Mat i Os

Da Oseana åpnet fryktet jeg ferdigsmurte rundstykker og rema 1000 kaker og automat-kaffe i restauranten. Jeg, som så mange andre, merket med en gang at Restaurant Færingen var i toppklasse både når det kom til råvarer og mat. Jeg har savnet et ordentlig sted hvor man kan dra ut en kveld midt i uken eller en helgedag og spise ordentlig mat og drikke god vin til.

Jeg har ofte besøk fra utlandet, og har syntes det var direkte kjipt å måtte dra til Bergen for å unngå de tyrkiske og liksomitalienske pizza og kebabrestaurantene i Os. Våre lokale kebabrestauranter for eksempel serverer oss svinekjøtt i kebaben istedenfor å lage den med norsk lammekjøtt, som er i verdensklasse. Kebab skal kun lages med lammekjøtt. Peppes er et koselig sted, men tross alt en kjede med de begrensninger det medfører på et kjøkken som skal være likt hele landet over.

Tidligere har man tydd til Solstrand, som jeg mener har et kjøkken av mer eller mindre varierende kvalitet. De later som om de kjører høy klasse, men har blitt om til en slags strandet danskebåt, spør du meg. Bjørnefjorden Gjestetun har vært et godt alternativ, men felles for begge hotellene er at de ikke henvender seg særlig til lokalbefolkningen. Sikkert mest ettersom de i hovedsak driver hotell for tilreisende. Greit nok.

Så kom altså Oseana. Mye har blitt sagt om stedet. Vi osinger er gode til å klage, på godt og vondt. Men vi er veldig positive også, vi bare liker å slenge litt med kjeften.

Man kan si hva man vil om driften, og bygget og om hva annet pengene kunne blitt brukt til. Men vi har fått et Eiffeltårn her. Det vil bli sett på som det i fremtiden uansett. Da vi hadde konsert der i høst så jeg et helt annet publikum enn i Fjellheim, selv om det var de samme menneskene. I Oseana liker folk å kle seg opp, ta en helaften og gjøre ting ordentlig. På vår siste konsert i Fjellheim vasset jeg i tomme Martini og Peach Canei flasker på scenen og folk drakk på vikingvis. Lydmannen vår skled i oppkast utenfor og politiet var oppe tre ganger.

I Oseana var stemningen en helt annen og vi fikk en utrolig positiv opplevelse.

Storsalen i Oseana vil jeg påstå er vestlandets beste konsertscene. Det er litt som i heimen - dersom det er gammelt og rotete er det lett å rote mer. Hvis det er nytt og fint forholder man seg til det på en annen måte.

Sist fredag dro min kjære samboer og jeg til Færingen Restaurant for å spise. Vi har spist der mange ganger. De har de beste rekene, den beste fisken og kyllingen, det beste brødet, ordentlige poteter, smør og alt er mer eller mindre lokalt, økologisk og rotnorsk. De kjører på med en fransk måte å tilberede norsk mat på som er fantastisk. Vi bestilte 6-retters med vin til. Vi fikk 8 retter. Prisen for mat var litt over 600, altså rundt 75 kroner pr rett. De holder en standard som er i toppklasse. Jeg lever stort sett av å reise, og har en stor lidenskap for mat. Jeg har vært på de beste restaurantene i New York, Paris, London og ellers i Europa og USA. De med stjerner i Michelin-guiden.

Færingen er blant de få restaruantene på Vestlandet som med små og få justeringer kunne fått seg en stjerne.

Kjøkkensjefen Angus har aner fra Skottland og vet å skaffe seg gode og lokale råvarer. Han er slik en kjøkkensjef skal være. Når jeg er ferdig med dette leserinnlegget skal jeg ned på Oseana og kjøpe nybakte knekkebrød og rugbrød. Det spurte vi om vi kunne, og svaret var 'klart dere kan'! Oseana har nemlig for tiden det beste bakeriet i Os. De er dessuten kule nok til å la oss kjøpe ting de lager. De er også en restaurant som har en kjempegod vinsamling - med viner som ikke nødvendigvis er på menyen, men som de drar frem når det måtte passe.

Tenker man i kilopris på mat så vil hermetikk alltid være billigere enn ferskvare men man kan bare ikke leve på industrimat. MUK-betegnelsen som er i for eksempel farse og deig står for Mekanisk Utbenet Kylling. Hellstrøm demonstrerte det på tv. Han renskar en hel kylling etter alle sine kokkekunstregler og fikk av så mye kjøtt han klarte. Restene bestod av brusk, scener, trevler og bein. Dette kastet han i en blender med egg og mel og ut kom 'kjøttdeigen' - MUK altså. Ingen næring. Dette spiser vi f.eks i pølser, og da er det med svinekjøtt.

I vinter har vi osinger glemt litt at Færingen eksisterer. De er åpen hver dag utenom mandag. Man får sunn, god, ordentlig mat som kokkene har brukt hele dagen på å lage. De lager mat slik mat skal lages. De holder en rimelig pris. Jeg tror faktisk ikke de tjener noe særlig på det. Jeg tror de er avhengig av større bedrifter, konferanser og selskaper for å få det til å gå rundt.

Vi osinger kan altså nyte godt av at vi har en fabelaktig restaurant med et nytt, ordentlig kjøkken fritt for bergens rottekoloni, fritt for industrimat og vi slipper tyrkiske menyer med 256 retter på menyen som alle smaker det samme. Dette til en rimelig penge. Vi må komme oss ut mer.

Jeg har hørt folk si at det ikke er koselig nok på Oseana. Bevares. Det kommer vel an på hvem man er der med? Sjøutsikt fra alle bord, tente lys, en smilende kjøkkensjef og gode stoler?

Må man være i en peisestue for å ha det koselig?

At Per Grieg ønsker å ta betalt for kunstsamlingen sin er i verste fall sjarmerende. Sånn i Onkel Skrue-stil. Jeg har ofte tenkt at jeg også kan bli steinrik, men jeg er ikke flink nok til å bruke teposer flere ganger, så det er mulig jeg ikke har det i meg.

Færingen. Oseana. Dette har vi i Os. Det er fantastisk.

Håper folk vet å verdsette det. Ikke glem dette fantastiske spisestedet nå på vinteren. Ingenting er som å spise god mat og drikke god vin på en koselig restaurant når vinterstormene herjer rett utenfor. Det slår 'gullrekka' på NRK anytime. Jeg vet heller ikke om mange steder på Vestlandet hvor man kan få seks (i vårt tilfelle 8 pga hyggelig kokk) retter med tilhørende vin for under 1000 kr pr person. Det er billig! Man trenger jo ikke å slå på stortrommen hver gang heller. Lunchprisene er enda hyggeligere.

Ole Reinert Berg-Olsen