Hvem snakker for de unge?

Vi bussjåfører ser mye. Vi ferdes på faste steder til faste tider, ofte over lengre tid. For noen år siden førte denne innsikten til et politisk engasjement hos meg. Jeg er en person som vanligvis går stille i dørene, men synet av ungdommer som rekte gatelangs i Os sentrum fikk meg til å rope varsko.

Det kan være ulike grunner til at sentrum lokker, og ungdommen har selvsagt like stor rett til å være der som alle andre. Men det er ikke en god ting når ungdom henger på bussterminalen eller i sentrum fordi de ikke har noe bedre sted å være. For noen blir denne tilværelsen en introduksjon til harde miljøer og rus, noe jeg også observerte.

Ikke alle har lyst til å spille fotball eller drømmer om korps. Men det største problemet er kanskje ikke at det mangler fritidstilbud – men at en økende gruppe rett og slett ikke har råd til å betale det det koster å sende barna på fritidstilbud. Fattigdom er noe det snakkes lite om i Os. Det betyr ikke at det ikke finnes her.

Bjørnafjorden MDG har programfestet at ungdommen skal få sitt eget hus, der de skal kunne drive med aktiviteter de selv har valgt, kanskje bare være, hvor det er mulig å lage eller kjøpe seg noe å spise for en veldig rimelig penge og hvor det er trygge voksne i bakgrunnen – hvis og når de trengs. Kommunen stiller med lokaler og driftsmidler, og i tillegg kan en slik ordning nyte godt av frivillig innsats.

Ungdommen er vår fremtid – en dag er de voksne. Vi må vise interesse for deres hverdag, og sørge for at det ikke er foreldrenes lommebok som avgjør om de har en meningsfull fritid. Noen må snakke for de unge når budsjetter blir lagt og penger blir fordelt. Det gjør Miljøpartiet de grønne, og derfor er det blitt mitt parti.

Madeleine Thomassen Lyngstad
8. kandidat for Bjørnafjorden MDG