Os Idrettspark under opning av friidrettsanlegget i 2015. (Foto: KVB)
Os Idrettspark under opning av friidrettsanlegget i 2015. (Foto: KVB)

– Godt samarbeid med kommunane er avgjerande

Idrettsforbundet har kartlagt kostnadane i 13 idrettar.

Kjetil Vasby Bruarøy
05. mars 2020 - 11:17

Oslo Economics har, på vegne av Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, utarbeidd ein rapport der kostnadsnivået i 8 særforbund og totalt 13 idrettar er kartlagt.

Kartlegginga er avgrensa til å omfatta 9-åringar og 15-åringar, og viser at den årlege kostnaden i snitt ligg på 3.600 kroner for ein 9-åring og 9600 kroner for ein 15-åring.

Desse idrettane var valt ut til å svara på undersøkinga: Fotball, handball, langrenn, alpint, gymnastikk og breddeaktivitet, turn, svømming, stup, friidrett, karate, taekwondo WTF, taekwondo NTN og ishockey.

Grei pris - høg kvalitet

– Rapporten viser at svært mange idrettslag driv idrettstilbod til ein relativt låg kostnad, og at mange er bevisste på å halda kostnadane nede, seier idrettspresident Berit Kjøll i ei pressemelding.

Andre positive funn er at dei fleste foreldre opplever at kostnaden dei betaler til idrettslaget står i samsvar med kvaliteten på aktivitetstilbodet. Idrettslag med tilsette har noko høgare kontingent, men leverer eit betre tilbod og styrker kompetansen til dei frivillige trenarane.

Høge kostnadar til utstyr og reise

Samtidig avdekker rapporten at enkelte idrettar har tilpassa seg eit unødig høgt ambisjonsnivå på utstyr.

– Det er bekymringsfullt, og denne utviklinga må vi snu. Her må både særforbund, idrettslag og foreldre ta eit felles ansvar for å justera ned kostnadane, seier Kjøll.

Ein annan kostnadsdrivande faktor er reise på ulike arrangement.

– Å vera med på turar og samlingar er ein viktig del av fellesskapen, og det bør leggast opp til at alle kan vera med, seier Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges idrettsforbund.

Viktig samarbeid med kommunane

I går kom SSB.no med statistikk som fortel at nærmare 111.000 barn under 18 år i 2018 budde i hushaldningar med vedvarande låg inntekt. Dette er 5.000 fleire enn året før.

– Vi er i dialog med NAV, Bufdir og Barneombudet, og vi kjenner til at det allereie er mange kommunar og idrettslag som har eigne ordningar. Dette er eit arbeid som norsk idrett ønskjer å bidra til å gjera betre kjent, seier Kvalevåg.

Kvalevåg understreker at det blir avjerande å halda fram det gode samarbeidet med det offentlege, og at hovudfokuset blir å sikra eigne ordningar for å dekka kostnadar til idrettsdeltaking for born og unge i familiar med låg betalingsevne.

 

Les meir om

Fotball Sport