Solnedgang i Strøneosen. (Ill. foto: Kjetil Vasby Bruarøy)

– Staten tapper kommunene

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) mener dagens forslag vil hemme verdiskaping langs kysten.

Av: Kjetil Vasby Bruarøy

– Flertallet i Havbruksskatteutvalget har i for liten grad svart på Stortingets bestilling. Vi oppfordrer rikspolitikerne til å se til mindretallets forslag når utredningen skal behandles videre.

Det skriver Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) i en uttalelse om rapporten fra Havbruksskatteutvalget som ble overlevert 4. november.

• Les òg: Fusa og Os fekk 4,2 millionar frå Havbruksfondet (oktober 2019)

Saken er sendt ut på høring til 4. februar 2020. 

Her er hele utttalelsen fra NFKK:

Havbruksskatteutvalget leverte 4. november 2019 sin utredning om beskatning av havbruksnæringen. Utvalget ble oppnevnt for å utrede regjeringens forslag om en statlig grunnrenteskatt, men enda mer for å sikre at vertskommunene skulle få sin rimelige andel av avkastningen fra havbruksnæringen slik det framgår av forliket i Stortinget juni 2018.

Flertallet foreslår at den statlige grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 prosent. Med dette anslås at det kan hentes inn sju milliarder kroner årlig til staten.

Sekundært anbefaler flertallet å endre praksis for dagens ordninger med auksjoner slik at 80 prosent av auksjonsinntektene tilfaller staten. 

Staten tapper kommunene

NFKK mener havbruksskatteutvalgets flertall har fremmet en modell som vil medføre at staten vil tappe kommunene for kapital og ressurser gjennom å vri skatteinntekter fra distriktene i favør andre næringer og sentrale områder.

Forslaget vil videre hemme verdiskapingen og utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon langs kysten. Dette innebærer at de nasjonale ambisjonene om en betydelig vekst i sjømatnæringene vil bli vanskeligere å oppnå.

NFKK mener at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Bærekraftig utvikling av norsk sjømatproduksjon avhenger av et best mulig samspill mellom vertskapskommunene og næringene.

Sjømatproduksjon trenger kompetente arbeidstakere, og arbeidstakerne trenger gode lokalsamfunn som tilbyr gode skoler, trygge skoleveier, godt barnehagetilbud, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur m.m. Sjømatnæringen må bidra i utviklingen av dette, det er en samfunnskontrakt de har for å kunne drive produksjon av sjømat langs kysten og i det kommunale sjø allmenningen. 

Moderat produksjonsavgift

NFKK mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at inntektene må fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg må Havbruksfondet suppleres med en moderat produksjonsavgift som skal gå til vertskommunene.

Innføring av en produksjonsavgift vil også stimulere til at kystkommunene i større grad kan legge til rette for ny næringsutvikling, nye arbeidsplasser og tilflytting. NFKK er imidlertid åpen for at auksjonsprinsippene bør forbedres. 

NFKK støtter mindretallet i Havbruksskatteutvalget, men forventer og krever at storting og regjering kommer med en konkret avklaring og beslutning knyttet til innføringen av «en marginal produksjonsavgift» som går til vertskommunene, og da som supplement til det vedtatte Havbruksfondet. Det vises her til det som har vært framlagt og debattert i Stortinget.  

Et slikt krav forventer NFKK å få avklart med støtte fra næringen. Avgiftsstørrelsen som har vært foreslått og debattert er i ordets rette betydning «marginal», og den vil gjelde alle, ikke bare dem som frivillig benytter seg av statens salg av flere og utvidede produksjonsrettigheter i den kommunale sjøallmenningen.

Næringens støtte vil også styrke båndene til vertskommunene, og dermed bidra til motivasjon og incitament som medfører tilrettelegging og videreutvikling av oppdrettsnæringen. For staten vil dette utvilsomt være til stor nytte som bidrag til å oppfylle nasjonale målsettinger om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen og levende lokalsamfunn.

Underfinansiert ferjetilbud

NFKK frykter for samferdselstilbudet i distriktene når ferjetilbudet underfinansieres. 

Ferjene er en viktig del av samferdselstilbudet i distriktene og binder kystsamfunnene sammen med omverden.

Underfinansiering av den generelle driften av fylkesvegferjene og nye miljøkrav som Stortinget har vedtatt fører til færre avganger og dyrere ferjebilletter. Det blir et redusert tilbud som går utover innbyggere, pendlere og næringslivets verdiskaping langs kysten.  

For eksempel har Vestland fylke en underfinansiering på ca. 380 millioner kroner i 2020, mens Møre og Romsdal har en underfinansiering på ca. 200 millioner kroner. I Møre og Romsdal er det foreslått å øke ferjetakstene med fire takstsoner i forhold til riksregulativet for å dekke litt av underskuddet og opprettholde deler av tilbudet.

NFKK forventer at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2020 oppfinansierer fylkesvegferjene slik at dagens tilbud opprettholdes, og dermed bidrar til et tilbud for innbyggere og næringsliv som sikrer bosetting, sysselsetting og verdiskaping.

Fleire saker