Hele verktøykassen må brukes

Tenk om Monolitten av Gustav Vigeland stod midt på torget på Osøyro. Eller om det første som møtte deg når du kom kjørende til Os var et gedigent veggmaleri av Pushwagner på Midtpunkt-bygget? Kanskje er det en fiskestim i glinsende sølv du ser ytterst på moloen med Bjørnafjorden og fjellene i bakgrunn, eller en enorm bølge som dekker til inngangen til rådhuset. Eller er det en veggmalt Bansky-hund som bjeffer mot deg i det du fornøyd vandrer ut fra Vinmonopolet?

Etter år med forfall trengs det en redningsaksjon for å få i gang sentrumslivet på Osøyro. Kommunen er godt i gang med planer og trenger alt den kan finne av virkemiddel i verktøykassen for å igjen gjør Os til et livlig sentrum.

Da kan det være nyttig å løfte blikket og se hva andre rundt i verden gjør. På så forskjellige steder som Brooklyn, Grünerløkka og Risør har kunst og et synlig og vitalt kulturliv spilt en viktig rolle i å gjøre slike steder attraktive. Os kan hente mye inspirasjon fra det som har skjedd på slike steder.

Skulpturer, veggmalerier og fantasifull kunst uten grenser kan forvandle Osøyro og hele Os til et helt unikt sted og bo og besøke. Men da må Os kommune ha visjoner og alliere seg med folk som kjenner feltet og som kan finne frem til den beste og mest oppsiktsvekkende kunsten.

Allerede tirsdag kan kommunestyret gjøre et viktig grep. For å få det til må det tenkes større og mere profesjonelt enn det formannskapet legger opp til i sitt vedtak om kunst i det offentlige rom på Os. Det må først og fremst settes av midler til offentlig kunst, samtidig som Os må alliere seg med de beste innen feltet til å foreslå og legge opp til en ambisiøs satsning.

De kan sies mye godt om ordfører Terje Søviknes og varaordfører Marie Bruarøy, men hverken disse eller andre i formannskapet har kunstfaglig utdannelse eller det kjennskapet som må til for å gjøre Os til et kreativt sentrum.

Politikerne skal ha visjoner og gjennomføringsvilje til å gjøre Os til det beste stedet som fins. Det sier seg selv at de ikke skal inn og utføre oppgaver som fagfolk kan gjøre bedre i kraft av sin kompetanse. Søviknes skal selvsagt ikke gjøre jobben til læreren på Lunde skule, Bruarøy skal selvsagt ikke gjøre jobben til feieren og Skorpen skal ikke selvsagt ikke gjøre jobben til helsesøsteren. Hvorfor i all verden skal disse da på død og liv gjøre jobben til kunstfagpersoner? Kanskje dette sier noe om manglende ambisjoner og visjoner?

Os Venstre