I mål i Baker Lake

Bildeserie:

1 av 11

Onsdag 30. juni reiste osingane Bjørn Tore Eriksen og Erik Walden frå Os for å oppleva canadisk vilmark langs den 140 mil lange Thelon River. Målet var å padla 100 mil, frå Lynx Lake i vest til Baker Lake i aust.

Midtsiden.no har følgt turen, les òg:
• 100 mil med padleferie
• Fin flyt gjennom Canada
• Nesten halvvegs

Sjølve padleturen starta sundag 4. juli, onsdag 4. august var dei i mål.

I eit lesarbrev til Midtsiden.no fortel dei to om turen og sivilisasjonen dei kom fram til i Baker Lake:

Etter å ha "stresset" litt til å begynne med så har vi de siste to ukene hatt god kontroll på avstanden til Baker Lake - og vi har "kontrollert" inn de siste ca 20 milene.

Vi har lest at inuittene i Baker Lake bruker områdene rundt de store innsjønene (Beverly, Aberdeen og Shultz) som sine jaktområder, og det stemmer, Vi så gradvis mer spor etter mennesker og en dag hørte vi båter i det fjerne. Jo nærmere vi kom Baker Lake, jo flere båter så vi.

Langs breddene fant vi også mye søppel, noe av det er kjempegammelt, kanskje så gammelt som fra 1950 tallet, da hvite pelsjegere holdt til i området. Men vi så også mye av nyere dato - som inuittene har kastet fra seg. På den måten minner området mye om Finnmarksvidden - du kan være dagesvis fra mennesker - men plutselig finne et snøskuterbelte, en oljekanne eller en boks sardiner.

Vi har også brukt god tid til å kose oss på tur, og hatt noen hviledager.

En dag da vi lå i teltet hørte vi et helikopter som etterhvert landet 200m borte, på andre siden av elven. Ut hoppet noen turister som kastet sluk i cirka 30 minutter - håvet opp fisk, tok bilde av fangsten og slapp den uti igjen. Så fløy de videre. Kontrasten til vår opplevelse av den endeløse tundraen er åpenbar.

De siste to ukene har vært mye kjøligere - cirka 18 grader midt på dagen, rundt 5 om kvelden. Dette har ført til at vannteperaturen har variert mellom 8-12 grader - en ypperlig temperatur for fiske. Fisken er ekstremt bitevillig - fikk vi ikke fisk på de først 4-5 kastene var det bare til å skifte sluk, og så var fisken på kroken.

Den minste vi har fått er 1,5 kg og den største 6,5 kg. Vi har fått masse fisk over 5 kg.

Selv om vi de siste ukene har spist godt, så er det ikke til å legge skjul på at vi har spist lite i perioder, nå viste det seg at vi til slutt hadde endel mat igjen - men vi sparte på det vi hadde, vi tok ikke sjansen på at vi skulle få like mye fisk hele tiden.

Vi har regnet ut at vi i perioder har spist ca 1000 kcal daglig. Hvor mye vi har brukt? Det er vanskelig å si - men de første ukene hadde vi rundt 8 timer med padling hver dag, pluss mye annen aktivitet. Nå de siste ukene så har vi sjelden padlet mer en 4,5 t effektivt hver dag.

Kroppen har gradvis blitt vant til den daglige padlingen, og vi er kommet i veldig god form.

Resultatet er ihvertfall at jeg har gått ned 10 kg, og Erik er 11 kg lettere nå som turen er slutt.

Det er med blanda følelser at turen nå er over. Vi har opplevd urørt natur, vært tett på ville dyr og opplevd et fiske vi aldri før har vært i nærheten av. Vi er kommet i en slik god turmodus at vi uten problemer kunne vært en måned til på tur.

Det var dette vi ønsket å oppleve, å komme hjem uten å ha vært utsatt for noen uhell og skader. Der utstyret stort sett har fungert opptimalt. Med mange gode minner som det vil ta tid å ta innover seg.

Samtidig ser vi frem til å treffe de hjemme igjen. Vi savner dem, det er jo spesielt å være borte så lenge. Uten deres velvilje kunne vi aldri ha gjennomført denne turen.

Framme i Baker Lake oppdaget vi at her er det loven om tilbud og etterspørsel som gjelder.

Vi fikk det siste hotelrommet som var å oppdrive, det måtte vi betale 2800 natten for. Det hadde kanskje vært verd det om det hadde vært en fint hotell, men det var skittent, så vidt plass til to senger, vannskader i tak og vegger, og dusjen skiftet selv mellom iskaldt og glodhett vann - så vi var lykkelig da det viste seg at vi fikk biletter til Winnipeg neste dag - selv om de til slutt ble ca 7500 dyrere enn hva vi hadde fått opplyst på forhånd. (Kort tid til vi skulle dra og overvekt).

Baker Lake er som tatt ut at et National Geographic program. Veiene er rød grus/leire og "alle" har 4-hjulinger som de suser rundt på, unge som gamle.

Baker Lake er et lite samfunn, cirka 2000 innbyggere, uten veiforbindelse sørover. All mat, biler, bensin, oppvaskemaskiner, byggematerialer, og alt annet mennesker trenger, kommer på store lektere, eller det blir flydd inn. Da vi var der hadde akkurat sesongens andre lekter vært innom, så for første gang på et år var det ferskt kjøtt i butikken.

I disse nordligste byene i Canada er det i all hovedsak inuitter som lever.

De styrer seg selv, og har "privilegier" eller rettigheter som "hvite" eller de som ikke er urbefolkning ikke har. De kan for eksempel jakte og fiske hele året, så mye de vil. De har og noen egne skatteregler som blant annet fører til av at mange ikke jobber. Derfor er disse samfunnene "tørre", de selger ikke alkohol. Dette fordi at det ville ført til mye alkoholproblemer.

Helsevesen og tannhelse er det så som så med - gjennomsnitlig levealder er 10 år lavere en for de som bor lengre sør - og det vrimlet av unger. Fødselsraten i disse områdene er blant verdens høyeste, og fra det vi kunne se var det mange unge mødre.

Vi fikk og et glimt av at Canada er et moderne, organisert og effektivt samfunn. Som lærer ble jeg imponert over at den canadiske staten organiserer en ukes naturfags leirer over hele nord Canada. Det virket og som om disse leiren var populære - og jeg kom til å tenke på at jeg vet om mange skoleungdommer som meget lærvillige og undrende og mer enn gjerne hadde tatt imot et lignende tilbud i Os.

Nå har vi stabilt internett, så det blir mer enn den ukentlige samtalen på satellittelefon med de hjemme. Med Skype er det billig og bra frem til avreise fra Canada, avslutter Bjørn Tore og Erik, som nå skal ha en uke med storbyferie i Winnipeg.

- Det blir spennende å møte flere canadiere - de vi har møtt til nå har uten unntak vært utrolig hyggelige, inmøtekommende og opptatt av å høre om turen vår.