Jeg ønsker å takke SV for en magisk utfordring i valgkampen. Samtidig er det litt leit at de har så liten tro på hva man kan få til hvis man jobber beinhardt. Saken gjelder finansiering av skolene våre, som trues med nedleggelse.
I sitt motsvar til vårt innlegg om bevaring av skolene, gjør SV det jeg føler utkrystalliserer forskjellen på Asle Olsen og meg, selv om vi er enige om mye.
Dersom vi i Venstre kan kalles «drømmeren» så kan SV kalles «pessimisten».
Det er ikke første gang jeg har møtt sistnevnte type i løpet av min tid på jorden.
Drømmere realiserer oftere enn pessimistene.
Sistnevntes utgangspunkt er gjerne: «Dette får du ikke til!» Selv etter drømmen er oppfylt kan de i ytterste konsekvens si - «Men du får det ikke til igjen.»
Håp og drømmer fører oss steder. Negativitet endrer sjeldent form.
Venstre har imidlertid ikke tenkt å gi seg på flate marken. Jeg sa aldri det ville bli enkelt å beholde skolene, men at dette koker ned til et spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha når det kommer til verdivalgene vi står overfor. Jeg mener det samme etter å ha lest SV sitt svar.
Jeg synes det er dypt urettferdig at våre elever skal gå 1. - 10. trinn uten en eneste ekskursjon. Elevene våre får ikke bytur en gang, fordi det ikke er penger til buss. Glem teater. Glem skidag.
Jeg kjenner lærere som har fått blankt nei til å kjøpe en sekk med ved eller en pakke med pølser til klassen sin. Leirskole kan en se langt etter. Verdens rikeste land og skolen må spare på blyant og viskelær.
Hvilket utdanningsløp legger vi egentlig opp til for de som skal overta kommunen om bare én generasjon?
Når en snakker om kommuner med lav og høy inntekt henger det sammen med utdanningsnivået. Samme gjelder sosiale problemer, rus, utenforskap, kriminalitet og frafall i arbeidslivet. Alt henger sammen med alt.
Da nyheten om de enorme fremtidige innsparingene på skole ble formidlet fra kommune til administrasjon ble rektorene i Bjørnafjorden spesifikt bedt om å formidle de klart dårlige nyhetene på «en positiv måte». Det går på integriteten løs.
For det kommer fra en distansert, kommunal ledelse i en skolehverdag der hardtarbeidende lærere gir mer av seg selv for det offentlige enn en arbeidsgiver i privat sektor hadde turd å kreve. Som om noen stakk hodet ned i sanden i det brevet gikk ut.
Dette, og hele skolesituasjonen, kan oppsummeres med et treffende uttrykk jeg hørte på Osøyro her en dag: «Snakk om makan te!» Snakk om.
For hvor mye penger er det egentlig å spare på å ikke investere i fremtidens innbyggere? Veldig mange unge mennesker i små kommune kan ikke vente med å bli store nok til å bli fraflyttere. Lærerne vil jo bli omplassert til andre skoler, de utgiftene sparer man ikke inn. Dette er og blir et verdivalg.
Totale besparelser innen skole er foreslått på 28,5 millioner fordelt slik:
- Reduksjon i administrasjons- og ledelseskapasitet tilsvarende 4,4 mill.
- Legge ned Halhjem barneskole og flytte elevene til Lunde barneskole (3 mill.)
- Legge ned Strøno barneskole og flytte elevene til Nore Neset barneskole (3 mill.)
- Legge ned Nore Fusa skole og flytte elevene til Eikelandsosen (2,9 mill.)
- Legge ned Os barneskole og flytte elevene til Kuventræ barneskole, Borgafjellet barneskole og Lunde barneskole (5,4 mill.)
- Legge ned Fusa barneskole og flytte elevene til Eikelandsosen barneskole (2,9 mill.)
- Legge ned Søre Fusa skule og flytte elevene til Eikelandsosen barneskole (3 mill.)
- Øke egenbetalingen på SFO (3,9 mill.)
Dette medfører også kutt på 25 årsverk.
I en kommune med budsjett på nærmere 2 milliarder så klarer ikke jeg å se hvordan det er umulig å omfordele et problem på 28,5 millioner.
Det er en prioritering. Så enkelt. Det handler om hva man vil ha.
SV vil sikkert spørre igjen hvordan dette skal finansieres. De vil løse det med eiendomsskatt, det vil ikke vi. Det vil bli vanskelig, men vi tror det er mulig.
Dessuten, beløpet er da ikke stort nok til at de kan avkreve dette her og nå? Det ville vært uansvarlig å kaste rundt kjappe løsninger på problemer som krever arbeid og prosess. Den kompleksiteten er vi villig til å gå inn i og jobbe for å finne en bra løsning på.
SV må gjerne tro innføring av eiendomsskatt er en bra nok quick fix, men vi tror ikke det.
Vi vet at det er et tilgjengelig verktøy som aller siste utvei, og det er vel beviset på at dette ikke er uløsbart i seg selv.
Jeg skal ikke si det er lite penger, men i perspektiv så tilsvarer 28,5 millioner mindre enn to nybygde funkis-eneboliger i Fana. Det tilsvarer 150 meter nybygget vei. Det utgjør kostnaden av samlede rettsgebyr på nabokrangler årlig i kongeriket vårt.
Dette har en kommune råd til, uansett hva. Så lenge man prioriterer. Det er den politiske verdien og viljen til å stå på barrikadene som er det man stemmer på.
Som velger kan du være sikker - Bjørnafjorden Venstre vil kjempe for skolene, samme hva. Vi viker ikke i dette spørsmålet.
Så jeg vil oppfordre alle velgere til å bli med på å prioritere skolene i Bjørnafjorden sammen med oss. Det handler om å investere i fremtiden vår. Satse på barn og unge.
Lykke til med valget!
Ole Reinert Berg-Olsen
1. kandidat, Bjørnafjorden Venstre
