Høstdans i Bjørnefjorden

Så var det tid for årets siste trimmingseilas. Med start kl 18:00 i Støneosen så blir det ikke tid til middag etter jobb. Da er det å sluke en bilpizza mens vi er på vei til Kvernavika. Ikke akkurat helsekost, men hva gjør vi ikke for å rekke starten.

Syv båter stilte opp for å ta siste dans på fjorden og dermed avgjøre hvordan pokaler skal deles ut på årsfesten i Oselvarnaustet. Dagen til ære tok vi på oss jobben med å være startbåt. Frisk vind, 20-22 knop fra syd, gjorde valg av bane enkelt. Vi sender gjengen sydover, rundt Bleikja utenfor Kolbeinshavn og tilbake.

Selv fant vi frem den lille genoaen og sammen med fullt storseil så ble dette en god kombinasjon.

Så er det ti minutter igjen til første start og det er tid for å begynne på startprosedyren. Flagg skal opp og ned. Det skal skytes og fløytes og alt skal skje på sekundet. Av gårde med de minste båtene.

Ingen tyvstarter, jippi.

Da er det fem minutter til vi skal starte så da er det nye flagg, mer skudd og lyd og rikelig med kaos ombord hos oss som bare er to. Terje styrer, passer seil, skyter og lager lyder, jeg vifter med diverse flagg, prøver å følge alle regler, sjekker papirene, har vi gjort noe feil? Marlin har rotet seg langt opp mot Alholmen, hallo, vi starter nå!! Neida, ingen feil, da skyter vi start, får opp genoaen og av gårde. Marlin kommer halsende et lite minutt for seint men det klarer de nok å hente inn. Herlig frisk krysslegg etter de mindre båtene. Ser at Leif Hetleflåten har fått god fart og høyde på nye Akina, men at Ina Kristine ser ut til å ha full kontroll.

Skarven, en Sun Fast 37, er ny for året i foreningen og henger godt på i den friske vinden. Marlin kommer og jaktende bak oss, klarer denne raskere båten å ta oss igjen før runding?

Siste stykket opp mot Bleikja blir det noen morsomme slagdueller med Ina Kristine. Vinden har løyet oppunder land så vi burde byttet forseil til større genoa, men vi klarer å runde Bleikja noen få meter foran Ina Kristine.

Yes, første båt rundt merket! Nå er det spinnakertid!

Vi jibber, setter nesen tilbake mot Strøneosen og får opp spinnakeren. Selvom vi bare er to ombord og det blåser friskt så mener vi det er forsvarlig med spinnaker. Rett etter er vi ute i 20-25 knops vind og det begynner virkeligen bli fart i skuten. Jeg tar meg noen sekunder for å se meg tilbake og kikke på de andre.

Kun én spinnaker? Ser ut til å være Sigbjørn Paus. Hrm, er det kanskje litt mye vind for spinnaker? Hermod Opstvedt (Marlin) fyrer opp en liten spinnaker, som holder sånn cirka 10 sekund, så sitter han igjen med... seilmakermat; dvs. en liten flik i toppen og masse seilduk på dekk.

Får se om den store kommer opp. Vi kunne trengt at han kommer først i mål så vi slipper å ta tiden. Neida, ingen ny stor spinnaker. Så frisk som vinden er kreves det full konsentrasjon hele tiden. Her gjelder det å slippe kraft ut av seilene når vindråsene kommer, og følge godt med på roret så ikke bølgene overtar styringen. Aj aj aj, Nils, hold konsentrasjonen! Vi broucher, Terje slipp skjøte, kicken, slipp storseilskjøtekjøte, slipp, slipp, slipp!!!

Båten legger seg på siden, vi mister rorkontroll, båten svinger opp mot vinden. Masse bråk fra seil og skjøter, vi taper tid.

Spinnakeren henger akterut fra toppen, håper den overlever all flaggringen. Joda, full kontroll og etter en stund får vi snudd skuten og suser videre mot mål. Best å la være å snu seg for å se på konkurrentene. Dette er som å balansere den berømte smørklatten. Må falle før båten skjærer opp mot vinden, på hver bølge, samtidig må vi jo treffe mål.

Nærmere Strøno blir bølgene litt større og vi får noen små herlige surfer. Der passerte vi 10 knop! Jippi!

Kanskje har vi litt mye seil.... Konsentrerte oss litt for mye om loggen og ble uoppmerksomme, ARGHHH ny brouch!!!! Masse lyd, tidstap, mere lyd og bråk.

Vi får orden på dama og surfer videre. Hvor er de andre?

Noen som kan ta tiden? Neida, de er langt bak. Ok, vi er i mål. Inn bak neset ved Strøneosen og får litt le. Nå gjelder det å får ned de 80m2 med spinnaker uten å ødlegge noe. Da gjelder det å få spinnakeren i le bak storseilet, samle den sammen og ta den rolig ned i luken. Gikk fint denne gangen også. Så er det å starte motoren og komme seg tilbake til mållinjen for å ta tiden på de andre båtene.

Tau og seil overalt, det blåser en del, jeg bakser på med rydding, Terje passer på mållinjen. KASJONK ..... Maskin stopper.

Fint at storseilet fortsatt er oppe så vi kan seile frem og tilbake og få tatt tiden. Har vi klart å kjøre på målbøyen? Neida, "noen" har klart å slippe et skjøte i sjøen som vi har fått i propellen.

Her kommer Ina Kristine, Terje! Klokken, tiden, papir, penn, det var førsteman. Så kommer de i mål alle sammen. Bjørn Eliasen er sistemann og vi haiker tilbake til havnen med han.

Sigbjørn Paus kan fortelle at han brouchet friskt med spinnaker han og, men at det var knakenede gøy! Hermod bare ler, han er vant til å sy spinnakere. Dette var morro. Synd det er så lenge til våren. Hvor ble det forresten av regnet?

Ina Kristine vant den lille klassen, mens vi i båten Stella, vant den store.

Komplette resultater finner dere på Os Seilforening sine hjemmesider. Leter dere godt finner dere også fine seilervideoer fra diverse seilaser i 2011.

Ellers kan jeg ikke skrive at det var “Tina for to” som vant trimmingseilasene for høsten blant de små båtene for da må jeg skryte og si at “Stella” vant klassen for de store ...

Ser dere på årsfesten!
Hilsen Nils, Terje og Stella