Prisa for passivhus

Passivhusa i Løvåshagen i Fyllingsdalen har fått mykje merksemd. ABO frå Os har vore med å utvikla forbildeprosjektet.

Kjetil Vasby Bruarøy
23. juni 2009 - 8:56

I vår sto Løvåshagen ferdig, Noregs første lågblokkprosjekt med passivhusstandard. Sintef, Enova og ABO plan & arkitektur har vore med å utvikla forbildeprosjektet, som no har fått fleire prisar.

Onsdag 10. juni reiste ekteparet og ABO-partnarane Rigmor Sletnes og Jan Haaland til kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa i regjeringskvartalet, der prosjektet deira var eitt av sju nominerte til Statens Byggeskikkpris.

− Nær 100  prosjekt blei vurdert før nominasjonen var klar. Universell utforming og energiløysingane var viktig for å få Løvåshagen nominert, trur Jan.

Prisen gjekk til Preikestolen
Preikestolen fjellstove stakk av med prisen, men arkitektane frå Os set likevel pris på både nominasjonen og for at dei fekk vera med på den fine seremonien i Oslo.

ABO sitt prosjekt kan likevel smykka seg med prisar, som Bergen kommune sin byutviklingspris og VVS-prisen for 2008.

Prosjektet hamnar også i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og blir presentert i årboka deira.

Potta tett
Det har blitt bygd passivhus i Tyskland i over ti år, og passivhus er ikkje heilt nytt i Noreg heller. Men då ByBo skulle bygga husvære i Løvåsen i Fyllingsdalen var dei først i landet med å tenka passivt for lågblokker .

− Husbanken var pådrivar til passivhusprosjektet, og tiltakshavar var straks med på ideen. Dette har vore utruleg spennande å jobba med. Dimensjonar, plassering i terreng, teknologiske løysingar og dialog med ekspertar frå ulike organisasjonar
– det å få vera med på å skapa noko framtidsretta når det gjeld byggeskikk, seier Rigmor.

Totalt i prosjektet er det 52 lågenergihus og 28 bustadar med passivhusstandard. Passivhusa har 35 cm tjukke ytterveggar, 40 cm i gavlane. Yttertak er på heile 50 cm, også det fullstappa i isolasjon. Før kledning kom på blei bygget forsegla med duk for å halda vinden ute, som vindtett jakke utanpå ull.

Dusjar i varme frå sola
Ekstrem isolering krev ekstrem ventilasjon. Samstundes må ventilasjonsanlegget ha svært god varmegjenvinning.

− Anlegget gjev over 80 prosent av varmen tilbake, fortel Jan.

Også andre tekniske spesialitetar gjer bygger meir energisparande, som vindauge med U-verdi på 0,7, og ikkje minst, solfangarane på taket. 

− Desse effektive solfangarane gjev varme, ikkje berre til oppvarming via radiator og golvvarme, men og til å varma opp forbruksvatn. 

Solfangarane gjev energi til rundt 50 prosent av vassforbruket og 15 til 20 prosent av oppvarminga, året sett under eitt.

Passivhus brukar maks 15 kWh per kvm per år til oppvarming. Saman med god isolasjon er bruk av fornybar energi ein viktig del av konseptet.

Les meir om

Næringsliv