Willgohs på Vedholmen
Han har mastergrad frå Royal College of Art i London, 34 års erfaring og malte i fjor diplomet til Nobels Fredspris. I morgon opnar Jan Erik Willgohs utstilling i Øyane.
Laurdag opnar kystsogedagane i Os, tradisjon tru med opning på Bunnpris Vedholmen Landhandel, der det blant anna er fiskekonkurranse.
Som del av opninga av den store kulturmønstringa, som følgjer opp med Oselvarfestivalen og Bondens Dag om to veker, er vernissasje på Vedholmen Galleri på naboøya Sundøy.
– Denne helga er alltid ekstra hyggeleg på Vedholmen, med så variert program, og laurdag blir ein viktig dag for galleriet. Vi plar ha mykje folk på besøk og utstillinga under kystsogedagane er starten på haustsesongen i galleriet vårt, seier Vibeke Harild.
Under opninga er det tale ved kurator Bjørn Inge Follevaag.
– Han er ein stor ressurs og ein eg gler meg til å høyra.
For første gong sparer Harild det musikalske innslaget til seinare, først er det opning og tale klokka 14, klokka 15 speler Gabriel Fliflet.
Men viktigast denne dagen er Jan Erik Willgohs og kunsten hans.
Vestlandskunstnar med mastergrad
Willgohs har Master of Art-degree frå prestisjetunge Royal Collage of Art i London og har jobba i 34 år som profesjonell kunstnar.
– Jan Erik Willgohs er ein visuell kunstnar på høgaste internasjonale nivå. 2013 må ha vore eit spesielt godt år for Willgohs, med utstilling i Bergen på Galleri Langegården, ei stor utstilling i Hainan-museet Haikou i Kina, saman med sin kona si Feng Xian Lin, og utstilling i galleri Blauestunde i Berlin.
– I fjor vann han også konkurransen om utforming av diplomet til Nobels Fredspris.
Løvstakken, Kina og Utøya
På Vedholmen viser Willgohs store malerier i olje frå 160 x 140 ned til mindre landskapsmalerier i 30 x 25 cm.
Maleria er forma dei siste tre åra og ikkje vist i Bergen før. Fleire er inspirert av naturen på Løvstakken i Bergen, hager, fjell og fjord i Noreg, og Kina.
– Eitt av maleria er laga kort tid etter massakren på Utøya. Dette er langt frå eit dystert bilde, men et maleri full av håp, til ettertanke og trøyst, fortel Harild.
Jan Erik Willgohs er også representert i Per Grieg Sr. si kunstsamling på Oseana, blant anna ved eit innkjøp frå førre utstilling på Vedholmen Galleri, som var i 2011.
«Ingen landskapsmaler»
Om kunsten til Willgohs skriv Gunnar Danboldt blant anna dette, som forord til boka «JAN ERIK WILLGOHS malerier/paintings» 2012:
Jan Erik Willgohs er først og fremst maler. Og det han fester til lerretene sine, er landskaper, ofte hentet fra hagen i barndomshjemmet på Fjøsanger utenfor Bergen. Da spiller trær og busker hovedrollen, ikke sjelden med det majestetiske fjellet Løvstakken i bakgrunnen. I den siste tiden har han oppholdt seg deler av året i Sør-Kina, og da er scenen en helt annen – det åpne havet, horisonten og himmelen.
Gjør dette ham til landskapsmaler, en yrkestittel som hans bysbarn professor I.C. Dahl benyttet? Nei, det gjør det ikke, selv om han har fulgt opp en linje fra Dahl, nemlig å anvende landskapet som en emosjonell resonansbunn.
Riktignok var ikke I.C. Dahl opptatt av egne følelser – det var de nasjonale strengene han ville spille på. Men tidene har endret seg, og de nasjonale følelsene har for lengst overlatt arenaen til de individuelle. Det er ekspresjonistene et vitnesbyrd om, for det var de som i et djervere, røffere og mer malerisk språk satte de individuelle følelsene i fokus.
Dette er ikke de eneste endringene som har funnet sted fra I.C. Dahls tid. Også modernismen ligger mellom ham og Willgohs, og en maler som Paul Cézanne har vært en viktig inspirator. Han var ikke så opptatt av følelser, riktignok, men til gjengjeld arbeidet han hele livet igjennom med form og farge. For Cézanne var den første som bevisst reflekterte over forskjellen mellom natur og maleri. Han innså klart at maleriet hadde sine egne lover som var fjernt fra naturens, og det betød én viktig ting: at maleriet innebar en oversettelse fra et språk, naturens, til et helt annet, maleriets. Ingen hadde tidligere tenkt så intenst og vedvarende over dette problemet som Cézanne. Ikke teoretisk, men som eksperimenterende maler på jakt etter å formulere maleriets egne lover.
I Willgohs' malerier er modernistenes arbeid med formen – deres vilje til å gjøre maleriet til en egen sansbar verden av farger, former, teksturer, bevegelse, lys etc. – kombinert med ekspresjonismens vektlegging av de følelsesmessige reaksjonene. Derfor handler ikke disse bildene om naturen, men snarere om selve maleprosessen og de muligheter den gir for emotive uttrykk.