E39 Hordfast | 18. sep. 2023

E39-utgraving er ferdig: Eldste funn var på Lepsøy

Sidan mars 2021 har dei greve seg nordover frå Stord til Os.

E39-utgraving er ferdig: Eldste funn var på Lepsøy
Spissen på boren kan ha vore laga til av ein flintstein som ser slik ut som den til høgre. Boren vart nytta til å utvinne tømmer til hus og båtar for 6000-7000 år sidan. (Foto: Vestland fylkeskommune)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøymandag 18. sep. 2023 15:11

I mars 2021 starta dei arkeologiske utgravingane på den komande Hordfast-traseen E39 Stord-Os.

No er den avslutta, og Vestland fylkeskommune har kome med ei oppsummering.

– Dette er den største arkeologiske registreringsprosjekt vi nokon gong har gjort i Hordaland, Sogn og Fjordane og i Vestland. Dette er veldig stort, og vi er bortskjemte med gode funn. Vi har fått mykje å tenke på og jobbe med, seier arkeolog Øystein Skår ifølgje vestlandfylke.no.

Feltleiar Louise Bjerre Petersen og prosjektleiar Øystein Skår frå Vestland fylkeskommune viste ferske funn på Kobbavågen. (Foto: Kjetil Vasby Bruarøy)
Les ògArkeologar har gjort fleire funn i Kobbavågen

Totalt har 13 feltarkeologar jobba med registreringane i dei tre kommunane Stord, Tysnes og Bjørnafjorden.

Det er gjort 206 funn.

– Vi visste at vi ville finne gamle buplassar i dette området, men ikkje at det ville bli så mange. Det er heilt overveldande. Dei fleste er i Tysnes, om lag 150, 26 her i Bjørnafjorden og 30 på Stord.

  • Den yngste buplassen på utgravingane fann arkeologane på Stord, ein gard som truleg vart lagt aude etter Svartedauden i 1349.
  • Den eldste fann dei på tampen, på Lepsøy, og kan vera inntil 10.000 år gamal. På steinalderbuplassen på Lepsøy, der arkeologane fann sju flintsteinar, er det også spor etter yngre busettingar.

– Vi kan ha funne spor etter dei første menneska i Vestland, seier Skår.

Steinalderbuplassen på Lepsøy ligg 25 meter over havet. Men for 10.000 år sidan låg den berre to meter over havflata. Då sto havet 23 meter høgare på denne staden.

Sånn var dei marine grensa i Os etter førre istid, for cirka 8500 år sidan. (Kart: NGU.no)
Les ògDå Storum var ei øy

– Her på Lepsøy, på denne plassen, var det heilt ideelt. Dei hadde ly for ver og vind og to gode båthamner med eit buområde som var 30-40 meter breitt mellom havet på begge sider av buplassen. Dermed kunne dei reise ut i båt, uavhengig av ver og vindretning. Ein storfamilie på kanskje 5-10 menneske kan ha budd her for 10 000 år sidan, fortel Skår.

Feltarbeidet er over for fylkesarkeologane. No held dei på å skriva fagrapport, og alle funna blir registrert i databasen «Askeladden» til Riksantikvaren.

– Alle funna er automatisk freda. Statens vegvesen må søke om dispensasjon frå kulturminnelova for å få frigitt dei av funna som ligg i den planlagde vegtraseen for E39 Stord-Os. Universitetsmuseet i Bergen vil i så fall utføre nødvendige utgravingar før bygging.

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Last ned Midtsiden-appen idag

No kan du følgja nyhende frå Os - rett i appen.

  • Gratis å lasta ned
  • Bli varsla straks noko skjer
  • Tilgjengeleg i App Store og Google Play Store
Last ned appen

For å få tilgang til alle sakene i appen må du vera abonnent.