Eldre, hjelpetrengende og velferdsteknologi

I vårt samfunn blir vi stadig eldre, og flere bor hjemme i eget hus eller leilighet. Dette er flott og er en ønsket politikk.

Vestland Senior Høgre ser betydningen av at velferdsteknologiske løsninger utvikles videre til å bli et stadig viktigere verktøy for å bedre hjelpetilbudet og for at dette skal bli et meningsfullt tilbud for de som trenger dette, samt for pårørende.

Dette vil bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, meningsfull tilværelse, økt mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, - slik reformen «Leve hele livet» forutsetter at omsorgsarbeidet i kommunene skal være, uansett hvor i landet man bor.

Dette styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen også for de som måtte ha sykdom eller sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Svært mange eldre er motivert til å lære seg å bruke PC/datamaskin og digitale tjenester. Mange ønsker hjelp i form av kurs og veiledning til å heve sitt digitale mestringsnivå. Likevel opplever flere at det er vanskelig å henge med i den digitale utviklingen.

Offentlige helsetjenester og fastlegeordningen benytter f.eks. i betydelig grad digital kommunikasjon også i kommunikasjon med brukerne.

Dette gir enkelte mennesker store problemer.

Og de 116 000 personene som venter på eller vil bytte fastlege, må kunne mestre det digitale for å følge med.

Kun å kreve at hjelpetrengende skal skjerpe seg, stigmatiserer i stedet for å stimulere, og er ikke veien å gå. Brukertilpasset opplæring, støtte og tilgjengelighet som følge av bruk av brukerpaneler bestående av både hjelpetrengende og pårørende er en forutsetning.

Da blir det overkommelig å mestre digitalisering og oppgaver for de fleste.

Vestland Senior Høgre vil:

• at det i kommunene legges til rette for flere kurs og økt veiledning for å heve det digitale mestringsnivåer blant eldre.
• at fylkeskommunale kollektivselskaper oppretter brukerutvalg med eldre, hjelpetrengende og pårørende for bl.a. betalingsordninger, tilkomst og service, og må være universelt utformet. Betalingsordningene må tilpasses både bankkort og kontanter for både enkeltreiser og reiseabonnement. Info.skjermer/høyttalere underveis, neste stopp, etc. må være synlige/hørbare for alle.
• at man tar i bruk nye og utradisjonelle løsninger for bestillinger og betaling for rutetilbud og som kan være tjenlige for eldre og uføre, også i distriktene. Rutetabeller må være tilgjengelig i "papirformat" både på transportmidlene, ved holdeplasser og sentrale stasjoner.
• at alle offentlige og statlige tjenester må ha en alternativ kommunikasjonsform til en digital løsning, som sikrer alle en trygg og brukervennlig kommunikasjon.
• at kommunens hjemmehjelpere, hjemmesykepleiere og frivillige får tilpasset kompetanse, opplæring og kursing slik at de mestrer den rivende utviklingen innen digital teknologi på en slik måte at de skal kunne være brukernes beste hjelpere. Dette er en viktig forutsetning for at eldre skal møtes med respekt og kunne mestre den digitale utviklingen.

Roald Stigum Olsen
Leder, Vestland Senior Høgre