18 forslag til det norske flagget

I mai er det norske flagget 200 år.

Flere av de 18 forslagene hadde løver, som dette, forslag nummer 10. (Foto: Stortinget)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøytorsdag 29. apr. 2021 10:38

I maidagene i 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Hele 18 flaggutkast ble diskutert, og nå vises alle disse fram utenfor Stortinget.

Etter grundig debatt kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget. Dette så de på som et symbol på frihet.

− Flaggjubileet er ekstra viktig å kunne markere i et år hvor 17. mai-feiringene for mange igjen vil være annerledes fra det vi kjenner, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen i en pressemelding i dag.

– Barnetog og vaiende flagg på Karl Johan eller ved grendeskolen kan ikke erstattes, men ønsket om å samles rundt nasjonale symboler blir viktigere enn vanlig.

Flaggborga gjennom Os sentrum sist vi gikk i tog, 17. mai 2019. (Foto: Christina F. Bruarøy)

Utstilling utenfor Stortinget

I anledning jubileet har Stortinget laget en plakatutstilling som vil stå på Eidsvolls plass i hele mai, og som kan oppleves utenfor Stortinget i hele sommer.

Utstillingen vil også være tilgjengelig på stortinget.no sammen med nettartikler som forteller det norske flaggets historie gjennom 200 år.

Fredrik Meltzer, som tegnet forslaget som ble vedtatt, hadde også dette utkastet. (Foto: Stortinget)

– Fortjener oppmerksomhet

Når Stortinget forteller historien om flagget dreier det seg både om situasjonen etter 1814, da Norge ikke hadde et eget flagg, striden om flagget utover på 1800-tallet, om hvordan det fikk plass etter 2. verdenskrig og også plassen flagget har i dagens feiring.

− Flagget er et resultat av Stortingets arbeid. Det ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og folkestyre. Det er en viktig påminnelse om røttene våre, om utviklingen av folkestyret og om hvem vi er, og at vi bor i et fritt land med demokratisk grunnlov, sier stortingspresidenten.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Her fra Stortingets balkong på 17. mai i 2020. (Foto: Stortinget)

− Det har vært spennende å grave i historien og jobbe med å tilgjengeliggjøre de unike kildene i stortingsarkivet for et bredt publikum. Flagghistorien fortjener oppmerksomhet, sier historiker Marthe Hommerstad.

− Flagget har vært gjenstand for strid og politikk frem til dagens nærmest unisone oppslutning om flagget som et av våre fremste nasjonale symboler. Selv om det ikke var et fullverdig demokrati i 1821, så ble flaggets utseende avgjort av folkets valgte representanter i en situasjon hvor mange faktisk fryktet for Grunnloven og Stortingets fremtid, sier Hommerstad.

Privat flaggbruk

Det finnes ingen lovpålegg for privat bruk av det norske flagget, men det er vanlig praksis å tilstrebe å følge det offentlige reglementet.

Norsk fra topp til tå, Kjell Arne «Kjellien» Hjelle på Kyrkjeflaten i Os 17. mai 2018. (Foto: Kjetil Vasby Bruarøy)

Ifølge nettsiden flaggregler.no er det blant annet følgende retningslinjer som kan følges ved flaggbruk:

  • Man skal behandle et flagg med respekt
  • Et flagg skal aldri berøre bakken
  • Privatpersoner, firmaer, institusjoner og kommuner skal flagge med handelsflagget. Staten skal flagge med statsflagget som har splitt og tunge
  • Flaggets lengde skal være 1/3 av lengden av flaggstangen når flaggstang står på bakke
  • Flagg som står vannrett, eller fra bygning skal være 1/2 av lengden av stangens lengde
  • Ved flaggheising skal man ikke heise to flagg på samme flaggstang
  • Dersom et flagg brukes til dekorasjon, skal det henge fritt, og ikke spikres eller kunne tråkkes på
  • Et ødelagt eller slitt flagg skal enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles fra hverandre
Flaggutkast nummer tre i frihetens farger, rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer og vedtatt av Stortinget i mai 1821. (Foto: Stortinget)

Flaggets proporsjoner:

Lengde: 6-1-2-1-12 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge.

Høyde: 6-1-2-1-6 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge

Flaggets farger skal være norsk rød (pantone 200) og norsk blå (pantone 281).

Ved dødsfall fires flagget til halv stang dødsdagen og bisettelsesdagen. Flagget heises først til topps og fires til «halv stang». Halv stang innebærer at flagget fires ned en tredel av stangens høyde, målt fra toppen av flagget.

Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Les meir om

Bli medlem du også!

Di støtte gir liv til lokalavisa vår.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Knappe 30 kr per veke
Teikna abonnement

Abonnementet blir fornya kvar 4. veke for kr 120 per månad. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.