26 år og ufør. Hvor bærekraftig er det?

26 år og 2,5 år i yrket var nå litt tidlig tenker du. Litt for tidlig til å måtte slutte i jobben jeg brenner for.

(Illustrasjon: Forfattar av innlegget, Ada Østrem)
Kjetil Vasby Bruarøy
Kjetil Vasby Bruarøytorsdag 18. nov. 2021 07:45

Drømmejobben, og som HVL sier, får jeg rom til å bruke hele meg.

Du som politiker kan jo prøve det ut selv? Da er du faktisk nødt til å bruke hele deg, helt til du ikke har mer å gi, verken på jobb eller privat, og til slutt må du spørre deg selv om det er verdt det.

Det er ingen som forteller deg at du tar fem års utdannelse som du ikke får bruk for i praksis.

Det er heller ingen som sier at det eneste du trenger å huske fra studiet er «Learning by doing-prinsippet». Du bør også stikke innom psykologistudiet, vaktmester-studiet, sykepleien, fysio- og ergoterapien, bare sånn for å være litt bedre forberedt, være på den sikre siden.

Du vil få flere råd om å ikke ta på deg roller som du ikke har kompetanse i. Du er nødt til å godta det som ikke fungerer, og du kan egentlig bare drite i all statistikk og siste skrik fra lærere som forteller om økt skolefravær og utbrenthet.

Ingen har glemt at du har laget noe helt genialt; Kunnskapsløftet 2020.

Det som på papiret har som mål om å treffe hver enkelt elev der de er, i den tiden vi lever i, her og nå. All undervisning du utøver skal bunne i tre områder som vil være avgjørende for å danne og utdanne de som på sikt skal ta over jobben din.

Du vil oppdage et tempo som ikke ligner grisen, og du kan ikke lenger gjemme deg.

Du må ut i felt og ta skuddene når de kommer, og det eneste skjoldet du har er deg selv. Når du underviser og desperat prøver å lære elevene dine om utholdenhet, vil de fortelle deg at det er kjedelig og at TikTok er mer lærerikt. Til en viss grad må du innse at de har rett.

Bare glem de arbeidstimene du har til planlegging av inspirerende undervisningsopplegg som skal matche ditt geniale påfunn. De dyrebare timene dine forsvinner, da du mest sannsynlig har en elev eller 30 å følge opp, eller en vikartime du må steppe inn i.

Det du ikke er klar over, er at det verken finnes overtidsbetaling eller fleksitid.

Så de arbeidstimene du må bruke på kveldstid, vil ikke gi deg en dyrere bil. Du vil kanskje betrygge deg med at du snart har ferie, men det du glemmer er at den jobben du skulle ha gjort i de dyrebare arbeidstimene dine ikke gjør seg av seg selv.

Du får kanskje tid til å stikke innom det første kapittelet i læreplanen, og kapittel to og tre rekker du kanskje innom i ferien din. Du vil se at ansvaret er for stort og at arbeidsoppgavene må fordeles. Du vil merke at det ikke holder å sette nyutdannede lærere i kontaktlærerstillinger, eller å sette lærere til fag de ikke har utdannet seg til.

Du vil også merke at det ikke holder med én helsesykepleier på 450 elever og evig kø til både PPT, BUP og barnevern. Du vil oppleve et uforsvarlig stort press, og dessverre oppdager du at mye ser fint ut på papiret.

Opp til flere ganger vil du klø deg i hodet og undre over hvorfor du gidder. Det får du svaret på når elever og kollegaer får deg til å smile hver dag. Du vil til og med smile når du får ekstraoppgaver fra ledelsen, som du egentlig har lyst til å sende i retur.

Du vil også smile når kommunen bruker halve planleggingsdagen din på direkte opplesning av en powerpoint. Til slutt går gliset rundt fordi du ikke vet om du skal le eller gråte over regnestykket, der arbeidsmengde og tidsbruk ikke går opp.

Det er smilet og ønsket om å være der for dine 30 elever, hver dag, hver time, i et helt yrkesliv, som holder deg gående.

De tallene du vanligvis opererer med før du fordeler pengesekken, vil du se at du ikke klarer å gi. På samme måte som i helsevesenet, kommer du ikke til å klare å rapportere alle avvik fordi du er for opptatt med å slukke branner ute i felt. De tallene som viser at det brenner blir ikke synlige, og du vet jo av erfaring at det virkelig må brenne før du omdisponerer pengene dine.

Til slutt vil du slå deg til ro med at du knapt har tid til å gå på do og spise din egen lunsj. Du vil også godta at jobben din er uoverkommelig, og at noen er nødt til å falle utenfor, da de som sitter med makten ikke hører på deg.

Du kommer til å trenge hjelp fra gjengen din, og kanskje kan du ta de med på en arbeidsuke eller fem? Bare for å se hvordan vikaren, læreren, fagarbeideren, rektoren, avdelingslederen, vaskepersonell, konsulenten, assistenten, kantine-arbeideren, rådgiveren og helsesykepleieren får systemet til å henge sammen.

Den fjerde statsmakt og Leo Ajkic blir sikkert gledelig med deg, og besøker deg i arbeidsuken din.

Mulig han også kan undersøke de nye egenskapene du har fått.

Du vil nemlig se at du blir ekspert på å se løsning før problem, fordi du blir tvunget til det. Denne universelle egenskapen er farlig god å ha i yrket ditt også.

Jeg håper at du og gjengen din som nå sitter på tronen, har innsett at det å gi 1 % lønnsøkning til ansatte i skolen er det samme som å pisse på bærebjelkene i samfunnet.

Mulig dere kan ta lærdom av min avdelingsleder og rektor, og se mennesket før penger? Det førte i hvert fall til at en 26 år gammel lærer ikke ble ufør likevel.

Hvis ikke vil bærebjelkene råtne, og da kan man virkelig diskutere ruspolitikk og overbelastning på både skolesystem og helsevesen.

Hvor bærekraftig er det?

Ada Østrem, lærar i Bjørnafjorden kommune

Spennande? Vil du ha ukas høgdepunkt i innboksen?

Les meir om

Bli medlem du også!

Di støtte gir liv til lokalavisa vår.

  • Tilgang til alt innhald
  • Utan bindingstid
  • Sommartilbod frå 5 kr
Få sommartilbodet

Abonnementet blir fornya kvar måned. Du kan seia opp kor tid du vil, og blir då ikkje belasta for neste periode.