Ved barnehageforliket i 2003 var det tverrpolitisk enighet om at private barnehager økonomisk skal likebehandles med kommunale barnehager.
Barn i barnehage er like mye verdt uavhengig av hvilken logo barnehagen har på døren. De ansatte i barnehagene bør ha likeverdige lønns- og pensjonsvilkår uavhengig av hvem som eier barnehagene.
Prinsippet om likebehandling har vært ett av de viktigste grunnlagene for en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne tid.
Private barnehager står i dag for halve barnehagesektoren og kan vise til minst like høy kvalitet, konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår, lavere sykefravær og litt mer fornøyde foreldre, sammenlignet med kommunale barnehager.
Dette til tross for at «likebehandlingen» i dag innebærer at private barnehager får litt over 90 kroner for hver 100-lapp som kommunene har i kostnader til egne barnehager.
I et innlegg i Midtsiden tar Jo Rune Ugulen Kristiansen og Øyvind Straumsnes i Bjørnafjorden Ap til orde for en ytterligere forskjellsbehandling av barn og ansatte i sektoren.
Stort annerledes kan det ikke tolkes når partiet er helt uenig i at private barnehager må likebehandles med kommunale barnehager for å kunne innfri de samme kravene til kvalitet, lønn og pensjon.
«Dette har sjølvsagt ikkje noko å gjera med at dei private barnehagane ikkje skal levera god kvalitet, men det er ikkje det offentlege si oppgåve å stå for økonomien i dette», skriver de.
Det er nesten så en må gni seg i øynene for å tro det man leser.
For dette vitner om at Bjørnafjorden Ap må ha misforstått det aller meste om finansieringen av en av våre viktigste velferdstjenester.
Så la oss ta det helt fra grunnen av: Kommunale og private barnehager har i hovedsak bare to inntektskilder – offentlige overføringer og foreldrebetaling.
Foreldrebetalingen er regulert med nasjonal makspris og dekker oftest 15 prosent av kostnadene i barnehagene.
Resten dekkes av det offentlige: Til kommunale barnehager i form av bevilgninger over kommunenes budsjetter. Til private barnehager i form av et tilskudd per barn, som igjen bygger på hjemkommunens kostnad per barn i barnehage to år i forveien.
Bjørnafjorden Ap peker på arbeidsgiverne – ikke det offentlige – som dem som skal legge til rette for likebehandling av barn og ansatte.
Dette må bygge på en forestilling om at private barnehager har gjemt unna en eller annen utømmelig krukke av ressurser.
Vi vet at det skjer mye hverdagsmagi i våre medlemsbarnehager landet rundt.
Men trylle kan de ikke.
Jørn-Tommy Schjelderup
administrerende direktør
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
