Vi lever i en tidsalder hvor vi ruller fra den ene samfunnskrisen til den andre. Vi gikk fra pandemien til krig i Europa, som har hatt en stor påvirkning på energi- og råvarepriser.
Vi vet også at den neste samfunnsutfordringen banker på døren: Eldrebølgen. Om bare 20 år er vi dobbelt så mange eldre over 80 som i dag. Det krever planlegging for fremtiden.
Økte renter, uro i verden, inflasjon, eldrebølge - alle dette har en stor påvirkning på vår egen økonomiske situasjon. Det rammer nasjonalt, det rammer lokalt, og det rammer folks lommebok.
Som følge av disse samfunnskrisene har inflasjonen økt betraktelig, og selv om dette også reduserer verdien av gjelden, betyr de medfølgende økende renter at vi bruke større andel av våre inntekter for å betjene våre lån. Det påvirker oss hver eneste dag når vi står i butikken, hvor matprisene galopperer.
Det samme gjelder norske kommuner.
Kommuner med høy gjeld har mindre handlingsrom til å reagere på samfunnskriser. Bjørnafjorden kommune er midt oppe i denne situasjonen. Som jeg påpekte i leserbrevet den 5. september, er vi blant kommunene med høyest lånegjeld per innbygger. Samtidig ble veksten i lånegjeld ikke gjenspeilet med tilsvarende vekst i inntekter.
Dette skjedde i en periode hvor den «sterke koalisjonen» satte skikkelig «fart» i kommunen.
Det er farten som har ledet oss dit vi er nå.
Presisering etter leserbrev fra 5. september
Terje Søviknes kontaktet meg for å påpeke en mulig feil i mitt siste leserbrev.
Med unntak av noen få år, har kommunen rapportert et positivt netto driftsresultat. Dette driftsresultat representerer overskuddet fra årets drift etter at netto finansutgifter er trukket fra.
Feilen dreier seg om tolkningen av ett av nøkkeltallene i mitt leserbrev fra 5. september, nemlig «årets merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter».
Dette nøkkeltallet er sammensatt og består av netto driftsresultat, avsetninger og bruk av tidligere avsetninger.
Et merforbruk i driftsregnskapet viser til et underskudd som antyder at kommunen er, eller kan være på vei mot, en økonomisk ubalanse.
Jeg tok informasjonen fra Søviknes til etterretning og gikk gjennom flere årsrapporter fra forskjellige kommuner for å se etter tallene, og ser jeg har blitt misledet av nøkkeltallet fra SSB, at et positivt tall i en tabell som sier merforbruk faktisk betyr et mindre forbruk. Dette viser seg at nøkkeltallet ikke kan tolkes slik det ble presentert.
Søviknes har rettmessig påpekt på feilen, og jeg ønsker å gi ham rett.
Hva nå, Bjørnafjorden?
Hovedbudskapet fra mitt tidligere leserbrev står seg til tross. De andre nøkkeltallene viser fortsatt at en sterk koalisjon ikke er entydig med gode økonomiske beslutninger. Selv om Os har hatt positivt driftsresultat, altså mer inntekter enn utgifter, kan man også stille spørsmål ved hvor kapitalinnhentingen kommer fra.
Var salget av BKK-aksjer en quick fix? Hadde ikke kommunen tjent mer på å beholde disse eierandelene i dag?
De øvrige eksempler som OHARA, bølgebrytere, baldakiner, kulturhus og alt annet som har kommet til de siste 25 år kan vise til at vi bor i en kommune som er overdimensjonert i forhold til befolkningen som i dag skal finansiere det.
I Bergen er avgiften på avløpstjeneste 3000 pr år, i Bjørnafjorden er samme avgift 9000.
En skatt er en skatt, uansett hva den heter og vi mener den totale belastningen på innbyggerne nå er i øverste sjikt. Det blir derfor behov for en særlig nøktern økonomisk styring fremover og «full fart» er sannsynligvis ikke rett oppskrift.
Vi må sammen bestemme om vi ønsker et kommunestyre som skal få «farten» enda opp en gang, eller et kommunestyre som kan tenke i nye baner. For det er én ting vi skal, og vi skal ta Bjørnafjorden fremover. Det er derfor vi skal bruke stemmen vår.
En klok mann sa meg en gang at nesten ingen virkelig forstår innholdet i et kommuneregnskap. Mannen var lege og han sa også at noen ganger er det medisinen selv som gir smerter og bivirkninger.
Bjørnafjorden trenger et godt regnskap og en god medisin.
Dette ønsker vi å bidra med i kommende periode.
Lykke til med valget!
Bram Timmermans
8. kandidat Venstre
