I mai i år forslo regjeringen en kraftig økning i gebyrene for våpensøknader, et forslag som ville påført skyttere og jegere uforholdsmessig høye kostnader.

Dette møtte stor motstand, og Høyres Mari Holm Lønseth påpekte til regjeringen at:

«… forslaget innebærer en stor økning i gebyrer, som personer som driver med skyting og jakt fremover må betale. Forslagene fra regjeringen kan treffe blant annet frivilligheten hardt med økte kostnader, for eksempel unge som driver skyting som fritidsaktiviteter og klubbene som organiserer dette. Disse idrettslagene er også viktige for å sikre skytefasiliteter for eksempel for Forsvaret og Politiet. Det frivillige skyttervesenet er blant aktørene som er viktige for norsk beredskap. I forbindelse med behandlingen av Prop 115 L (2023-2024) var det viktig for Høyre å slå fast at økt digitalisering skulle føre til bedre effektivitet og at gebyrene skulle holdes så lave som mulig.»

Etter kritikk fra blant annet Høyre måtte regjeringen trekke forslaget.

Det er derfor både overraskende og kritikkverdig at regjeringen allerede nå, mindre enn et halvt år senere, i statsbudsjettet for 2027, fremmer de samme gebyrøkningen på nytt.

Ikke bare velger regjeringen å innføre uforholdsmessig høye gebyrer, som må betales av vanlige folk. Men et flertall på Stortinget har allerede gitt tydelige signaler, og da må vi kunne forventes at regjeringen respekterer disse, ikke legge opp til en omkamp ved første anledning.

Det er verken ansvarlig politikk, eller noe som skaper tillit til politikere.

Både enkeltpersoner og frivillige organisasjoner må kunne forvente forutsigbare rammer, og det må være mulig å drive med jakt og skytesport i Norge uten å måtte frykte for urimelige gebyrsjokk fra staten.

Én ting hadde vært å indeksregulere gebyrene på vanlig måte. Men å øke enkelte av gebyrene med flere hundre prosent, slik regjeringen nå legger opp til, fremstår som helt urimelig.

For noe av det regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 er å øke gebyret for en ordinær våpensøknad fra 1495 kroner til 2630 kroner. Det er en økning på 76 prosent.

For personer som allerede eier våpen, øker gebyret ved ny søknad fra 745 kroner til 2630 kroner, en økning på 253 prosent.

Et europeisk våpenpass foreslås økt med 238 prosent, fra 375 kroner til 1270 kroner. Og dersom man ønsker å låne våpen, som gjerne er typisk for unge eller nye jegere/skyttere så økes gebyret fra 248 kroner til 1070 kroner, en økning på hele 330 prosent.

Ifølge SSB er det over 550.000 regisserte jegere i Norge, og litt under 100.000 av disse er kvinner.

Dette er ikke små justeringer som treffer en liten gruppe, men kraftige kostnadsøkninger som vil ramme helt vanlige folk i hele landet.

På toppen av de foreslåtte gebyr økningene har regjeringen i tillegg valgt å kutte 70 millioner kroner i støtten til studieforbundene og den frivillige voksenopplæring. Dette treffer frivilligheten hardt.

Norges Jeger og Fiskeforbund opplyser at de på bakgrunn av støtten fra studieforbundene i 2025 kunne holde over 800 kurs med rundt 12.000 deltakere.

Når regjeringen nå både øker kostnadene for utøverne og samtidig kutter i støtten til opplæring og aktivitet, så rammer det frivilligheten fra to kanter.

Dette treffer spesielt kommuner som Bjørnafjorden, hvor vi har en sterk frivillighet, en kompetent og god jegerstand, en aktiv viltforvaltning og et skyttervesen som presterer på nasjonalt toppnivå.

Regjeringen viser til selvkostprinsippet og behovet for å dekke politiets utgifter til forvaltningen av våpensøknader som argumentasjon for å øke gebyrene.

Dette er den samme argumentasjon som de benyttet før sommeren.

Det må være lov å stille spørsmål ved beregningene som ligger til grunn her. For som Høyre har påpekt så er hele formålet med digitalisering av offentlige tjenester, å gjøre dem billigere og mer mer effektive. Ikke en anledning til å sende høyere regninger til innbyggerne.

Selvkostprinsippet bygger på prinsippet om at det offentlige ikke skal kunne kreve inn mer i gebyr enn det det koster å utføre selve tjenesten. Ikke finansiere utviklingen av nye tjenester, men selve driften av tjenesten.

Dermed er det heller det mer rimelig å forvente at når søknadsbehandlingen digitaliseres og automatiseres, så vil denne effektiviseringen gir lavere kostnader over tid, ikke det motsatte.

Her i Bjørnafjorden har vi sterke jakt tradisjoner, flinke skyttere og en fantastisk frivillighet.

Det må vi verne om, uansett hva regjeringen og Arbeiderpartiet måtte mene. Statsbudsjettet er heldigvis ennå ikke vedtatt, så det nå vi må gi beskjed om at jegere, skyttere og frivillige organisasjoner fortjener stabile og rimelige rammevilkår, ikke nye gebyrsjokk fra regjeringen.

Vi i Høyre står fremdeles fast med det samme standpunktet som vi hadde før sommeren. Men det er ikke Høyre som sitter ved forhandlingsbordet med Arbeiderpartiet, det er det Senterpartiet, SV, Rødt og MDG som gjør.

Og politikken er utformet slik at lokalforeninger ikke er adskilt fra, eller uten mulighet til å påvirke sine respektive nasjonale partiorganisasjoner.

Thomas Nyløkken
Lokallagsleder, Bjørnafjorden Høgre