Bedrifter står for over halvparten av forsøplingen

50 900 km med strandlinje er ryddet for søppel i Norge. Det tilsvarer mer enn distansen rundt jorda ved ekvator. Tallene viser at det folk har ryddet mest av er forsøpling fra næringsvirksomhet.

Mandag 6. februar lanserte Senter mot marin forsøpling (Marfo) den nasjonale ryddestatistikken for marin forsøpling.

Statistikken viser sammenslåtte tall fra det som er registrert av aktivitet i Marfos to ryddeverktøy. For første gang ser vi en samlet oversikt over innsatsen som er lagt ned i Norge for å rydde marin forsøpling.

– Jeg er dypt imponert over den formidable innsatsen frivillige og profesjonelle ryddere i Norge gjør for å redusere forsøplingen av miljøet. De skal vite at hver eneste plastbit de har plukket er fjernet fra naturen for alltid. Regjeringen jobber for å stanse plastforurensningen og sikre et rent hav- og kystmiljø. Titusenvis av ryddeaksjoner langs hele den norske kysten hjelper oss med dette, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Bjørnafjorden: Ryddet 1 tonn i 2022

På Senter mot marin forsøpling sine nettsider kan du se ryddestatestikken i hver kommune.

I Bjørnafjorden kommune ble det ryddet 168 personer over 1 tonn marint søppel i 2022.

I følge nettsiden har det siden 2015 blitt ryddet 3.565 kg marint søppel langs strandlinjen i kommunen.

Ut av de 3.565 kiloene ble det ryddet 1.192 kilo bare i 2022.

Les ògStrandryddeveka: 270 deltakarar - men framleis ledige område

Den nasjonale ryddestatistikken for marin forsøpling viser at fra 2015-2022 har dette skjedd:

• Det er ryddet 50 900 km i Norge. Det tilsvarer halvparten av Norges kystlinje inkludert alle øyer. Vi har faktisk ryddet oss over en gang rundt jorda (omkrets ekvator 40 075 km).
• Over 32 000 ryddeaksjoner er gjennomført.
• 11 623 tonn forsøpling er ryddet.
• En halv million deltagere er mobilisert til ryddeaksjoner i Norge.

Står for over halvparten av forsøplingen

14,7 prosent av alle ryddeaksjoner siden 2020 har registrert hva slags søppel som er ryddet. Disse viser at det er industri og næring sammen med fiskeri og havbruk som står for betydelig mengder forsøplingen langs kysten i antall. Det er spesielt plastpellets, sprengkabler, armeringsfiber og tau det blir registrert mye av.

– Over 2 400 aksjonene har gjort jobben med å registrere og de viser en tendens vi må ta på alvor. Næringsvirksomhet står for en stor andel av forsøplingen som er ryddet, sier direktør i Ann-Helen Ernstsen i Senter mot marin forsøpling.

Den nasjonale ryddestatistikken viser at enkeltaksjoner kan gi store utslag hvis aksjonen har som mål å rydde én type forsøpling. Et eksempel er en gjennomført aksjon med over en million registrerte plastpellets, som gir stort utslag i kilden industri og næring. For å gi et mer representativt bilde av forsøpling er fylket hvor denne aksjonen er registrert utelatt i følgende beregning som viser at dette er fordelingen mellom kildene nasjonalt:

• Industri og næring 38 prosent
• Fiskeri og havbruk 22 prosent
• Personlig forbruk 27 prosent
• Annet 9 prosent
• Hygiene og sanitærartikler 3 prosent

Sammen utgjør de to næringsdominerte kategoriene 60 prosent av forsøplingen som er registrert.

– Jeg vil utfordre næringslivet til å øke innsatsen mot plastforurensning. Handelens Miljøfond gjør mye, men andre deler av næringslivet bør komme sterkere på banen, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Viktig informasjon

Data fra ryddeaktivitetene i Norge gir innsikt om kilder til plastforurensingen. De kan blant annet si oss hvor det er viktig å rydde fremover og hvilke tiltak som vil virke mest effektivt for å stoppe ny forsøpling. Dataene bekrefter også at plastavfall utgjør det meste av den marine forsøplingen, og er det største problemet.

– Plastforurensningen må angripes fra to kanter; vi må stoppe ny forurensning, og vi må rydde opp det som allerede er sluppet ut. Rydderne bidrar til begge deler. De fjerner tonnevis med plast fra naturen samtidig som de registrerer det de finner. Denne kunnskapen er nyttig fordi den informerer beslutninger – både de lokale, de nasjonale og de internasjonale, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Den nasjonale ryddestatistikken

Den nye statistikksiden viser ryddetall fra 2015 og frem til i dag. Dette finner du i statistikken:

• Ryddet avfall
• Ryddet kystlinje
• Antall ryddere
• Antall ryddeaksjoner
• Hva som er ryddet (siden 2020)
• Kilder til forsøplingen (siden 2020)

Det er mulig å velge geografisk område (hele landet, fylker, kommuner) og årstall. Du kan også sammenligne eller slå sammen tall for valgte områder.

Statistikken viser utviklingen av ryddingen i Norge og aktiviteten som har pågått gjennom flere år. Hold Norge Rent startet arbeidet med registrering av frivilliges ryddeaktivitet, som ble videreført da Rydde ble lansert i 2020.

Nå er nøkkeldataen fra Hold Norge Rents registreringer og det frivillige og profesjonelle ryddere har registrert siden 2020 sammenstilt i Marfos nasjonale ryddestatistikk.

Hver dag kan det komme inn ny data fra det frivillige registrerer i Rydde og det de som jobber med marin forsøpling registrerer i Rent hav.

Datagrunnlaget for nasjonale ryddedata er folkeforskningsdata.

Folkeforskning er en metode som brukes bredt i ulike prosjekter og initiativer, fordi det eren effektiv måte å få inn store mengder data fra et stort geografisk område.

Statistikken er tilgjengelig på marfo.no/statistikk fra mandag 6. februar 2023.