Idrettene som vokser mest

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sin ferske rapport med data om norsk idrett per 31. desember 2022 ramser opp flere trender og tall.

Rapporten, nøkkeltall for 2022, er del 2 av spillemiddelrapporteringen, og i en pressemelding blir hovedfunnene ramset opp.

Dataene er hentet fra idrettens sentrale database og samordnet rapportering, der organisasjonsleddene rapporterer tall for 2022 innen 30. april.

Hovedfunn fra rapporten:

1. Det er 7.788 ordinære idrettslag og 1.411 bedriftsidrettslag tilsluttet NIF. Totalt gir det 9199 idrettslag.
2. Antall medlemskap i de ordinære idrettslagene ved årsskiftet var 1.831.893. Det er en økning på nesten 50.000 medlemmer fra 2021.
3. Fra 2021 til 2022 har alle aldersgrupper hatt en økning i medlemstall.
4. Antall aktive medlemmer var 1.582.547 ved årsskiftet. Trenden har snudd etter nedgang under korona, og totalt er det en oppgang siden 2016.
5. Kvinneandelen er 40,6 prosent i medlemstall i 2022, en nedgang på 0,3 prosent siste seks år. Det har vært en oppgang i kvinneandelen i alle aldersgrupper i 2022, med unntak av jenter mellom 13 og 19 år.
6. Kvinneandelen blant aktive er 40,8 prosent i 2022, en nedgang 0,1 prosent siste seks år. Det har vært en oppgang i kvinneandelen blant de aktive i alle aldersgrupper i 2022.
7. Begge kjønn hadde vekst i antall aktive medlemmer i alle aldersgrupper i 2022.
8. Det er flest unike medlemmer blant 13-åringene, mens andelen av befolkningen er størst blant 12- og 13-åringene, med over 76 prosent. Blant barn og ungdom 7–18 år er minst 50 prosent av befolkningen medlem av et idrettslag.
9. Fotball, golf og håndball er de tre største grenene totalt, førstnevnte med nesten 354.000 aktive og de to andre med over henholdsvis 129.000 og 127.000 aktive. Fotball og håndball er de aller største grenene blant barn og ungdom 6–19 år. Nesten 344.000 barn og unge er rapportert inn på disse to grenene i 2022.
10. Golfforbundet, Tennisforbundet og Klatreforbundet er særforbundene med størst absolutt vekst i aktivitetstall siste seks år, med henholdsvis ca. 28.000, 13.000 og 11.000 nye aktive. Basketballforbundet, Brettforbundet og Hundekjørerforbundet er de tre særforbundene med størst prosentvis vekst siste seks år, med henholdsvis 92 prosent, 89 prosent og 69 prosent.
11. Kvinneandelen i styringen av norsk idrett viser en jevn oppgang de siste seks årene i alle organisasjonstyper med unntak av bedriftsidrettskretsene. Tallene er gode i sentralleddene, men er lavere i idrettslagene. På styreledernivå er det fortsatt en vei å gå, tallene her er betydelig lavere enn for styremedlemmer.
12. Antall avholdte kurs, kurstimer og deltakere i regi av idrettsorganisasjonen har hatt oppgang i 2022 etter stor nedgang i 2020 med korona, men man er ikke tilbake på nivået før korona enda.
13. Det har fra 2021 til 2022 vært en økning på 16 prosent i antall enkeltpersoner som har tatt ett eller flere e-kurs.
14. Verdien av idrettens frivillige innsats i 2021 er beregnet til om lag 17,2 milliarder kroner.
15. Verdien av samfunnets samlede investeringer i idrett, inkludert idrettens frivillige innsats, er 41 milliarder kroner. Av dette er 5 milliarder fra staten (inkludert spill), 6 milliarder fra kommuner og fylkeskommuner og 30 milliarder fra idretten selv, inkludert verdien av dugnad.