anlegg nevnes. Sammen med et økt fokus på krigsminner i punktet som heter «Forsvars- og krigshistorie», og da spesielt krigsminner tilknyttet hverdagslivet under okkupasjonsmakten, kan man muligens si at kulturminnet Fjellheim scorer hat trick.

At Os kommune også nå er i ferd med å igangsette en kulturminneplan med fokus på nettopp krigsminner, og samtidig planlegger salg med påfølgende riving av Fjellheim, kan vel ikke beskrives som annet enn underlig.

«Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for identitet og tilknytning, og er en viktig ressurs for næringsutvikling. De viktigste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiene er økende utbyggingspress og manglende bruk av bygningsmiljøer, som følge av nedleggelser i tradisjonell industri og gårdsdrift. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål.»

Sitatet er hentet fra regjeringens vedtatte «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging», og sier enkelt fortalt at det er kommunenes ansvar å ivareta kulturminnene i deres område. Det er verdt å ta en ekstra smak på ordlyden i vedtaket: «identifisere, verdsette og forvalte». Hvor i denne saken har Fjellheim blitt identifisert, verdsatt og forvaltet?

Jeg håper jeg med dette innlegget har klart å formidle vår tydelige beskjed til dere lesere: Fjellheim er ikke et kulturminne av lokal verdi, det er av regional verdi. Det tilhører Os, og det tilhører oss.

I den kommunale saksgangen som angår Fjellheims skjebne og fremtid, har aksjonsgruppen «Bevar Fjellheim» ikke blitt vurdert som part, og har påklaget dette vedtaket til Fylkesmannen. (I dag ble klagen behandlet i Plan- og bygningsutvalget. Midtsiden mottok dette innlegget før det var fattet avgjørelse i saken. Behandlingen kommer vi tilbake til i en egen sak, red anm.).

Aksjonsgruppen og alle andre kulturminneinteresserte som ønsker å bidra, har en stående invitasjon fra oss i Hordaland avdeling om å danne et lokallag for Fortidsminneforeningen i Os. I henhold til lovverk og forvaltningspraksis har foreningen høringsrett i saker som angår kulturminner, og skal informeres om disse som part i saken. Sammen kan vi jobbe for kulturminnene i Os, og for at Fjellheim skal bevares.

«Når det gjeld Fjellheim så betyr det noko når eg kjem køyrande frå nord og rundar Jordmorsvingen og ser trygge Fjellheim på plass oppe til høgre.  Då kjenner eg at «no er eg komen heim»».

Gøril Nordtvedt
Daglig leder
Fortidsminneforeningen, Hordaland avdeling

 

Fleire saker