Ingen kreftpasienter skal måtte stå alene etter behandling

For en uke siden skrev NRK om Laila, som følte at hun stod helt alene når hun kom hjem, etter å ha vunnet kampen mot kreften. Historien hennes og andre som henne gjør et sterkt inntrykk, for det er ikke sånn vi skal ha det i Norge.

Å få beskjed om at man har kreft, kan være en livsomveltende melding å få. Både for den som får diagnosen og alle nære som står rundt.

Derfor var målet til Høyre i 2015, da «Pakkeforløp for kreft» ble innført, at pasienter skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og helhetlige tjenester i møtet med helsevesenet, slik at ingen skal oppleve å bli kasteball i systemet, og risikere å bli stående helt alene i en av livets tøffeste perioder.

Det er positivt at mange kreftpasienter melder at de får god oppfølging på sykehuset.

Men det er allikevel ikke godt nok når altfor mange opplever at de blir stående alene når de kommer hjem.

For selv om tiltak som «Pakkeforløp hjem» ble innført alt i 2022, for å sikre god forutsigbarhet, trygghet og sømløs samhandling mellom sykehus og hjemkommune, så peker Kreftforeningen og tallene fra Kreftregisteret på at overgangen fra spesialisthelsetjenesten til fastlege og kommunen ikke fungerer godt nok.

Det er alvorlig, og da blir det og altfor passivt når regjeringen sitt svar på dette, gjennom statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli, er å si at løsningen ikke er nye tiltak eller retningslinjer, men bedre oppfølging fra helsetjenestene.

Det er ikke helsetjenestene som er problemet eller utfordringen, det er ressursene.

Det hjelper lite å vise til gode nasjonale intensjoner når kommunene mangler både kapasitet og ressurser til å følge dem opp.

Det vi trenger er handling og nasjonale tiltak, som større satsing på f.eks kreftkoordinatorer.

Kreftkoordinatorer er helsepersonell som følger opp pasienter lokalt og fungerer som et bindeledd mellom sykehus, fastlege og kommune. De gir råd, koordinerer tjenester og bidrar til at pasienter raskere kan komme tilbake til hverdagen.

Mange kommuner har i dag en kreftkoordinator, men det er et tilbud som er ujevnt fordelt. Og i praksis betyr det at bosted avgjør hvilken oppfølging du får etter endt kreftbehandling, og slik kan vi ikke ha det.

Realiteten er nok at mange kommuner ønsker å styrke tilbudet.

Men når KS melder at kommunene står i sin mest krevende økonomiske situasjon på flere tiår. Og i tillegg staten går med store overskudd, så blir det urimelig å legge hele ansvaret for oppfølgingen av nasjonale helseambisjoner på kommunene alene.

I Bjørnafjorden, som i altfor mange andre kommuner, finnes det i dag ikke en egen kreftkoordinator.

Det jobbes i Bjørnafjorden, som i kommuner i hele landet, hver dag for å gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne. Så det er ikke fordi viljen mangler lokalt, men fordi kommuneøkonomien begrenser handlingsrommet.

Når kreften rammer, så rammer den heller ikke bare en person, den rammer hele familien og alle som står den syke nær.

Som pårørende har jeg selv kjent på kroppen hvor krevende og det er å stå ved siden av en som må kjempe hver dag.

Det å kjenne på bekymringen, det å prøve å være sterk. Det å holde hverdagen sammen, samtidig som man føler på en utilstrekkelighet og uro.

Mange berørte står i en konstant usikkerhet, uten noen å støtte seg på eller spørre om råd. Og enda tøffere blir det når man mister noen, når stillheten kommer og oppfølgingen opphører.

Skal vi sikre et likeverdig tilbud i hele landet, slik «Pakkeforløp hjem» legger opp til, må staten og regjeringen ta sin del av ansvaret og bidra med at det følger med midler ut i kommunene. Slik at vi får på plass kreftkoordinatorer i alle kommuner, uavhengig av størrelse og stram kommuneøkonomi.

«Pakkeforløp hjem» må bli en realitet i praksis, ikke bare en god intensjon på papiret.

Kreftpasienter skal ikke være sine egne koordinatorer. Kreftbehandling handler ikke bare om å overleve, det handler om livet etterpå, og det handler om å finne for veien tilbake.

Vi trenger å sikre bedre oppfølging og sørge for at ingen pasienter eller pårørende blir stående alene når sykehusbehandlingen er over.

Thomas Nyløkken
Lokallagsleder, Bjørnafjorden Høyre