Ung, ufør og ubrukt!

Hvorfor skjer dette? Hva gjør en av feil i systemene siden det blir en slik utvikling? Og bør en ikke tenke annerledes for å få gjort noe med det.

Vi vet at det har og er en "trend" at mange ikke fullfører videregående. Her har man satt inn en del ressurser i ulike prosjekter som jeg får håpe blir evaluert skikkelig for å se om disse har været den rette medisin for å lose flere gjennom et utdanningsløp. Noen vet vi allerede har vært positive. Det er bra! Men allikevel er det fortsatt mange som strever og som faktisk har strevd over svært lang tid før en kommer dit hen at man blir gitt opp og overlatt til en uførhet.

En uførhet som kanskje kunne vært unngått. Og det er dette det gjelder. Vi glemmer at det skal jammen mye til for å overhodet ikke finne noen arrbeidsevne hos et menneske. Det være seg uansett om man strever med det fysiske eller det psykiske eller begge deler. Hvordan går man egentlig frem for å finne ut av dette? Eller er det enklere å si at du blir ufør fordi dette er enklere for systemet? Slik kan det og skal det ikke være. Som en jeg snakket med i valgkampen sa det. Det var ingen på Nav som brydde seg med hva jeg kunne, ønsket eller ville. Det at jeg hadde en psykisk diagnose var tydeligvis ikke noe som sto på dagsorden for å finne eventuell arbeidsevne.

Jeg har hatt en tøff oppvekst. En enda tøffere skolegang som var preget av mobbing og utrygghet. Noe som hun mente har resultert i angst og depresjon. Men som hun sa. Jeg fullførte tross alt. Men fordi jeg hadde dette og gikk på medisiner så ble jeg et kasus det var lettere å sette på uføretrygd enn å gå inn i hva jeg kunne, ønsket og ville. Og ja,jeg vil og ønsker å slippe å gå på trygd. Det skyver meg ut av samfunnet, ikke bare økonomisk men også sosialt i det å føle at man kan bidra i ulike opplevelsesprosesser som arbeidslivet byr på.

Dette er nok ikke en enkelthistorie dessverre. Det finnes flere. Arbeidsminister Bjurstrøm sier i en kommentar i Aftenposten 18. sept. At utviklingen med flere unge uføre er en tragedie for de det gjelder og en ødsling med ressurser som igjen blir dyrt for samfunnet. Dette kan vi være hjertens enige om. Men da må vi endre systemet slik det er i dag å sette enda flere ressurser som direkte arbeider for de unge.

Vi må få inn andre grupper i Nav som ser de unge på en annen måte. Personlige veiledere som er til stede og som de unge får en god dialog med. Vi har i dag grønt fokus for de som ønsker å få arbeidstrening innen det grønne element. Her vest har vi store arbeidsressurser innen fiske og havbruk. Hva da med et "blått hav" som fokus slik et prosjekt som Austevoll kommune holder på å utarbeide.

Dessuten er det kanskje på tide å få en egen avdeling i Nav som bare skal arbeide med nettopp de unge. . I en periode hadde kanskje dette vært løsningen på å få de unge med seg inn i fremtiden. Vi har ikke råd å a være!

Laila Marie Reiertsen
Stortingsrepresentant FrP