Naturens rop

I 30 år har budskapet vært det samme. Det er på tide å lytte.

Mai-Britt Lundervold, styremedlem i MDG Bjørnafjorden. (Foto: Privat)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøytorsdag 09. sep. 2021 08:06

I 30 år har budskapet fra FNs klimapanel vært det samme. Urfolket har ropt det lenge, «ta vare på skogene, drikkevannet, livet i havet, våre medskapninger!»

Vi ville ikke lytte.

Fremdeles er det mange som ikke vil høre, og velger å se bort, til tross for det som vitenskapen og uavhengige internasjonale forskningsrapporter viser.

I rapportene fra FNs internasjonale naturpanel og FNs klimapanel (IPCC) fra 2019, kommer det blant annet frem at over en million av jordas åtte millioner arter er utrydningstruet.

I Norge er over 2000 arter utrydningstruet.

Blant de viktigste årsakene til dette er arealendringer. 83 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet, og dermed også mye karbonlagring. Vi er på god vei til å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Rapport fra FN i 2020 viser at Norge ikke har nådd et eneste av de 20 naturmålene som verdens land satte for 2020. De langsiktige målene for 2030 og 2050 vil kreve store drastiske endringer i hvordan vi utnytter kloden vår.

Den siste rapporten fra IPCC som nå kom ut i august 2021, viser det som de foregående rapportene sier, men at klimaendringene bare blir mer intense og går raskere fremover.

Rapporten er skrevet av 234 forskere fra 66 land.

Klimaendringene vil føre til mer tørke, ekstrem varme, skogbranner og ekstreme nedbørsmengder ifølge rapportene. Disse tegnene ser vi allerede nå.

Vi har sett flere skogbranner rundt om i verden den siste tiden, og forferdelige flomkatastrofer i Tyskland. Bønder i Norge står nå frem i media og er oppriktig bekymret for utviklingen som skjer. Knusktørt gress og tomme bekker gjør at sauene kommer ned fra fjellet i rekordfart.

Leder for varslingstjenesten i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Herve Thierry Colleuille, melder til NRK- Vestland at grunnvannstanden flere steder aldri har vært så lavt siden de startet målingene for mer enn 20 år siden. Han sier videre at mange private brønner er tomme, og flere risikerer å miste vannforsyningen om tørken fortsetter.

FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har meldt kode rødt for planeten, og anmoder oss om å slutte å lete etter mer olje.

Forskere sier at vi allerede har tatt opp nok olje som varer til år 2070, sannsynligvis lenger. Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at de ikke har behov for mer olje.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det eneste partiet som setter foten ned for videre oljeletinger. Det gjør dessverre ikke de andre miljøvennlige partiene, og kan derfor ikke garantere at de i et regjeringssamarbeid med andre partier, ikke vil være med på å åpne opp for nye oljefelt.

For MDG er natur, miljø- og klima førsteprioritet. Men også det å utjevne forskjeller, kjempe mot fattigdom, god dyrevelferd, investeringsstøtte til bønder, internasjonalt samarbeid som EØS-avtalen og Nato, er viktige saker for MDG.

Vi har en plan, et veikart for en langsiktig og planmessig utfasing av oljen innen 2035.

Og en trygg omstilling ut av oljealderen, med fokus på fremtidsrettede arbeidsplasser innen fornybar industri og næringsliv.

Hvis vi ser på jorden som en helhet, er det nå en kraftig ubalanse og en stor svikt i selve hjertet av kloden, vår dyrebare klima- og natur. Da er det viktig å prioritere førstehjelp akkurat her.

Det er på tide å lytte til naturens rop om hjelp. Det betyr at vi må handle, sette foten ned for nye oljeletinger i sårbare naturområder, redusere forbruket vårt, fortsette å utvikle fornybare ressurser, ta vare på matjorden, verne uberørt natur, og beskytte utrydningstruede dyrearter.

Ved å gi din stemme til MDG kan du sikre flere grønne representanter inn på Stortinget som kan hjelpe til med den grønne omstillingen og en slagkraftig klimapolitikk, for mennesker, dyr og natur.

Godt valg!

Mai-Britt Lundervold
Styremedlem, Miljøpartiet De Grønne, Bjørnafjorden

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Bli medlem du også!

Di støtte gir liv til lokalavisa vår.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Sommartilbod frå 5 kr
Få sommartilbodet

Abonnementet blir fornya kvar måned. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.